Annonse
Nesten halvparten under 30 år bruker ikke stemmeretten. Men det går an å lokke dem utpå…
Når jeg henter Aftenposten i postkassen mandag 12. august ser jeg at hele forsiden er viet ungdom som ikke stemmer ved valg. Over halvparten under 30 er sofavelgere, de couldn’t care less om det er Erna eller Jens som vinner valget.
”Hva kan du gjøre med det”, spør Aftenposten.
Jeg begynner på hjemmebane.
Jeg vet at poden har tatt en valgtest på internett. Jeg vet det fordi han ba meg også om å ta den. Så vi er allerede i dialog, og vi er enige om at vi er uenige.
Når han står opp sånn i 15-tiden denne ettermiddagen, viser jeg ham forsiden på Aftenposten.
Oldisene får bestemme
– Over halvparten førstegangsvelgere gidder ikke å stemme. Vet du hva som skjer da? Det er vi oldisene som får bestemme hvordan det skal styres i landet. Synes du det er riktig? spør jeg.
– Nei, sier 19-åringen.
Men han gidder ikke å stemme, legger han til.
Vi har en avtale dagen etter. Det er noe han vil.
– Men da vil jeg gjerne at vi stemmer først, sier jeg.
-– Hæ, sier han og gjesper. Han forstår ikke hva jeg mener. Valget er ikke nå, ikke ennå.
Jeg sier at det går an å stemme likevel.
– Hø. Hvor liksom?
Neste dag er jeg klar til dyst:
– Kom, sier jeg, så går vi og stemmer. Jeg skal vise deg en kul måte å stemme på hvor du slipper å stå i kø i en svett og falleferdig gymsal midt i en helg hvor du har mye mer spennende og viktige ting å gjøre. Det tar altfor lang tid og det gidder vi ikke, fortsetter jeg.
Han nikker. Dette siste er han enig i.
Maks to minutter
– Ja, sier jeg begeistret-. Da stemmer vi i dag, og jeg lover deg at det tar maks to minutter og så gjør vi det du vil etterpå.
– Ok, mumler han.
Vi parkerer utenfor rådhuset i kommunen vi bor i, og entrer bygningen ca kl 1301 .
-– Vi skal stemme, vi, sier jeg og legger stemmekortene på resepsjonsdisken.
– Da er det bare å gå inn og ta hver sin stemmeseddel, forklarer damen i skranken, Hun peker mot to små avlukker.
Raskt inn i boksen for å plukke en stemmeseddel, like fort ut for å brette den sammen, og legge den på skranken sammen med hver vår gyldige legitimasjon.
Legitimasjonen blir sjekket mot navnet på valgkortet. Dette tar noen sekunder ekstra. Så strekkes en postkasse mot oss, og vi legger hver vår stemmeseddel nedi.
Jeg kikker på klokken: 1302 . Vi har klart å stemme og det har kun tatt et minutt.
Nå er det gjort
– Herlig! Roper jeg på vei til bilen, og hører poden stønne. Men det gjør ingenting, for nå er det gjort.
– Så forteller du alle vennene dine hvor lett det er å forhåndsstemme, ivrer jeg.
Da har jeg gjort mitt, liksom. I valgkampen.
Stem sammen med ungdommen
Hvor vanskelig kan det være da? Stem sammen med ungdommen da vel. Forhåndsstem om mulig. Gjør det til en familieutflukt, la det gå sport i å se hvor lang tid det tar, gjør det de vil etterpå.
Godt valg!
Ps; Og til neste valg – la ungdommen få stemme på internett, på Min ID, hvor de allerede er. Er det så nøye da, så lenge de stemmer?