Annonse

Jeg har skrevet brev til ungdomstiden. Gjør du det samme? Hva var det verste med din ungdomstid?

Kjære ungdomstid, hvorfor var du så krevende? Jeg ville så gjerne være med, men du satt der på din høye hest og lot meg i stikken, gang på gang.

Jeg er fortsatt sur på deg der du sitter på toppen av haugen og vet og kan alt om hvordan man skal være tenåring. Kunne du ikke gitt meg en sjanse? Jeg har fortsatt vonde minner når jeg tenker på ungdomsskolen. Jeg gjorde leksene og var snill, men du la ut snubletråder, og jeg fikk problemer.

Jeg var søt og kom fra et pent hjem, men speilet du satte opp for meg viste en mislykket jente.  Du lot meg sitte på pikerommet og skrive i en dagbok  – lange lister om hvordan jeg skulle klare å bli mer utadvent, slankere, penere og mer populær. Det var slitsomt. Jeg hadde det ikke så bra.

«Jeg  kunne hatt det så fint, ungdomstid, men du leverte ikke! Hvorfor måtte du være så Fucking Åmål? Å kjøpe halve loff og spise godteri i smug, ble kjedelig i lengden.»

Jeg gruet meg til friminuttene. For jeg hadde ingen å henge med. De som bråkte og røkte på hjørnet kunne jeg ikke joine, for jeg røkte ikke. Kort hadde jeg ikke lyst til å spille, vi var for store til å hoppe strikk og jeg var i midten. Jeg husker følelsen av å ikke passe inn noe sted og slitet med å være sjenert.

Noen ganger gikk jeg hjem i storefri  for å slippe de pinlige minuttene til det ringte inn igjen. En gang ble jeg bedt på lunsj hjemme hos en klassevenninne og det knaste i cornflakes uten at noen av oss hadde noe å snakke om.

«Den ene gangen en av de tøffe jentene i klassen ringte på og spurte om jeg ville være med og pante tomflasker sa jeg nei og lukket døra, for jeg tenkte – seriøst- pante tomflasker? Jeg hadde aldri gjort det før og hun var ikke av de snilleste. Det var en siste grunn til at jeg sa nei, og det var at hun vanket med de som ertet. Jeg var redd for å bli lurt.»

Jeg var  i operaen med jenter som var like stille som meg selv, jeg leste bøker, skrev historier, hadde pennevenner, passet småsøsken, bakte kaker, laget middager og var på en mislykket språkreise. En gang besvimte jeg på skolen og våknet av at en venninne viftet meg i fjeset med en glosebok. En annen gang kastet tomflaske-jenta en lapp til meg i timen slik at vi begge havnet hos rektor. Jeg ville ha mer, mye mer, ungdomstid, jeg var grådig, jeg ville ha alt. Gutter, spenning og ekstase. Det ble bare avstandsforelskelser og frustrasjon. Gutta torde ikke prøve seg, jeg var for «ordentlig.»

«Man skulle være god i sport, røyke og være frekk mot læreren for å bli populær, ungdomstid.  Jeg var ikke der. Å være forfatter i en barnetimebok, ga ingen gevinst.»

«Min venninne og jeg var stille og snille veggpryder. Jeg klarte å overtale henne til å være med meg på et skoleball og vi kom i lange kjoler, to pene jenter, en med langt, lyst og en med langt mørkt hår   – men vi torde ikke å danse, vi bare satt der på hver vår stol hele kvelden. Når jeg tenker på det, kjenner jeg på svik, selv i dag.»

Jeg brant etter å være med i dansen, men du hjalp meg ikke. Gode karakterer, et pent hjem og hushjelp er ikke alt. Det er nesten verre, for mange misunner deg eneboligen og karriereforeldrene i det fine strøket. Jeg sa aldri hvordan jeg hadde det, ungdomstid, for du virket så utilnærmelig, jeg holdt det for meg selv.

Men kjære ungdomtid, takk for at du ga meg en ny sjanse på videregående skole og folkehøgskole og lot meg oppleve å få nye venner og gå på dans, drikke øl, flørte i russetiden, bli forelsket, takk for at du introduserte meg for disco, badguys, revy og nachspiel og omsider lot meg bli slik jeg egentlig er; aktiv, glad og sosial.

«Jeg var sent ute med alt og det var traumatisk, du ga meg komplekser og mye, hardt arbeid. Og noen dårlige bekjentskap.»

Jeg klarte det, ungdomstid, jeg kom igjennom deg, men jeg er fortsatt sint på deg for at du var så krevende! Kunne du ikke bare ha vært litt lettere å ha med å gjøre?

Så kom deg ned av den høye hesten din.

«Slakk på kravene, slik at denne og neste generasjon ungdom får en lettere ungdomstid og slipper det høye presset på sosiale medier og krav om å lykkes overalt samtidig som man må være kjekk, kul og populær.»

Hva var det verste med din ungdomstid?

Med vennlig hilsen

Tine fra A-klassen.

Jeg er journalist og blogger.

Mail til tinecec@gmail.com