Annonse
Jobben min er å få kvinner til å stole på meg nok til å fortelle meg om sine tanker og refleksjoner. Sannheten er at jeg ikke er fullt så glad i å snakke om meg selv.
1. Har du møtt noen som er veldig direkte med deg? Noen som spytter ut; hvem er du; fortell om deg selv med et nærmest spottende uttrykk eller iallfall på en veldig lite fintfølende måte? Jeg hater det. Jeg kan gå fra å være livlig og levende til å stivne helt på sekunder og bare ønske meg vekk. Da har du mistet meg altså, før vi «blir kjent», som du nærmest krevde. Gud forby. Finn deg et annet offer. Det er noen som mangler sosial intelligens og for oss som har mye av den, er det vanskelig å forstå hva andre i ubetenksomhet og med mindre empati kan få seg til å si.
2. Har du møtt noen som får deg til å føle deg like liten som en mygg? Jeg er sårbar, tar inn mye og merker lett om «noe er galt» i omgivelsene rundt meg. I likhet med Märtha Louise, Unni Wilhelmsen og en rekke andre personer å se opp til, er jeg høysensitiv. Samtidig er jeg sterk og tåler mye, men stikker du til der jeg er sårbar, blir jeg utslitt og lei meg. Jeg vet at de menneskene som får meg til å føle meg liten, sliter med dårlig selvfølelse, misunnelse og sjalusi, men det hjelper ikke, for de klarer å slå meg ut! Jeg har bare meg selv, og det er meg du tar.
3. Jeg har blitt finkere til å si fra hva jeg ikke tåler, si fra om noen sårer meg. Det utfordrende med dette er at ikke alle klarer å skjerpe seg. Noen får utbrudd og tar sin egen tilkortkommenhet og frustrasjon ut på meg. Jeg er liten, lys og nett og har oppdaget at da er jeg lettere å ta, for noen. Iallfall har jeg flere små, lyse og nette venninner som også blir utsatt for sinneutbrudd, ofte av større og kraftigere kvinner. Det er bare å gå, forlate rommet, slutte i jobben om det skulle gå langt nok, det finnes så mange andre hyggelige mennesker å være sammen med. Og det er de som taper, når de ikke tåler en så flott person som deg eller meg. Du blir truende, for du er så mye bedre. Tygg på det. 😉
4. Jeg jobber med å finne ut hva som gir meg energi, for jeg merker at noen dager forsvinner energien helt uten at jeg klarer å forstå hva som foregår. Da er hodet bomull og jeg er for sliten til å slappe av. Spesielt merker jeg at dumme møter og sårende kommentarer tapper meg totalt. Du vet, møter du må være med på der folk driver med utenpåsnakk og kommer med fraser bare for å ha noe å si. Og selv om du er ærlig og bruker klar tale overfor dem, later de som om de ikke hører og forstår og fortsetter med de samme frasene neste gang. Ofte er jeg langt, langt foran dem, jeg løper i hodet mitt, langt forbi de meningsløse, tomme ordene og de har mistet meg for lenge siden og jeg er ikke engang i rommet lenger, jeg er i solen, ved havet, på Hawaii, bye bye. 😉
5. Jeg er norsklærer. Det er tøft å jobbe frilans for tiden, for jeg må kjempe for å få oppdrag som blir stadig dårligere betalt og det er krevende å gjøre en så god jobb som jeg gjerne vil gjøre, særlig når energien ikke er der. (Jeg er glad i både oppdragene og oppdragsgiveren, bare for å ha sagt det, så det ligger ikke der.)
I seks uker skal jeg uansett nå ha et lite norskkurs for å prøve noe annet. I mailboksen min dumpet det ned en reminder der det står at jeg må huske å møte på nybegynnerkurs i norsk i Oslo mandag ettermiddag. Det spennende er at det er jeg som er læreren. Jeg tar frem alt jeg har av indre styrke og slapper godt av i helgen, så går det nok bra. 🙂
Hvilke mennesker og hvilke situasjoner drar deg ned?
Klem fra Helse-Tine.