Annonse
Et år etter det grusomme trippeldrapet i Nes, snakker mor og bestemor Bente Nordli ut: – Jeg elsker dere. Unnskyld, jeg klarte ikke å beskytte dere, sa hun under minnegudstjenesten.
Foto: Screenshot fra avisen Glåmdalen
Jeg klarte ikke å beskytte dere.
Det ligger mye i erkjennelsen til Bente Nordli. For et år siden mistet hun døtrene Victoria Nordli (24), Katrine Nordli (30) og sitt eneste barnebarn Emily Nordli Andresen (11 måneder) på bestialsk vis.
Mannen hun hadde levd med i en årrekke, skjøt begge de felles døtrene, barnebarnet og seg selv. Deretter tente han på huset, som var Bente Nordlis barndomshjem.
Var på jobb da hun fikk beskjed om at huset brant
I følge en slektning/nabo som kontaktet Helsetine på sms i fjor sommer, var Bente på jobb da hun fikk telefon om at huset hennes brant. Grunnen til at naboen/slektningen som valgte å være anonym, kontaktet Helsetine, var for å melde om faktafeil i en artikkel Helsetine skrev om trippeldrapet i Skogbygda. Denne artikkelen ble skrevet etter at jeg deltok på en samling for journalister i Akershus. Lokalvaisen Raumnes hadde der et foredrag hvor de fortalte hvordan de gikk frem for å dekke det fryktelige trippeldrapet i sitt nærmiljø. Det var gripende, og jeg skrev en egen artikkel, ikke minst som honnør til de flinke journalistene i Raumnes. Samtidig ville jeg gjerne komme med noe nytt og skrev det jeg var blitt fortalt: Da skjedde det en misforståelse. Steinar Korsnes ble under seminaret og også i pressen kalt «Bentes tidligere samboer.» Samtidig ble det snakket om «samboeren.» Det kunne tyde på at min kilde hadde rett i at det var skjedd et samlivsbrudd og at Bente hadde en ny venn eller samboer. Her tok jeg feil.
Usanne rykter i trippeldrap-saken
Naboen var sint på meg. Hun skrev at ryktene om samlivsbrudd var usanne og at Bente var på jobb som vanlig den fatale dagen. Naboen meldte videre at Bente var på graven hver dag og at hun heldigvis har en bror. Naboen ba meg finne meg en ny hobby. Hun skrev også at jeg gjorde det ikke lett for Bente og krevde at jeg gjorde rettelser umiddelbart.
Min intensjon var å skrive en aktuell sak om trippeldrapet. Jeg var opptatt av å få med nye momenter som kunne være med å forklare udåden. Det siste jeg ville var selvsagt å gjøre det enda vanskeligere for Bente. Jeg var på ferie i utlandet med dårlig nettverk da meldingene kom. Jeg endret artikkelen så fort jeg kunne og sendte varme tanker til familie og pårørende gjennom naboen/slektningen. De gjentas her. Jeg beklager gjerne til Bente også at det ble feil: Når ingen vil uttale seg og man støtter seg på andres utsagn, kan det i blant gå galt. Det ser vi gjentatte ganger i pressen, at publikasjoner, feks Se og Hør og NRK beklager feil.
Hissige sjefer i Raumnes
Lokalavisen Raumnes meldte om den samme faktafeilen. Etter at jeg rettet den, ba redaksjonssjefen om flere rettelser. Hun likte ikke tittelen, det var vanskelig for dem at jeg hadde brukt etternavnet til Bente (det hadde jeg ikke, men jeg bruker det i denne saken fordi hun selv sto frem med fullt navn i minnestunden. ) Det var andre ting også. «Det var deres sak jeg hadde tatt.» Hun skrev til og med at det var best jeg slettet den nye artikkelen også. Det var MIN artikkel og mine bilder og saken var hyperaktuell over hele verden. De kan ikke kneble en uavhengig blogger/frilansjournalist Men jeg strakk meg langt for å få redaksjonen fornøyd og utførte flere rettelser enn jeg strengt sagt trengte. Å slette den nye versjonen, som Raumnes-sjefen også ønsket, var uaktuelt. Jeg kontaktet lederen for NJ frilans om saken og han sa at jeg har en soleklar rett og plikt til å skrive om viktige hendelser som denne. Her hadde jeg også opptrådt riktig ved å beklage en faktafeil og rette feilen raskt.
Den endrede versjonen, kan du lese her.
