Annonse
Lei av kjedelige powerpoint-presentasjoner, men finner ikke på noe nytt? Prøv et rollespill.
Det er noen fordeler ved å studere i voksen alder. En er ikke så redd for å dumme seg ut lenger, og vil ha det gøy med læringen, ikke bare prestere…
Det er tid for GRUPPEARBEID på pedagogikkstudiet jeg er i gang med, og vi blir delt i grupper på 5 studenter. Gruppen jeg er med i får utdelt en liten lapp der det står VURDERING FOR LÆRING. Dette temaet skal vi undervise resten av klassen i en halv time neste gang vi møtes, og det skal være KREATIVT.
Vurdering for læring handler om elevenes rett til å få gode tilbakemeldinger på arbeidet de har gjort.
Hvordan være kreativ rundt dette?
Vi er to voksne damer som foreslår rap. Rappe de nye lovendringene: Hadde ikke det vært gøy? Vi ler og synes det høres festlig ut, men noterer at resten av guppen blekner.
Rap? Hvorfor vil vi utsette oss for noe sånt?
Omsider dropper vi ideen selv også, for hvem skal egentlig skrive den rappen så den blir bra nok, melodisk – og på rim?
Det blir rollespill i stedet. Det er noe alle kan enes om.
En elev spiller Per – han har rollen som ”den evige treer”, inspirert av historien til administrerende direktør i Hewlett-Packard (HP), Anita Krohn Traaseth, som bare fikk treere i norsk stil på skolen.
Vi gir bare treere på alle prøver, og når stakkars Per spør hva han kan gjøre for å bli bedre, svarer den siste læreren at han ER en treer og planter et stort tretall av papp over hodet hans.
Etterpå viser vi en lærer som gir Per god respons, 
som gjør ham i stand til å bli bedre.
V i fortsetter rollespillet med å spille elever i et klasserom, nå med capser og luer på hodet. Det er enkelt, og det funker.
Men hva skjer nå? Jeg og damen som ville rappe, flytter oss ut på gangen, og på gitt signal kommer vi inn i rommet og begynner å snakke sammen. Hun vil fortelle meg noe spennende. Jeg er lite interessert:
– Det er vinterferie. Det er OL! (True story.)
Hva for noe spennende er det hun har å fortelle?
En lovendring fra 2009? – Det er old. Jeg er mer opptatt av om den kjekke, nye foreleseren kommer på puben etterpå?
Og slik fortsetter vi. Vi tar den helt ut.
Stor er overraskelsen da flere medelever kommer bort og gratulerer. De spør hvor lenge vi har øvd! De synes det var så morsomt at det gjorde dagen deres!
Så enkelt kan det altså være å lykkes litt bedre med det en gjør, og unngå at tilhørerne sovner. Bare gå ut der, tørre å ta sjansen.
Når dette gikk an å gjennomføre, var det takket være en gruppe der vi var rause mot hverandre og sa ja til hverandres ideer.
Etterpå følte jeg meg høy på livet. Så nå blir det mer rollespill. (håper jeg.)
Hvorfor leve livet grått når det kan være fargerikt og spennende med så enkle grep?
