Dette får pressen ikke lov å skrive om Marius Borg Høiby

Før Marius Borg Høiby setter seg i retten, er det allerede satt grenser for hva vi får vite. Linni Meister kan ikke omtales, om ikke Lagmannsretten får banket igjennom en ny kjennelse før tirsdag. Sensitive temaer kan ikke gjenfortelles i media. Når videoklipp vises, er salen tom. Og det er en reell risiko at journalister kan bli kastet ut.

Linni Meister-saken: Derfor vil retten tie om Linni.

Da Høyesterett sa stopp

Diskusjonen om restriksjoner eksploderte før hovedforhandlingene i det hele tatt var i gang.

Bakgrunnen er kjent i presse-Norge:
Tingretten forbød omtale av blant annet Linni Meister, til tross for at hun selv har stått frem offentlig. Begrunnelsen var at å skrive hva hun sier i retten kunne være belastende. Lagmannsretten var uenig og bestemte at Linni likevel kan omtales – på samme måte som Nora Haukland.

Høyesterett mente begrunnelsen ikke holdt. Lagmannsretten må gå en ny runde. Det vi si at presse som dekker rettssaken tirdag, hvor Linni også skal vitne, ennå ikke vet om de har lov til å fortelle at hun er der og hva hun sier. Dette burde vært avgjort før. 

Hvilke restriksjoner gjelder i Marius Borg Høiby-saken?

Dette er de viktigste begrensningene pressen må forholde seg til – og som skaper konflikt:

🔒 1. Navneforbud

Retten har lagt begrensninger på hvem som kan identifiseres, særlig rundt fornærmede og vitner.
Selv når navn allerede sirkulerer i sosiale medier, podkaster og kommentarfelt, kan pressen være pålagt å late som om de ikke eksisterer.

Resultat: Alle vet – men ingen får skrive det. F.eks vet mange hvem Marius ekskjæreste, Frogner-kvinnen er. Volden mot henne i Frogner-leiligheten startet som kjent hele saken. Tyske Bild har identifisert henne med på bilder med fullt navn. Mens hele presse-Norge tier. Dette til tross for at eks-paret skal ha vært sammen senest nyttårsaften. Mette-Yonne Larsen, bistandsadvokat til kvinnen, sier til Se og Hør at hun vil beskytte kvinnen mot fotografering i retten.

🎥 2. Forbud mot filming og fotografering

Ingen kameraer i rettssalen.
Ingen bilder av tiltalte, vitner eller reaksjoner. Bildet av «Marius alene i retten» får du ikke se – bare lese om – eller se tegninger av.

Det gjør historiefortellingen fattigere, men retten mener det beskytter prosessen.

🚪 3. Lukkede dører under deler av saken

Ved behandling av særlig følsomme temaer som videobevis som omhandler seksuell aktivitet etc  vil retten:

• lukke dørene

• be pressen forlate salen

• forby referat fra deler av forklaringene

Referatforbud om sensitive temaer – hvem bestemmer hva som er for sensitivt?

Dette er kjernen i konflikten.

I rettens språk betyr «sensitivt»:

• seksuelle forhold

• psykisk helse

• detaljer som kan oppleves krenkende

I pressens verden betyr «sensitivt» noe annet:

• det som krever varsomhet

• men også forklaring

• og offentlig kontroll

Problemet er åpenbart:
Hva som er for sensitivt å referere, er ikke alltid objektivt.

To redaktører kan vurdere samme opplysning helt ulikt.

Kan pressen virkelig bli kastet ut?

Ja.

Bryter journalister:

• navneforbud

• referatforbud

• fotoforbud

• eller rettens pålegg om lukking

… kan retten reagere.

I praksis er det sjeldent. Men i store, betente saker med ekstrem offentlig interesse er tålmodigheten kortere. Retten har ett hovedmål: en rettferdig prosess – ikke en god historie.

Redaktørens dilemma: Fortelle – uten å ødelegge

Sett fra et presse-redaktørperspektiv er dette en balansegang på knivsegg:

På den ene siden:

• offentlighetens rett til innsyn

• ytringsfriheten

• behovet for å forstå makt, vold og relasjoner

På den andre:

• sårbare parter

• risiko for forhåndsdømming

• rettens behov for kontroll

Restriksjonene er både rimelige og urimelige samtidig.
Rimelige fordi de beskytter mennesker.
Urimelige fordi de noen ganger beskytter stillhet mer enn rettssikkerhet.

Derfor er restriksjonene selve nøkkelen i Marius-saken

Det mest interessante i denne rettssaken er ikke bare hva som blir sagt – men hva som ikke får sies.

Når:

• podkaster kan spekulere

• sosiale medier kan navngi

• kommentarfeltet koker

… men pressen må tie, oppstår et paradoks.