Annonse
Jeg finner meg ikke i at jeg som frivillig må ha på ansiktsbleie når jeg hjelper minoritetsspråklige med leksene. Her er fem grunner til å si nei. Varsel er sendt til Røde Kors.
Grunnlaget for denne protestbloggen er at Røde Kors, Oppegård har sendt meg en mail om en ny «rutine» som innføres: Der står det at alle på leksehjelpen heretter må bruke munnbind. Det finner jeg meg ikke i, noe jeg har meldt Røde Kors både lokalt og sentralt. Jeg har også bedt om lovhjemmelen og et grunnlag for den nye «rutinen.»
- Babbel: Disse guttene og jentene fra Syria, Afghanistan og Somalia skal lære seg norsk. Jeg må snakke tydelig for at de skal forstå hva jeg sier. Ofte leser de på munnen. De trenger å se munnen min og hvordan jeg former ordene og lydene. De trenger også kroppsspråk for å føle seg trygge, altså å se et smil. Med denne bleia i trynet vil de høre meg dårligere, bli mer utrygge, forstår mindre norsk og det jeg sier vil fremstå som rene babbelet. Og jeg vil ikke skjønne hva de sier under ansiktsbleia. De snakker dårlig norsk, og er vanskelige nok å forstå fra før, uten munnbind.
- Økt fremmedfrykt: Den nye «rutinen» vil slik jeg se det, bidra til økt fremmedfrykt. Mange er redde for våre nye landsmenn. De vet jo ikke at minoritetsspråklige i kommunen går på skole og er helt vanlige borgere, akkurat som deg og. meg. Ved å ta på meg munnbind på leksehjelpen, illustrerer jeg for dem at myten stemmer; jeg er redd: Det er som å si, omg, du har sikkert storfamilier hvor alle henger sammen og er smittet av viruset, det holder ikke at jeg holder en meter avstand, jeg må dekke munnen min og nesa mi også, for å beskytte meg mot deg.
- Overfører frykt: Ved at jeg tar på munnbind på leksehjelpen, bidrar jeg til å overføre frykten for viruset til uskyldige skolebarn. De som oppsøker hjelp der er fra 17 og oppover. Det er ikke god psykologi å bidra til å spre urettmessig angst og frykt i samfunnet. Faktisk synes jeg det blir etisk feil av meg som frivillig. Enda verre vil det være om jeg som frivillig må gi noen ordre om å bruke munnbind som ikke vil. Fra gammelt av ble slaver påtredd masker for å underkaste seg. Det kan gi et uheldig signal om at vi ikke er likeverdige.
- Forsøpling: Munnbind forsøpler naturen. Jeg kan faktisk ikke ta ansvar for at maskene ikke blir kastet hvor som helst etter bruk på leksehjelpen. Jeg underviser kun i norsk og samfunnsfag, ikke i naturvern. Og naturvern er det heller ingen som snakker om lenger. Jeg er redd for at hele gårdsplassen og området rundt blir forsøplet av munnbind, og det finner jeg betenkelig. Jeg kan derfor ikke være med å innføre denne nye «rutinen», når vi ikke har naturvernere ansatt som kan ta seg av den viktige biten.
- Overgrep mot personvernet: Den siste innvendingen min er den viktigste: Det er høyst tvilsomt om Smittevernloven gir hjemmel til å innføre munnbind-plikt. Inngrep som innføres skal være faglig vurdert, og det er ikke munnbind. FHI mener at det stort sett ikke virker. Jeg finner det betenkelig at Røde Kors, Oppegård da kan innføre dette som en «obligatorisk» rutine. Jeg opplever det som et overgrep mot meg som privatperson. Jeg har private rettigheter, menneskerettigheter, som brytes ved denne «rutinen.» Bruk gjerne ansiktsbleie og andre typer bleier selv, bare ikke tving dumheten på meg!
Etterspill: I etterkant av dette, ble hele tilbudet stanses. For andre mandag på rad, er det ingen som møtes på leksehjelpen i regi av Røde Kors, Oppegård. Er smittetrykket i kommunen virkelig så stort at vi ikke kan møtes? Er det virkelig sant at de nye reglene fra Røde Kors sentralt, gjør det umulig å arrangere leksehjelpen? Jeg ser ingen syke verken her eller andre steder og det er svært uklart for meg hva de nye reglene går ut på. Jeg venter i spenning på svar fra Røde Kors. I mellomtiden venter brukere av leksehjelpen på Kolbotn på at tilbudet gjenopprettes slik det var. Her er noen bilder tatt for et år siden.