Skogbygda fortsatt i sorg etter trippeldrapet der bestefar drepte døtre og barnebarn i Nes; forteller om de dramatiske dagene
Jeg har også tidligere interessert meg for familiedrap og drap/vold i nære relasjoner og fulgt disse tett på mitt nettsted Helsetine.
Viktigere enn debatt om bloggsaken, er den fryktelige tragedien som rammet Bente og hennes familie.
«Det var en helt vanlig janurdag. Tirsdag 23. janaur 2024. På sekunder var Bentes liv smadret.»
Hvordan beskytter du barna dine mot en drapsmann?
Hvordan beskytter man barn og barnebarn mot en så grusom skjebne? Det er ikke mulig å vite at en mann du har delt livet med, er i stand til å gjøre noe så grusomt. At hjemmet ditt som du ser på som det tryggeste stedet å oppholde seg, viser seg å være det farligste. Mange kvinner har opplevd det før Bente. De har blitt drept av sjalu ektemenn hjemme i eget hjem. Noen av dem har også tatt med seg barna i døden.
Kan tolkes som sjalusi og hevn
Her var det annerledes. Steinar tok barna og barnebarnet, men sparte mor til barna. Det kan være lett å tolke det som sjalusi og hevn. Men vi vet ikke. Steinar Korslund tok med seg sannheten i graven.
Politiet har henlagt saken uten å finne noen klar grunn for drapene. Det er ikke godt nok, men det er slik det er.
Det er naturlig å stille spørsmål og lete etter svar når så tragiske hendelser skjer. Vi kan ikke la være å lure: Hva gjorde Steinar Korslund til drapsmann?
Ingen grunn god nok til å drepe barn og barnebarn
Uansett hvordan forholdet mellom Steinar og Bente var – uansett grunn: Det finnes ikke noen unnskyldning i verden for å drepe egne barn og barnebarn. Det samme har Bente Nordli selv på i mediene. At ingen grunn hadde vært god nok.
Bente kunne ikke beskytte døtrene og barnebarnet mot dette ufattelige. Hun er offer i saken og helt uskyldig.
På en helt vanlig tirsdag ble et barndomshjem forvandlet til et helvete på jord
Derfor er det gripende når hun ett år etter de grufulle drapene, bruker nettopp disse ordene og sier unnskyld for at hun ikke klarte å beskytte døtrene og barnebarnet.
I minnetalen sa hun blant annet:Her bruker jeg lokalavisen Raumnes og Glomdalen som kilde: «Kjære alle sammen. Det verste som kan skje, skjedde for et år siden. På en helt vanlig tirsdag ble et barndomshjem forvandlet til et helvete på jord. Sorgen er endeløs. Den er kald og lang som en mørk vinternatt. Jeg mistet mitt alt den dagen. To høyt elskede døtre og mitt eneste og fineste barnebarn.»
«Et år har gått. Kunne jeg bare fått en dag til med dere. Da ville jeg sagt som jeg alltid sa. Nå må dere kjøre pent og send melding når der er framme. Jeg elsker dere og god natt. Og gitt en god klem for siste gang. Jeg ville byttet alle morgendagene mine med deres skjebne. Ingenting vil bli som før, for før kommer aldri tilbake. Det er så uvirkelig, men likevel virkelig. Det vakreste jeg har hatt i litt mitt kan mer enn lenge sees eller berøres, men det føles fortsatt sterkt i mitt hjerte. Fremover må smerte, sorg og savn leve side om side med takknemlighet. Takknemlighet for de gode minnene og gleden over det som var og det jeg fikk oppleve sammen med dere.
Sorgen angriper – prøver å gå videre
I ruinene av deres liv må jeg og vi som er her gå videre. Selv om det er mange som famler etter å finne en ny mening med livet. Enkelte dager føler jeg at sorgen angriper. Fra alle kanter. Med gode hjelpere håper jeg å komme dit hvor jeg en dag igjen kan føle sneven av glede i livet og få et nytt fotfeste.
Jeg elsker dere. Unnskyld for at jeg ikke klarte å beskytte dere.»
Mine dypeste kondolanse og respekt for de stom står igjen, og spesielt til Bente Nordli som maktet å sette ord på den ufattelige sorgen hun lever med hver dag. Måtte bedre tider komme.
Les også: Trippeldrapet i Nes; Forholdet kan ha vært over – Steinar Korslund kan ha drept døtre og barnebarn i sjalusi
Les også: Norsk bestefar i Nes drepte døtrene og barnebarnet: Hvem er de og hvordan kunne det skje?
