Annonse
ETT ÅR ETTER: «Ikke del bilder, det passer seg ikke nå!» 10 mars 2020 dro jeg på en lenge planlagt treningsreise til Tenerife sammen med en gjeng spreke damer. Vi havnet midt i corona-marerittet. Etter få dager kom beskjed fra Erna om at alle måtte hjem. I stedet for sympatierklæringer, kom formaninger om karantene og drittslenging: Vi var dumme som dro og skulle holdt oss hjemme! Jeg ble fly forbanna.
HER ER GJENSYN MED DENNE BLOGGEN: ETT ÅR ETTER OG VI BLIR FORTSATT FRARÅDET Å REISE. FRYKTELIG!
Dette skulle være en blogg om treningsglede på Tenerife. Men vi havnet midt i Corona-marerittet helt uforskyldt. I stedet for sympatierklæringer fra venner, kommer formaninger om at vi må rett i karantene når vi kommer hjem og beskyldninger om at vi var dumme som dro: Vi skulle holdt oss hjemme. Jeg er fly forbanna.
Må sone straffen
Jeg tenkte å skrive om sporty damer på treningsferie. Det er ikke mulig. For FB-venner vil ikke se eller høre om det. De sitter i et stengt Norge og er så sjalu at de sprekker, og fulle av formaninger om hvordan vi må «sone straffen» når vi kommer hjem:
«Da må du rett i karantene du,» påpeker en Fb-venn. «Og det nytter ikke å bli der lenger: Karantene skal du i uansett.»
Og han er ikke den eneste som leker onkel politi oppi dette Corona-marerittet. Flere damer enn meg har blitt høvlet ned av såkalte venner og bekjente – i samme ærend: Vi var dumme som dro, og nå må vi betale tilbake for det: 14 dagers karantene hvor vi skal sitte hjemme og angre på at vi reiste. Og ikke nok med: Vi skal skremmes fra å bli her uken ut også. Med press anbefales vi å avslutte den etterlengtede ferieturen på sekundet.
Kom deg hjem
KOM DEG HJEM skriver de. Ikke hold ut, kos deg så godt du kan eller går det bra med deg. Bare dette ene: Nå må du komme deg hjem. Hvorfor? har jeg spurt flere: Er det fordi det virkelig er så farlig som du sier for meg å bli her? På Tenerife hvor det er færre smittede enn i Norge? Eller er det fordi du ikke tåler å se et bilde av at jeg tar et glass vin til middagen sammen med treningsdamene, og at du ikke kommer helt i vater før du vet at jeg sitter lenket til kjøkkenbenken hjemme i 14 dagers karantene slik som deg?
Er så vanskelig hjemme
Å, ja. Fordi nå har dere det så vanskelig hjemme plutselig og da «passer det ikke «å legge ut et uskyldig bilde av treningsdamer som har røde roser i kinnene etter dagens sirkeltrening- eller løpeøkt på et stadion 20 minutters gåtur fra hotellet. Hadde du vært her, skulle jeg jaget deg rundt det stadionet flere ganger, så forbanna er jeg. Jeg er rasende.
På boksetreningen i dag tenkte jeg på deg og langet ut litt ekstra.
Har måttet holde ut dine skrytebilder
Jeg har nemlig måttet holde ut de evindelige bildene dine av barnebarna, av din mann som du har vært såååå lykkelig sammen med i hundre år, av din vakre og unge kone som igjen fyller år – fy flate – jeg føler det kun er måneder siden sist: Og så alle feriene dine da, i Roma, Karibien og Sør-Afrika og «på hytta.» Alle disse bildene har jeg lidd meg igjennom uten en eneste negativ kommentar. Det fortjener jeg medalje for – mens du:
Du fortjener kaktus for din ufine kommentar rundt min treningsferie i Coronavirusets tid.
Begeret er fullt – for hvem?
«Dette var upassende. Begeret er fullt,» skrev en perifer Facebookvenn da jeg la ut et bilde av damene og skrøt av hvor flinke vi var. Jeg kunne ikke skryte av oss og ikke spøke med Corona-viruset. Det fant hun seg altså ikke i, og selvsagt var det hennes fulle rett til å trampe inn på min Fb-side og gi meg så hatten passet i ren tante Sofie-stil.
Kjente det langt nede i magen
Jeg kjente langt nede i magen at hun aldri hadde vært det spor hyggelig mot meg og aldri gitt meg en eneste hyggelig kommentar og at jeg egentlig hadde hatt lyst til å slette henne lenge. Nå var tiden inne til å si fra hva jeg mente. At skulle det så lite til for begeret var fullt, så måtte det skyldes at hun slet med andre problemer. Det tok hun ikke og la skylden på meg i fin hersketeknikk-ånd. Da var det bare slett og blokker. Det er slik det må bli nå. Jeg har fått nok av kjipe utspill fra falske venner. Som den andre perifere vennen som skrev rett ut at «vi andre drar ikke på ferie nå av solidaritet for andre. Jesus! Som om vi har planlagte dette jævlige viruset! Da var det nok for min del. Som blogger i Coronaens tid blir man ekstra sårbar, så få av deg politihatten snarest og skjerp deg. Ta deg en ekstra fiskekake eller joikabolle.
Det tar tid å drive blogg, det tar tid å skrive og trykke slike innlegg, det er i tillegg selvutleverende og det er ikke du som har jobben med det!
