Annonse
Forfatter og journalist Kathrine Aspaas (Raushetens tid) og journalist og familie-blogger Casa Kaos-Marte har allerede delt sine verste øyeblikk i 2014. Det inspirerte meg IKKE til å gjøre det samme. En stemme inni meg skrek; pleaase a, ikke gjør det!
Her kommer en light-versjon.
Jeg gledet meg til å starte året 2014 og gjorde det med å skrive i den vakre dagboken min som er laget av kunstneren Bjørg Thorhallsdottir. Det er en sånn bok hvor man kan fylle inn selv hvordan man vil ha det: Jeg skrev med friskt mot; sterkt, lidenskapelig, ekte, bra. Mer glede. Mer kjærlighet.
For å begynne fra begynnelsen:
Sterkt: Noen har sagt at jeg liker å leve sterkt. Det gjør jeg også, men det er en risikosport. Man risikerer å bli såret. Jeg datet noen menn, noen av de var for unge og noen var håpløse ferieprosjekter. Lærer jeg aldri av mine feil? Denne innrømmelsen svir litt, men jeg tenker at det er viktigere å delta enn å vinne.
Lidenskapelig: Jeg kjeder meg lett. Jeg liker at det skjer noe rundt meg. Jeg går inn i alle prosjekter med stor innsats, gir det jeg har og lander forhåpentligvis på bena. Nå som jeg ikke jobber som journalist , men i stedet studerer pedagogikk, skjer det mindre rundt meg. Jeg ser ikke artiklene mine på trykk blant annet. Det førte til at jeg en stund ble hyperaktiv på sosiale medier og deltok på veldig mange treff. Jeg angrer ikke på det, men ser at jeg kan bli sårbar/sliten av å legge ut (delta på) for mye og at det er mye lurere ting jeg kunne brukt tiden på.
Ekte: I likhet med andre bloggere har jeg jukset med noen bilder, redigert dem, for eksempel brukt filter for å se freshere ut. Jeg var veldig plaget med tunge øyelokk og tok før jul en liten operasjon for å se mer våken ut. Dette siste er noe jeg ikke har lyst til å innrømme, men det får stå til. Ellers har jeg mine meningers mot, og det meste jeg skriver er sant selv om jeg utelater noe. Jeg prøver å være ærlig, men skjermer noen ganger meg selv og andre ved å ikke si for mye.
Bra: Jeg har hatt det delvis bra i 2014. Jeg er stolt av at jeg studerer pedagogikk i voksen alder, men jeg har slitt med studiene i høst, følt meg utenfor, slitt med å passe inn i skolen. Før jul sluttet jeg i praksis etter to dager på grunn av et sjokkartet møte med en veileder. Jeg har savnet å ha et jobbmiljø, jeg har savnet sønnen min etter at han flyttet ut, selv om jeg er utrolig glad for at han står på egne ben, jeg har vært rastløs, glad, lei meg om hverandre, vært forelsket og hatt kjærlighetssorg. Mye på farten, mener de som følger meg på Facebook.
Mer glede: Jeg er flink til å belønne meg selv, flink til å komme meg ut, dyrke små øyeblikk og hverdagsgleder. Jeg trenger ikke mindfulnesskurs. Mindful er jeg når jeg tar bilder av natur, når jeg er i en samtale og praten går lett, når jeg danser zumba, når jeg skriver, når jeg får til noe bra i klasserommet, når det skjer små uventede, morsomme ting. Jeg er blid og har lett for å le. Jeg er også sensitiv og kan bli dratt ned av andre. Det å føle mye og å gå inn i ting har alltid fulgt meg. Det kan være slitsomt.
Mer kjærlighet: Her har jeg jo ikke lykkes helt da. Det meste slo feil. Jeg har gjort dating nesten til et hobbyprosjekt og har truffet noen hyggelige og mindre hyggelige menn i 2014 også. Flere har sagt til meg, du kan jo umulig ha problemer med å finne noen! Det sa de da jeg var 20 også; men jeg opplevde å bli sveket jeg som mange andre, valgte feil mann til barna mine, ble alenemor, traff noen som jeg angrer på at jeg ga opp og andre jeg skulle gitt opp før.
Men jeg føler mer kjærlighet og egenomsorg for meg selv enn på lenge.
Veien blir til mens du går, var det en eks som sa.
Alt kan skje i 2015. 😉
Ja, for deg også!
Jeg starter med å lese rådene til sex- og samlivsekspert Kristin Spitznogle.