Annonse
Han var to personer. En snill gutt og en frådende pitbull. Nora Haukland en av svært mange kvinner som har opplevd vold i nære relasjoner. I retten forteller hun at hun tilga Marius Borg Høiby fordi hun var forelsket i ham. Hvorfor bryter ikke kvinner ut av destruktive forhold?
Tekst: Tine/ChatGPT
Illustrasjonsbilde: Pixabay
🧑⚖️ Rettssak, tiltale og anklager
- Marius Borg Høiby (29) står tiltalt i Oslo tingrett for alvorlige lovbrudd, inkludert voldtekt og mishandling i nære relasjoner.
- Den pågående saken omfatter til sammen 38 straffbare forhold – blant dem voldtekt, vold og mishandling.
- Saken har stor offentlig interesse nettopp fordi Høiby er sønn av kronprinsesse Mette-Marit og har fått omfattende mediedekning.
👩🦰 Nora Hauklands forklaring
- Nora Haukland (28) har i retten vitnet om sitt forhold til Høiby, som hun beskriver som preget av fysisk og psykisk mishandling.
- Hun beskrev slag, kvelertak, spark og kontrollatferd, samt gjentatte krenkelser og skapte frykt gjennom forholdets varighet (april 2022–juli 2023).
- I tillegg ble det diskutert omfattende meldingsutveksling mellom dem i retten, som påtalemyndigheten mener gir råd om et mønster av kontroll og frykt.
🟥 Høibys versjon
- Høiby nekter straffskyld for påstandene om mishandling og vold, og saken vil avgjøres i retten etter planen.
Hva betyr mishandling i nære relasjoner rent juridisk?
Begrepet «mishandling i nære relasjoner» i norsk lov omfatter handlinger som fysisk vold, psykisk kontroll, trusler og andre krenkelser utført av en partner eller eks-partner, og har strafferamme opp til seks år i fengsel hvis det anses grovt eller gjentatt. Dette er sentralt i tiltalegrunnlaget i denne saken.
📊
Relevant statistikk om vold i nære relasjoner (Norge)
For å sette Haukland-og-Høiby-saken i et større bilde, er her noen nøkkeltall fra norsk forskning og offentlig statistikk:
📌 Omfang i befolkningen
- Omtrent 1 av 6 voksne i Norge har opplevd fysisk vold fra en intim partner minst én gang i sitt liv.
- Alvorlig fysisk partnervold rammer signifikant flere kvinner enn menn.
📈 Trender og utvikling
- Rapportert vold og mishandling har økt over tid i norske befolkningsstudier, med flere kvinner som rapporterer vold i relasjoner enn tidligere år.
📍 Anmeldelser
- Politistatistikk viser tusenvis av anmeldelser av mishandling/overgrep i nære relasjoner hvert år i Norge – med betydelige mørketall ettersom mange ikke anmelder.
Derfor holder voldsofre kontakt.
«Hvis han var voldelig, hvorfor svarer hun på meldinger?»
«Hvis hun er redd, hvorfor møter hun ham igjen?»
«Hvis det var så ille, hvorfor klarer hun ikke å bryte helt?»
Dette er spørsmålene som alltid dukker opp når voldssaker omtales i norsk media. Og de brukes, igjen og igjen, til å så tvil om kvinner som anmelder vold.
Men her er sannheten:
At voldsofre holder kontakt er ikke unntaket. Det er regelen.
Myten om det perfekte offeret
Offentligheten liker ryddige historier. Et klart brudd. Null kontakt. Ingen ambivalens. Ingen tvil.
Problemet er bare én ting:
Slik fungerer ikke vold.
Politiet, krisesentrene, psykologene og domstolene vet dette. Likevel lever myten videre i kommentarfelt, podcaster og sosiale medier.
Den sier at:
* et ekte offer går
* et ekte offer kutter all kontakt
* et ekte offer angrer aldri
Virkeligheten er langt mer ubehagelig.
Traumebånd: Når frykt og kjærlighet lever side om side
I mange voldelige relasjoner oppstår det fagfolk kaller traumebånd. Det er en psykologisk binding der:
* vold veksler med anger
* frykt veksler med håp
* kontroll veksler med omsorg
Hjernen blir kjemisk hektet på lettelsen etter volden. Kontakten oppleves som tryggere enn bruddet.
Dette er veldokumentert.
Og fullstendig misforstått av folk flest.
Norsk media har sett dette før
I flere høyt profilerte norske voldssaker har offentligheten reagert med sjokk når det kommer frem at:
* fornærmede fortsatte å sende meldinger
* møtte den siktede etter anmeldelse
* ønsket å trekke forklaring
* ba om å oppheve besøksforbud
Reaksjonen er nesten alltid den samme:
“Da kan det ikke ha vært så alvorlig.”
Men for fagfolk er dette et velkjent mønster.
Krisesentre rapporterer at mange kvinner:
* har daglig kontakt med voldsutøver etter anmeldelse
* savner ham
* føler skyld
* frykter konsekvensene av å bryte
Dette er ikke irrasjonelt. Det er overlevelse.
Når rettssystemet vet mer enn kommentarfeltene
Domstolene vet at kontakt i seg selv:
* ikke frikjenner
* ikke avkrefter vold
* ikke diskvalifiserer fornærmede
Likevel brukes kontakt systematisk av forsvarere til å så tvil. Og av offentligheten til å dømme kvinnens troverdighet.
Det er her mange saker kollapser.
Ikke fordi volden ikke skjedde.
Men fordi offeret ikke oppførte seg “pent nok”.
Skam, økonomi og barn – de usynlige lenkene
Kontakt handler ikke bare om følelser. Den handler også om:
* økonomisk avhengighet
* felles barn
* frykt for hevn
* sosial skam
* håp om at “nå blir det annerledes”
I norsk offentlighet snakker vi lite om dette. Vi foretrekker drama fremfor dynamikk.
Når kvinner straffes for å være menneskelige
Det mest brutale i mange voldssaker er ikke selve rettssaken. Det er vurderingen i etterkant.
Hun blir analysert for:
* hvert møte
* hver melding
* hvert smil
* hvert tilbakefall
Mannen vurderes for handlinger.
Kvinnen vurderes for karakter.
Helsetine mener
At voldsofre holder kontakt, er ikke et tegn på løgn.
Det er et tegn på hvor komplisert vold er.