Annonse
Oslos triste uteliv: Den nye normalen er ransaking, stengte innebord, adgangsnekt etter midnatt og smittesporing. Til gjengjeld ble jeg sjekket opp – av et par. Hva slags inntrykk har du av Oslos uteliv for tiden?
Jeg har testet Oslos «nye» uteliv, august 2021. Her er det ikke mye frihet og kjærlighet å spore. Iallfall ikke på Aker Brygge.
Ransaket på Lektern
Idet jeg vil entre Lekter´n med en venn skjer det: Vekteren spør min venn om legitimasjon. Ikke meg. Når vi er på vei inn, stopper han meg, likevel: Han vil se i vesken min. Det er ikke noe spørsmål: Han vil se innholdet.
- Hva mener du! Hvorfor?
- Jeg ser etter kokain og skytevåpen. Jeg har tatt feil før, er svaret.
Overrasket og noe fornærmet åpner jeg vesken. Han er ikke fornøyd. Han vil se alle rommene. Nå noe mer fornærmet åpner jeg også det minste rommet i vesken. Det åpenbarer seg en beige hårstrikk. Jeg ante ikke engang at den lå der, slik alle damer har ting i damevesker hvor de ikke helt husker innholdet.
Han ler.
Det er jo forsåvidt avvæpnende. Men har han lov til dette? Å ransake meg uten noen grunn? Jeg har opplevd dette på flyplasser, mulig i Egypt og i USA – men ikke i fredelige Norge.
Dette er en fornærmelse, sier jeg og snapper et bilde av skiltet hans. Jeg tror jeg nevner noe om at jeg kan anmelde det. Etter det jeg erindrer svarer han ja.
Har ikke matservering
Inne på Lekter´n setter vi oss ned ved et bord med en glødelampe i hjørnet. Det er sur vind og jeg kjenner en mer frisk bris enn jeg liker. Nå skal det bli godt med noe mat. Men, nei det har de ikke. Klokken er rundt 22 eller litt før, og de har ikke matservering, kun drikke?
En kvinnelig servitør med hijab trekker på skuldrene. Jaja. Sånn er det med den saken.
Den robotiserte bestillingsappen
Drikken må bestilles via den brysomme appen vi har blitt vant til å omjustere oss til nå. Slutt på godpraten med sjarmerende kelnere. Vi er blitt robotisert, for ikke å si lobotomert.
Ikke noe velkommen – bare krav om smitteregistrering
Nå ER jeg sulten. Og litt kald. Jeg vil inn på Asia og ha en smårett. Men jeg rekker ikke å spørre om bord, før kontrollørene ved inngangen spør om vi har registrert oss for smittesporing. I august 2021! Nå er det da sannelig nok for veldig lenge siden. Men på Asia kjører de smittetyranniregime:
- Nei vi har ikke registrert oss for smittesporing. Det er frivillig.
- Hun ser ned i bakken: Det er det.
- Ja, så det kan vi ikke.
- Begge vaktene ved inngangen til Asia ser preget ut nå. De sier ikke noe mer.
Stengte inneserveringen for frosne kunder
Puh. Nå får vi vel et bord snart.
-Vi vil sitte inne, for det er litt kaldt!
-Vi har stengt restauranten inne i kveld og dere kan kun sitte ute.
-Kun ute? Hva er grunnen til det?
Ikke noe svar. Asias unge, kvinnelige servitør ser lei seg ut.
-Bare ute. Men dere kan få tepper.
-Ok. Og mat da.
-Vi serverer ikke mat nå. Sa de ikke det?
-Eh. Nei.
-Vent: Den unge Asia-servitøren lysner i blikket: -Bestiller dere innen to minutter kan jeg fikse en dessert! Men det haster. Dere kan dele to desserter – tiramisu og ostekrispitikrasp. Den siste er veldig god. Håper ikke jeg får kjeft da.
