Annonse
Vi kunne hatt det så fint sammen. Men naboen min har bestemt at du ikke kan bo her.
Jeg ser deg levende for meg. Du er så glad for at jeg valgte akkurat deg som leieboer. Jeg gir deg nøkkel og en flaske med noe godt i for å ønske deg velkommen til hybel med egen inngang.
Av respekt for naboen, ber jeg deg vise hensyn når du går ut og inn fordi du da må passere hagen hans.
Men sånn blir det ikke. «Nabotyranniet» setter foten ned: For naboen min vil ikke ha deg her. Han ønsker ikke at du passerer hans hage og eiendom.
”Han påpeker at jeg kun har begrenset adgang selv også”,
for å komme til min egen hage. Det er bare om jeg bærer på store hageredskaper, jeg har rett til det.
Han viser til et tinglyst dokument helt tilbake i 1968. Da undertegnet Wilfred, Gerd, Christina, Tor Harry, Maria, Aasta og Bergljot på en avtale om «adkomst til boligblokkens bakside.» I brevet står det at jeg har lov til å gå rundt huset for å komme til min egen hage, men med den ytterste forsiktighet for ikke å ødelegge naboens planter og/eller forstyrre middagsfreden. Det eneste av beplantning er noen tuja-trær og jeg vet du er stille, men det holder ikke for naboen.
Vet du hva mer som står der? At barna som tilhører de to rekkehusene i midten ikke har lov til å bruke ”ferdselsretten” til lek eller sport. Har du hørt noe så dumt? Det står ingenting om hærverk, tagging, epleslang eller slåssing, bare at midtrekkens barn ikke har lov til å leke!
”Jeg lurer på om alle som skrev under denne avtalen var enige eller om noen protesterte?”
Jeg synes hele avtalen er gått ut på dato, jeg. Naboen er uenig:
«Jeg klikket og kalte ham Narvestad!»
Jeg følte at han kverulerte, klikket og kalte ham NARVESTAD!
Har du hørt om ham, du? Det er en norsk TV-figur, en regelstyrt vaktmester som klager på alle. Sånn skulle jeg ikke oppført meg, men det føles som naboen alltid har rett og bestemmer over alt her – uansett hva jeg sier.
Du finner sikkert et annet sted å bo, kanskje til og med nærmere Oslo, som passer bra siden du er student. Men vi kunne hatt det mye moro med å le av den avtalen. Det er mye rart der, skjønner du.
Det står blant annet at jeg kan transportere juletrær, petroleumsslanger, BARNEVOGN, sekker med poteter og grønnsaker, stiger, sement og mye mer gjennom hagen. Og så står det at jeg kan la håndverkere og serviceytere passere der.
”Kan vi ikke bare si at du er håndverker a?”
Og så kan du noen ganger komme bærende på en sekk med poteter, et par brokkoli og et juletre?
Du kan jo yte service også , ved å klippe gresset mot litt billigere husleie?
Hahaha!
Synd det ikke skjer.
Mellom oss; liker ikke nabotyranniet, bøller og folk som tror de kan bestemme hva jeg kan gjøre i mitt eget hus! Normale folk ville ikke brydd seg.
Lykke til med hybeljakten. 🙂
Klem fra Helse-Tine
Nettstedene jeg har lånt bilder fra er linket til.
PS: To år etter at jeg skrev dette innlegget, klikket naboen igjen: Herr og fru nabo ville nekte mine (utenlandske) arbeidere å gå gjennom sin hage: De sa de kun kunne passere om de bar på tunge sekker – og det var akkurat det de gjorde. De bar på tunge vedsekker.
Men nå har jeg lest det tinglyste dokumentet igjen, og det står at jeg har vanlig gjennomgangsrett til min hage og at håndverkere kan passere også uten noe å bære på.
Så naboen tar feil.
«Jeg har også snakket med advokat som bekrefter at jeg har vanlig ferdselsrett og at naboen IKKE kan nekte en hybelboer å passere.»
Så kanskje det tilslutt blir hybel i kjelleren likevel. 🙂
Nordmenn er verdensmestere i nabokrangler – men som en fredelig sjel trodde jeg aldri jeg skulle havne i en! Nå har det altså skjedd, og i helgen ble jeg så sinna at jeg spilte sangen Fy faen (fra skam) på full styrke. Grunnen var at naboene nektet de utenlandske arbeiderne å passere og sa de fikk gå langs toglinjen!