Annonse

Det blir ikke så mye blogg-skriving for tiden. Årsaken er en vond og betent skulder.

– Impingement syndrom, mente fysioterapeuten først. Det er trange forhold i skulderen som ofte rammer svømmere. Jeg er flink til å trene, og denne treningsskaden kunne jeg leve med, følte jeg.

Men så ble det verre og skulderen gikk fra kald til frossen. Flere av mine venninner og bekjente har hatt denne tilstanden og slitt lenge med å bli bra.

Nå var jeg virkelig fortvilet.

Jeg lever av å skrive, og skal studere i høst og jeg gråt hele veien hjem fra fysioterapeut og osteopat med tanke på at alle mine planer ville gå i vasken.

Lørdagen kom, det regnet, noe som passet godt til  sinnsstemningen. Jeg dro ut for å kjøpe avisene, som vanlig, og satt og sturet ved kjøkkenbenken med en kopp kaffe.

Det var da jeg åpnet Dagbladet og stirret rett inn i innlegget til en gammel klassekamerat fra folkehøgskolen på Skjeberg – Nytt- på nytt- moromannen Knut Nærum:

Det var som å lese om meg selv.

– Rapport fra en kald skulder, het innlegget hans.

Jeg hadde ikke sett ham på årevis, men der satt han hjemme ved PCen med nøyaktig de samme smertene og tankene som jeg selv hadde.

Knut Nærum reddet dagen. Det er mye trøst i delte erfaringer.

Da jeg skrev om dette på Facebook meldte en gammel klassevenninne av Knut og meg seg og skrev at hun også slet med frozen shoulder for tiden. Hun lurte på om det var noe som gikk?? Og det kan man jo lure på…

Noen har anbefalt hvile, andre yoga. Mens Knut skriver i Dagbladet at han har prøvd MR og isposer og skrivepauser, skal jeg selv til ultralyd neste uke for å vurdere kortisonsprøyte.

Wish me luck.

Knut Nærums kalde skulder: 

 

Gammelt trøstedikt fra Knut som fikk ny betydning:

Hilsenfraknut

 

Klem fra helse-Tine, blogger og journalist.

Mail: tinecec@gmail.com