Ingen middag – kun Tiramisu
Middagen forkastes og blir til søt dessert med et glass vin til. Nå koses det. Vi får en ekstra tallerken og deler broderlig; tiramisu og ostekraps. Jeg er så sulten at jeg slikker tallerkenen selv om jeg ikke er så glad i dessert. Etter ransaking, krav om smitteregistrering og forvisning til utebord på ellers stengt restaurant, smaker det godt og vi er i himmelen.
Servitøren kommer tilbake: Hun ser på meg. – Du vil sikkert betale med en gang du. Oh yes. Klart jeg vil det.. 😉 (Ikke noe spørsmål om måltidet smakte, eller om vi vil ha noe mer. Skal hun gå av vakt, eller hva er greia? )
Nå er jeg euforisk: jeg får bruke toalettet i restauranten, selv om den innvendig er stengt. Her glaner jeg rett på et voldsomt stort skilt som forteller meg hvordan jeg skal vaske hendene. Jeg føler på absurditeten og begynner å le. Jeg får latterkrampe. En dame ser forskrekket ut: Man ler ikke i pandemitider, må vite. Jaja.
Du ser sikkert ironien.
Hva har Oslo blitt til? Det sydende, pulserende utelivet? Friheten?
Aker Brygge kjemisk renset for latter og dans
Ingen restauranter eller barer på Aker Brygge og Tjuvholmen har muligheter for dans lenger. De er kjemisk renset for trivsel og du skal sitte stille ved bord. I tillegg slipper du ikke inn noe sted etter 24. To ganger har jeg blitt avvist ved Fisketorget av en brysk vekter som spør om jeg vet hva det vil si å ha en jobb: Det er for sent. Det er stengt. Selv om det ikke stemmer, og venner sitter ved tomme bord i lokalet.
Dette liker jeg ikke. Det minner om regimer jeg ikke engang vil nevne. Og jeg hater kontroll og regler som ikke er fornuftige.
Bedre på Oslo Øst
Da er det litt bedre på Oslo øst. En utenlandsk restaurant litt ovenfor Storgaten, noen trikkeholdeplasser fra Oslo S holder mål og vel så det, uten noe registreringsprat eller krav om app-bestilling.
Og ute ved Operaen danses det hver kveld – salsa og bachata – fine rytmer og fine, glade folk. Frihetselskende danseglade som nekter å gi opp livet. Her er det varme i blikkene. Du kan bade også, på Sørenga, og det er trivelig.
Sjekket opp av beruset par
Før bussen hjemover, sitter jeg på en benk og prater litt med min venn. Et meget beruset nordlandspar kommer forbi og sier vi ser «fine» ut. De ligner på Jenny Jensen og mannen, bare i mye mer ungdommelig og mye tynnere utgave.
Mannen blunker til meg: Om jeg vil være med dem på hotellrommet!
Dette er all kjærligheten Oslo har å by på til hyggelige blondiner denne kvelden.
– Tror ikke min venn ville like det, sier jeg spisst, bare for å få ham til å gå.
Han er for full og selvopptatt til å ta poenget: – Neste gang da. Han blunker igjen.
Trygghetsnormen
Og husk å holde avstand på bussen! Her er alle maskefrie, unntatt et middelaldrende, norsk par. HUN piper tynt om at de må ta på masker og han holder rundt henne for å gi henne støtte, trygghet og omsorg slik at hun skal tørre å sitte her blant alle skumle mennesker på setene og gir henne galant et munnbind i hånden.
Munnbindene som aldri har virket og som kun er symboler og politikk i en by og på et sted hvor så og si alle er friske. Jeg klarer ikke å la være å stirre og himler med øynene tre ganger. Stopp verden og få meg av denne bussen. Er det snart slutt på buss for tog nå?
Velkommen til den nye normalen og god tur hjem!
Til tross for omstendighetene hygget jeg meg i godt selskap.
