Annonse
Jeg er ikke lærer. Kanskje jeg aldri blir det heller. Men jeg er PPU-student. Og jeg kan blogge om det.
Som liten elsket jeg skolen. Jeg var snill, stille og skoleflink og fikk gode tilbakemeldinger fra lærere som gjerne ville lese opp stilen min.
Men synet på skolen endret seg dramatisk da jeg fikk en sønn som slet på ungdomsskolen. Mailboksen min ble pepret med negative tilbakemeldinger fra lærerne hans. Alt han sa og gjorde var ”feil.”
Sønnen min ble mer og mer skolelei og selv følte jeg at jeg måtte stille i ringen med boksehansker for å forsvare ham.
Jeg etterlyste positive tilbakemeldinger, men skolen hadde verken hørt om PALS eller andre positive metoder. Det de hadde lovet å følge opp, var gjemt og glemt i en skuff.
Tilslutt var det så ille at jeg ba om å få bytte kontaktlærer, noe jeg heldigvis ble hørt på.
«Problematferd for hvem?»
Jeg kan skrive om dette nå fordi det er fortid – noen år har gått, alt har snudd, og det går så mye bedre med alt. På en annen skole riktignok.
Jeg vant omsider også min kamp mot skolen og fikk skryt av kommunalsjefen i kommunen for at jeg var flink til å stå på for sønnen min.
Denne fighten skulle vært helt unødvendig.
Og det er dette som har vært jeg tenker på når jeg nå sitter i klasserommet på høgskolen i Buskerud og hører foreleseren snakke om problematferd i skolen.
– Problematferd for hvem? spør hun. Det er et spørsmål man bør stille seg.
Like viktig er det å ikke bare se på adferden i seg selv, men å finne ut hva som ligger bak.
Hun sier også at hun tror at mange lærere bør tenke over på hvilken måte de selv bidrar til et negativt klassemiljø. Det er en grunn for alt..
Og hva skal eleven foreta seg? En elev som blir sett på som en bråkmaker, har nesten ikke noe annet valg enn å fylle den rollen, sier hun.
Det føles som terapi for meg å høre alt dette. Det betyr ikke bare at jeg er i ferd med å lære noe viktig om pedagogikk, men at jeg som mor har hatt rett når jeg har stusset på atferden til enkelte lærere.
Er det rart at 30 prosent av elever ikke fullfører videregående skole, om de ikke blir møtt på noen god måte?
Undersøkelser viser at hvordan læreren møter hvert enkelt elev har enormt å si for hvordan de presterer.
Dette har mye mer å si enn hvor faglig skolert lærerne er. Så hva skjer nå da den nye regjeringen vil satse på å videreutdanne lærerne rent faglig? Kanskje de heller burde kurse flere lærere i god klasseledelse og empati?
Jeg leste en gang en undersøkelse hvor en gruppe lærere på yrkesfag, videregående ble bedt om å svare på hva de trodde var årsaken til at en del gutter hadde mye fravær og ikke fulgte med i timene. Samtlige svarte at de trodde det hadde noe med hjemmet å gjøre. Ikke en eneste av dem svarte at det kunne ha noe å gjøre med hvordan de selv ledet undervisningen på.
Jeg hadde akkurat lest denne undersøkelsen, da jeg møtte en yrkesfaglærer på videregående som var oppgitt over flere elever.
– De gjør ingenting og de er ikke akkurat de skarpeste knivene i skuffen heller, utøste han.
Oppglødd over forskningen jeg netopp hadde lest, sa jeg til rådgiveren at jeg ville ha dette uromomentet ut av møtet, slik at vi kunne ha en konstruktiv samtale. Etter at læreren forlot rommet, fikk vi også en god og oppbyggende prat.
Jeg aner ikke hvor jeg fikk motet fra til nærmest å kaste ut en lærer fra rådgivers kontor. (Man blir modig som mor.)
«Og ja, jeg har lært meg å parere.»
Men nå er jeg på den andre siden, og jeg vil gjerne kvitte meg med boksehanskene, legge vekk fektepinnen og prøve å forstå hvordan man kan bli en bedre lærer enn dette.
Det er klart det er utfordrende og slitsomt å være lærer også – med alle de kravene som stilles, alle reformene, all testingen som skal gjennomføres.
I Finland har lærerne mye større frihet enn her i Norge til å legge opp sin egen undervisning , ifølge vår foreleser. Der presterer også elevene langt bedre.
Virkelig noe å tenke på nå som en blåblå regjering har varslet enda mer karakterer, kustus og kontroll.
Få dager etter jeg skrev dette innlegget, kom Aftenposten med en sak om gutter som faller fra i videregående. Interessant at jeg var først. 😉
Slik mister en elev alle ambisjoner: Donkeyboy/Ambitions http://www.youtube.com/watch?v=5rkKXSQfL0c