Annonse
I helgen var det mange som ikke orket å være på sosiale medier fordi de ble overlesset av andres morsdagslykke og Valentinesfester. Ta gleden tilbake i livet ditt!
Jeg har venner på Facebook som forteller at de ikke orket å være på sosiale medier i helgen. Jeg forstår dem godt.
Det kan føles sårt å se andre legge ut kjærlige brev og morsdagshilsener om du ikke har barn selv.
Det kan føles like sårt om du for tiden opplever en krangel eller en krise med ett av barna dine, og dermed ikke har mulighet til å dele en kjærlig feiring.
«Det kan være sårt om barna eller partneren ikke sender deg en hilsen på FB eller sms akkurat den dagen du trenger det mest».
Det kan være sårt om barna er hos pappaen akkurat den helgen og du verken får blomster eller gaver eller noen annen form for oppmerksomhet.
Det kan føles sårt om du er bonusmamma og det er den ekte mammaen som får klemmen og kortet den dagen, og ikke du. (Eller omvendt.)
Det kan føles sårt om du er en sliten familie som ikke har overskudd til å feire eller glemte hele greia.
Like sårt kan det være å se alle kyssebildene av forelskede Valentines-par om du selv nylig har gått gjennom et brudd eller av andre grunner er alene denne dagen.
Noen sier rett ut at de hater Valentines; det er dustete og kommersielt.
I helgen falt til alt overmål disse dagene; morsdag og Valentines, på samme dag!
Jeg mener at bedre enn å melde seg ut og bli sint og sår er det å ta slike dager tilbake og feire dem på DIN måte, enten alene eller med andre.
Arranger eller vær med på fest! Drikk bobler. Unn deg et megastort kakestykke! Si fra til noen hva du trenger! Gjør, som en FB-venn jeg har; del og gled deg over lykkelige bilder og minner fra i fjor, om du ikke orker å feire i år.
Hvem vet om ikke den gode stunden du skaper for deg selv eller de gode minnene er like bra eller bedre enn den du ser på andres skrytebilder?
Facebook inneholder så mange glansbilder, men det er viktig å vite at det bare er det det er. Da blir det mindre farlig. Vi hadde familiealbum i gamle dager også, og der også smilte folk på bildene, selv om de kanskje hadde migrene i etterkant av festen eller hadde kranglet i forkant.
Jeg deltar i dette glansbildesirkuset selv også.
Blant annet la jeg ut bilder fra en Valentines-feiring i helgen uten å si at jeg også kjente på såre følelser.
Jo, det var gøy å ha en stor gjeng å feire med. Lokalene var festpyntet og vi fikk gratis, rosa velkomstdrink.
Men samtidig kjente jeg på sorg og savn fordi det har skjedd mye i livet mitt som jeg ikke har kunnet styre. Aller helst ville jeg feiret dagen slik som mange andre, med en partner.
Jeg delte også et bilde av en gave jeg fikk fra sønnen min på morsdagen. Det er helt gratis å ta på seg rød kjole og feire at sønnen tar seg tid til en tur hjem til mor for å gi en mammakopp og god te.
Vi trenger dette nå midt på vinteren.
«Vi trenger kjærlighet og små fester for å holde humøret oppe.»
Kanskje overdriver jeg? Kanskje er jeg Facebookavhengig, selfiedigger og «lurt» av kommersielle krefter?
Men da sier jeg som en god bekjent: En får det ikke mer moro enn en lager selv!
Det er mye bedre å sette pris på små gleder i hverdagen enn å stenge seg i´inne og la seg overvelde og trekke ned av andres lykke.
Ta festen og hverdagsgleden tilbake – skap dine egne tradisjoner og nyt dem slik det passer deg.
Og det er ikke for sent. DU bestemmer når det er tid for å feire noe neste gang.
Klem fra Helse-Tine