Annonse

Bysvale

Enslig svale/Wikipedia

– Han kan da ikke være tilregnelig? Spør en dansk journalist.

– Nei, svarer jeg.

– Jeg orket egentlig ikke å komme på dette seminaret om høyre-ekstremisme, røper hun.

– Ikke, jeg heller, sukker jeg.

– Dere i Norge må jo være veldig slitne av denne saken? Hun kikker på meg, granskende.

– Ja, vi er det, nikker jeg. Veldig slitne.

Vi er på nordisk frilanskonferanse i Hurdal. Jeg sitter på bakerste benk i konferansesalen sammen med den danske damen og motvilligheten vi begge føler ligger som et klamt teppe mellom oss.

Men hvordan kan man la være å delta i 22. juli-debatten? Den er overalt, i diskusjoner, på TV, i avisene.

– Bare i dag, seks sider om ham i VG, som den danske deltageren har merket seg. Jeg er enig i at det blir i overkant mye. Jeg grøsser sammen med henne i vissheten om at han ville drepe journalister også, at Hurdalsjøen kunne vært et mål – sammen med Skup-konferansen.

Vi har ikke lyst til å vite mer.

Likevel blir vi sittende og lytte til journalister som har forsket på høyre-ekstremisme. De kan mye om høyre-ekstreme miljøer, men lite om psykiatri.

– Hvorfor snakket ikke foredragsholderne om sinte, unge menn, spør en ung , norsk deltager under middagen, senere på kvelden.

Det er et godt spørsmål, egentlig.

Noen kan mye om høyre-ekstremisme. Noen er opptatt av bloddiamanter. Noen har kunnskap om unge, sinte menn. Noen kan endel om WoW. Noen snakker om ondskap. Noen vil ha mer om Frimurerlosjen. Noen kan mye om psykiatri.

Få evner å se helhet og sammenheng og trekke de store linjene.

Den danske damen og jeg klarer ikke å ta innover oss at denne unge, norske mannen har gjort noe så grusomt og det er derfor vi stilltiende finner han ikke tilregnelig.

For min del: Det gir en bitteliten plaster på såret at han kanskje ikke har gjort det med vitende og vilje… For ondskap i en slik form det i motsatt fall er snakk om, finnes ikke i min tankeverden og  i mitt følelsesregister.

Naiv, kanskje. For stor tro på det gode i menneskene?

– Spiller det noen rolle hva han har eller ikke har? Dette er politikk, han er tilregnelig, ond og skal straffes, freser de fleste jeg snakker med.

Jeg skulle ønske jeg satt med den samme overbevisningen. Men den kommer ikke. Sånn sett føler jeg meg som en enslig svale.

Er det ikke like stor straff for ham å sone straffen som utilregnelig?

Det er dette han sier er det verste utfallet for ham selv. Og det er på Ila han skal sitte strengt bevoktet, uansett tilregnelig eller ikke.

De psykiatrisk sakkyndige som mener Breivik lider av paranoid schizofreni og var/er psykotisk, har blitt utsatt for heksejakt i et halvt år.

Er denne horden av sinte mennesker de samme fredelige nordmennene som går i rosetog og synger Barn av regnbuen?

I så fall ser det ikke ut til å være sant at vi kun møter ondskap med kjærlighet. Da kan det virke som om sinnet er der i fullt monn, men at det bare får andre utløp, og blant annet går utover psykiatere som har fått et mandat og har gjort en jobb.

Mange lurer på hvorfor Sørheim og Husby nekter å putte Breiviks gjerninger inn i en høyreekstrem kontekst.

Kanskje de fant funn så solid forankret i diagnosen paranoid schizofreni at det ikke var nødvendig.

Kanskje de mener psykosen er hovedveien og høyre-ekstremisme blindsporet?

Som Husby selv sa:

De  innhenter ikke religionskunnskap hvis en pasient hevder han er Jesus, eller historisk kunnskap hvis noen hevder de er Napoleon.

Ps; Dette er mine tanker, og jeg kan ikke garantere at de ikke inneholder fell.