Blir herset med
Det er heller ikke du som tar jobben gratis med å motivere andre til å komme i form på tur. Og nå svarer jeg deg: Jeg gidder rett og slett ikke å la meg herse med av dumme og sjalu Fb-venner som selv ikke evner eller har mot til å gjennomføre en slik treningstur. De kan si de ikke har råd eller kan, men det er ofte unnskyldninger og løgn. De fleste kan få til en slik tur om de sparer penger, leier ut et rom, tar avdragsfrihet på lånet eller bruker mindre på ny sofaen. Men de vil ikke. De bruker penger på andre ting, drar på harry-tur til Svinesund for å hamstre kjøtt, nikotin og sprit, drikker for mye øl på byen eller sitter i sofaen på hytta og klager over at det er kjedelig på hjemmekontoret i disse Corona-tider.
Er 100 prosent oppdatert på krisa
Vi er, som jeg har påpekt på Facebook 100 prosent oppdatert på karanteneregler og Corona-krisa og trenger ikke dine formaninger. Det er det siste vi trenger, faktisk.
Vi er sterkt preget av marerittet som vi leser oss opp på hvert tiende minutt, akkurat som deg. Det oppleves som en thriller. Det er et kunststykke å bevare energi og humør og konse på noen som helst treningsøkt når vi ikke vet om vi kommer oss hjem eller om vi får lov å bevege oss utenfor hotellet neste dag: Vi leser stadig flere skrekkartikler om viruset som skulle det vært reneste dommedag. Ferien som de fleste har bestilt for lenge siden og betalt i dyre dommer for, er regelrett ødelagt: Men vi er tøffe nok til å bevare roen og klare å holde corona-angsten på avstand slik at vi likevel kan bli her og trene og få til hyggelig samvær ferien ut. Det krever sin kvinne det. Det krever mye mer enn å sitte hjemme og skrive sure meldinger til en venn.
Hamstrer dopapir og kjeder seg
Jo mer jeg skriver om dette jo mer provosert blir jeg. Jeg er rødglødende. Bare fordi folk nå sitter hjemme på hjemmekontoret i kjipe Norge og hamstrer dopapir og kjeder seg, skal de sjefe over ut og være ufine mot damer som var uheldige med timingen av årets treningstur. Da vi dro var var alt helt trygt og rolig, men så utviklet det seg. Det kunne vi ikke vite. Hvor har respekten og fornuften blitt av? De kommer med skremmebilder også. Skriver på Messenger at UD vil ha oss hjem og påstår at flyplassene er stengt og at vi må ta toget til Norge om vi ikke ser og får oss hjem snart. Drittsekker. Det er ikke riktig engang: Jeg leste i morges at flyplassene er åpne for nordmenn som skal hjem fra feri og at Norwggian setter inn ekstra fly .
Sunt og fortjener skryt
For noe ufine og slemme dustegreier! Å ta seg tid og råd til treningsferie, er sunt, god investering i egen helse og forjener skryt. Hvor mange setter av penger til det og evner å planlegge og gjøre virkelighet av å reise på en slik tur for å trene sammen med og bli kjent med ukjente damer? Hvor mange klarer, gidder og evner å trene 2-3 ganger om dagen for å komme i bedre form på en slik ferie? Få om ingen.
Holder motet oppe
Her holder vi motet oppe. Her prøver vi å ta vare på hverandre. For 6 av damene ble det for vanskelig å være her og de har av ulike grunner reist hjem. 2 til holdt på å dra igår. Se ikke bort ifra at det er fordi noen har spredd frykt og utøvd press. Vi andre, den harde kjernen, 10 stykker, holder fortet. Og det mens Corona-krisen ekspanderer og butikker stenger rundt oss og politiet på Tenerife truer med å gi bøter til og arrestere folk som beveger seg utenfor hotellet.
Forbudt med powerwalk
I morges skulle vi vært på powerwalk klokken åtte i regi av Jomfrureisers blide og tapre instruktør. Hun gjør en formidabel jobb i denne kriseuken med unntakstilstand. Men det er lockdown i Spania og vi kan ikke engang ta en spasertur sammen rundt i nabolaget uten å risikere å bli arrestert: «Corona-reglene har gått fra å være en overreaksjon til direkte idiotiske,» mener en venn her nede. «Verden er gal!» Jeg er enig. Men jeg er samtidig redd for å uttale meg feil igjen, for Fb-venner blir så fortørnet og forbanna.
Det er som om jeg bidrar til å drepe eldre og syke om jeg sier noe feil. Og jeg har ikke noe imot mora di. Eldre som har opplevd 2. verdenskrig og andre som har vært ute en vinternatt før, tar forøvrig hele krisen med knusende ro: De har stått den av før.
Trenger tommel opp
Jeg kunne slått til enda mer nå. Men jeg nøyer meg med å si at har du ikke noe hyggelig å melde, så kan du heller holde kjeft. De vi trenger her nede nå, er tommel opp, omsorg, heiarop og ros. Vi er heller ikke så høye i hatten, nemlig. Vi har mobilisert for å gjennomføre og vi vet at skjer det noe uforutsett kan flyet bli kansellert.
Vi gruer oss til 14 dager i karantene som avslutning på det som skulle vært årets lykkelige treningsferie som vi alle har spart opp penger til. Den første ferien på lang tid for mange.
Selve treningsferien får jeg skrive om når vi og andre er mer modne for å lese om det. Da er forhåpentligvis Corona-marerittet over også.
Ps; til de som h a r sagt noe hyggelig den siste uken: Tusen takk. Millioner av forbudte klemmer til deg. Det varmer mer enn du aner.