Annonse
Vi har akkurat spist middag på en tapas-restaurant i gamlebyen i Barcelona, min sønn på 18 og jeg. Klokken er rundt 22. Nå vil vi shoppe litt på vei hjem til hotellet vårt i El Born, noen få kvartaler unna. Da, i et gatesmug, skjer det:
En ung, mørkhåret mann kommer bort til sønnen min og gir ham en flyers. Den gir gratis inngang til en super nattklubb forteller mannen smilende – og spør om sønnen min er glad i å danse:
– Salsa – du liker vel det, spør mannen, han er vennligsinnet, snakker bra engelsk og gjør noen dansetrinn.
Jeg stusser over at mannen er vel intens og nærgående mot min sønn og at han ikke hilser på meg, men tenker ikke mer over det før et par minutter etterpå – når sønnen min oppdager at IPhonen han kjøpte på 18-årsdagen er borte fra lommen i boblevesten.
Er det mulig? Vi er lurt, ranet – på simpleste vis – her midt i det opplyste turiststrøket i den idylliske gamlebyen.
Vi går tilbake til tapas-restauranten vi spiste på og forteller om hendelsen.
– Jeg kan godt ringe politiet, men de kommer ikke, sier en oppbrakt restaurantvert og forteller at hans egen mor ble ranet i skobutikken like ved. En blond, vakker dame spurte moren hans om veien, og nappet vesken før hun rakk å svare.
– Ikke stol på noen her! Det kommer gjenger hit fra Romania og Marokko, sier han og legger unnskyldende til at han prøver å holde tyvene unna restauranten sin. Han virker lettet over at det ikke skjedde der.
Tilbake på hotellet sier de det samme – de kan ringe politiet, men de vil ikke komme. Resepsjonisten på solide Grand Hotel Central anbefaler oss å ta med passene våre og og melde tyveriet til politiet neste morgen, og det gjør vi. Etter litt ventetid på politistasjonen i Ramblas blir vi ropt opp av en ung, mannlig funksjonær. Han tar oss seriøst og bruker lang tid på å få detaljene rundt hendelsen.
Det hjelper ikke at vi har signalement på tyven, vi har ikke direkte sett ham stjele IPhonen, forklarer mannen. Det finnes heller ikke kameraer i gamlebyen som kan ha fanget opp hendelsen, opplyser han.
Vi får kopi av den skriftlige redegjørelsen som utgjør hele tre A4-ark. Denne scanner vi inn og sender forsikringsselskapet hjemme.
Sjelden har jeg vært mer glad for at jeg har helårs-familie-reiseforsikring.
En IPhone 4S er dyr – og en stor verdi for en 18-åring.
Moralen må være å ikke gå med telefon eller andre verdisaker på seg, selv gjemt i innerlommer. Et pengebelte rundt livet er mindre fancy, men kanskje tryggere.
Det rare er at en tenker ikke på trusselen, før en har opplevd å bli lurt selv.
Tidligere på dagen var vi vitne til at en dansk dame ble frastjålet PCen sin mens hun spiste på strandrestauranten. Hun skrek opp og forlangte at servitøren skulle ringe politiet. Selv da følte vi oss trygge. Vi passet på sakene våre og det ville ikke skje oss. Trodde vi.
– Take care, sa funksjonæren på politistasjonen da vi dro, og så ut til å mene det.
Barcelona er fantastisk. Vi vil tilbake. Men heretter kommer vi til å ta enda flere forholdsregler når vi reiser.
SLIK UNNGÅR DU Å BLI RANET PÅ FERIE: http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10084856