Annonse
Jeg hadde flight hjem til Oslo sist lørdag. Den er nå kansellert. Ødeleggende coronatiltak i Oslo og omegn kveler mitt sosiale liv. Depresjon kan bli konsekvensen.
Bryter med menneskerettigheter
Det verste er at tiltakene ikke er hjemlet i fornuft og at de bryter med grunnleggende menneskerettigheter. Det skjærer meg i hjertet hvor mye folk blir lurt, trykt ned og ødelagt fordi myndighetene krever full kontroll uten grunn. Er dette mitt fredelige og demokratiske Norge?
Kjenner ikke landet mitt igjen
Jeg kjenner ikke landet mitt igjen. Hele Oslo er erklært rødt, uvisst av hvilken grunn, og absurde tiltak er varslet til 12 oktober. Her er 5 grunner til at jeg ikke reiser hjem til Norge lørdag.
5 grunner til at jeg ikke reiser hjem
1. Norwegian melder at jeg vil få en sms med instrukser om hvordan jeg skal te meg etter hjemkomst til Norge. Det er så ubehagelig at jeg vil bli her jeg er, i Alanya ,Tyrkia . Det minner om regimer jeg helst ikke vil tenke på. Når hadde myndighetene noe med hvor jeg beveget meg?
2. På Gardermoen er det nå innført maskepåbud – om jeg ikke kan holde en meter avstand. Dette er et press som gir meg pustevansker. Selv om jeg sikkert klarer å holde avstand, er trusselen kvelende. Vakter vil holde øye med meg på flyplassen. Jeg vil føle meg overvåket.
3. Jeg må i 10 dagers karantene. Selv om jeg bor alene og ikke er syk, skal jeg isoleres, med myndighetenes kvelende hånd. FHI ville fjerne reisekarantenen for lenge siden, men ble ikke hørt. I Sverige kan de gå rett på jobb. Regelen er regelrett tvang og har ingenting med dugnad å gjøre. Det handler heller ikke om helse, men om kontroll og maktmisbruk.
4. På mitt lokale tog er det nå innført maskepåbud, om jeg ikke kan holde en meter avstand. AP i min hjemkommune støtter påbudet, som herskende Høie har tvunget Raymond Johansen med på. Grunnet at regjeringen og AP dermed bevisst og med vije bryter med grunnleggende menneskerettigheter, har jeg meldt meg ut av AP hvor jeg har vært listekandidat to ganger. Jeg styrer med hjertet og magefølelsen og begge organer sier nei.
5. Jeg får ødelagt mitt sosiale liv. Det siste er det verste. Den sosiale gruppen jeg er medlem av, som inviterer til turer og events i Oslo for likesinnede, er satt på vent, grunnet myndighetenes hysteriske håndtering. På kafeer og utesteder må jeg registrere navnet mitt og telefonnummer, som en forbryter. Jeg får ikke røre meg ved bordet og blir sprøytet med antibac, som en gal. Slik er det ikke her jeg er. De er glade for å se oss og vi blir godt behandlet .Følgende historie er fra en venninne i Oslo, illustrerer galskapen:
Havnet på en annen klode
”Hei. Jeg var ute og tok noen pils på Fritjof bak Rådhuset i går. Jeg måtte skrive navnet og tlfnummeret 2 ganger ute og 2 ganger inne og holde 1 m avstand. Ved en anledning nøs jeg og betjeningen var raskt borte hos meg og sprutet antibac på hendene mine. En kan ikke kremte heller, det gjorde en annen der og fikk også antibac på hendene. Helt hysterisk. Det var så masse antibac i luften på den puben, at følget mitt også nøs da jeg fikk sprutet antibac på hendene. Da fikk vedkommende antibac kjapt på sine hender. Helt bevisstløst. Det er som om jeg har havnet på en annen klode.”
Etterspill: Denne posten ble først delt på FB. Det skyldes rett og slett at jeg har dårlig internett i Tyrkia, og ikke alltid kommer inn på bloggen. Innlegget førte til et ras av delinger og diskusjoner. Mange støtter meg og synes dette er spot on. Jeg har også fått negative og rasende reaksjoner: Moralen synes å være at jeg ødelegger for hele Norge fordi jeg har unnet meg denne reisen, som skulle skjedd i mai: Jeg skulle feiret bursdagen min i Alanya, men i istedet badet jeg i storm og hagl.
Her skal man ikke opponere mot myndighetene og Janteloven rår.
Hva tenker du?