Annonse
I Norge har vi mange frivillige som hjelper flyktninger og andre trengende, enten gjennom Røde Kors, språkcafeer eller privat. At en av de gode hjelperne, Aina Hynne (75) ble drept av mannen hun stilte opp for i en årrekke, er grusomt trist og meningsløst. Jeg er redd for at det kan føre til at færre tør å melde seg som hjelpere.
Innehaveren av Kirkenær Sportsforretning drept
Det kan ikke være sant. En dame full av pågangsmot og ressurser, en ildsjel som har tid til alt og alle, blir brutalt overfalt og drept i sitt hjem i Grue – ikke av en innbruddstyv, men av mannen hun er omsorgsperson for! Aina Hynne drev sportsbutikk, Kirkenær Sportsforretning, i en årrekke. Her har hun i følge søsteren hjulpet ungdommer med jobb – også mannen fra utlandet – han som tilslutt endte hennes liv så brutalt i januar 2024.
Hva utløste volden denne mørke januardagen?
Hva som utløste denne volden som førte til at Aina senere døde av skadene på sykehuset, vet vi ikke. Aina skal i følge media ha stilt opp for den utenlandske mannen, trolig fra Afghanistan, på 31 i mange år. Hun skal ha hjulpet ham med jobb og praktiske oppgaver. En stund skal han ha bodd i Oslo, men kommet tilbake til Kirkenær nylig.
Han var en del av familien
Denne januar-dagen stilte hun opp for ham som vanlig. Hun skal ha hentet ham med bil og tatt ham med hjem i boligen hun delte med ektemannen. Mannen skal nærmest ha vært som en sønn å regne. En del av familien.
Forferdelig trist og sjokkerende
Nå må familien gå videre uten sin snille mor, bestemor, søster og kone. Lørdag snakket VG med sønnen til Aina Hynne.
» Det er forferdelig trist og sjokkerende. Ikke bare har vi mistet moren vår på brutalt vis, men hun ble drept av mannen hun har hjulpet gjennom de siste 10–15 årene,» uttalte Anders Hynne Baardseth (39) til VG.
Aina ble tatt fra oss på verst tenkelige vis
«Det føles så meningsløst. Døden kommer aldri beleilig, det vet alle. Tragedier skjer ikke i vår familie, tenker vi når vi leser om drap i avisene. Og så skjedde nettopp det . Aina ble tatt fra oss på verst tenkelige vis. Av mannen hun har hjulpet med alt – i årevis, sier søsteren Anne Sofie i et lengre intervju med VG.
Har selv vært frivillig og en hjelper
Jeg har selv jobbet som frivillig for Røde kors og på språkkafé drevet av frivillige. Jeg har sett utallige mennesker, unge, men flest eldre, gjøre en stor innsats som hjelpere – med glede, trygghet og engasjement. Hjelpen har også foregått i private hjem. Grunnet det jeg har vært med på og selv sett med egne øyne, gjør det ekstra inntrykk å lese om Ainas skjebne. Jeg kjenner på en slags fallitterklæring og på det vonde og meningsløse i dette. Det er det verste som kunne skje. At volden rammer en ildsjel, en som uredd, modig har gitt av seg selv som hjelper og omsorgsperson.
Redde for at folk slutter å hjelpe
Jeg er redd for at det som skjedde Aina kan føre til økt fremmedfrykt og at færre tør å stille opp som hjelpere, privat eller i andres regi.
Ta vare på håpet og godheten
Vi må ikke slutte å hjelpe, vi må ta vare på håpet, på godheten, på Frivillighetens Norge og huske at så tragiske hendelser ytterst sjelden skjer i vårt lite land, heldigvis.
Mine tanker går til familien i den vanskelige tiden som kommer. Samtidig tænker jeg på de andre drapene vi har hatt i januar. Det er mye trist og tragisk nå, mye vold, mye sinne og håpløshet, mange gode og nydelige mennesker som har mistet livet så brått og totalt ufortjent.
Det er vanskelig å fatte. Vi får prøve å ta vare på hverandre og tenne lys.
Faksimile. VG og Den norske kirke