Annonse
De er lette å bli kjent med, åpne og smilende. Jeg snakker ikke om nordmenn, men om flyktninger jeg møtte på juletreff i regi av frivillige.
– Du må være med å gå rundt juletreet! Jeg skal filme! Den unge mannen insisterer. Han tar regien og filmer og låner bort sin nisseluen sin til meg – en nordmann. Så koselig!
«Det er det norskeste vi kan gjøre, å dele på nisseluene. ;)»
Fra spøk til julealvor. Jeg er mektig imponert over ildsjel Helle Gravli som i to år har arrangert språkcafé og turgruppe for flyktninger i Oppegård kommune – helt frivillig. Hun vant Frivillighetsprisen i 2016, helt fortjent.
Her er Helle sammen med en av gjestene på juleavslutningen. «Hun er som en mor for oss,» sier han. 🙂
Det er tredje gang jeg er med på språkkafé, og i Røde Kors sine lokaler har vi denne gangen både julekaker, gløgg, kaffe, godsaker og juletre.
Noen er gjengangere, mens flere flyktninger kommer for første gang. De kan dårlig norsk, men de hilser, tar seg en kopp kaffe og nikker jada, de har feiret jul med juletre i Syria også. Deretter hiver de seg sporty med rundt treet. – Jeg må lære norsk step by step, sier en kvinne; hun er nyankommet til kommunen. Slik er det.
«Dere som er skeptiske til innvandrere, det er greit, men dere går glipp av nye vennskap og har mye fordommer.»
Helle Gravli sier at uansett hva du måtte mene i debatten, så er det viktig å være en god nabo. Det er jeg helt enig i. Faktisk bor jeg i samme vei som språkcafeen, så mer nabo kan man ikke bli. 🙂
Og i kveld feiret jeg med mine nye naboer og koste meg gløgg ihjel.
Førjulsklem fra
Helse-Tine
Jeg er journalist, blogger (av og til) norsklærer, frivillig i Røde Kors.
Mail meg på tinecec@gmail.com
