Annonse
Jeg er forbanna. Sønnen solgte en bil i februar med klar avtale om at ny eier skulle betale årsavgiften. Men den nye eieren betalte ikke.
Nå har månedene gått og det dukker opp et krav fra Skatt Øst i postkassen: Jeg, som var juridisk eier av bilen, må betale over 3000 kroner i årsavgift pluss et gebyr på 250 kroner for en bil vi ikke har lenger.
Vi oppsporer kjøperen. Det er en utlending og jeg får en med samme morsmål til å ringe ham på nummeret der vi inngikk avtalen. Men en fremmed mann svarer: Han hevder at han ikke vet noe om bilen, han har bare overtatt simkortet! Hva nå?
Jeg ringer Skatt Øst og forlanger å få fakta i saken. Skal jeg betale årsavgift på en bil som en annen triller rundt med uten å ha gjort opp for seg? Vi er lurt og jeg er sint.
Damen fra Skatt Øst sier at de ikke bryr seg om hvilke avtaler som inngås ved salg av biler.
«Den nye eieren har fått purringer frem til mai, sier hun. Deretter har han solgt bilen videre til et gatekjøkken.»
Også dit er det sendt krav om betaling av årsavgift. Men årsavgiften ble fortsatt ikke betalt. Nylig ble skiltene inndratt og befinner seg nå på en trafikkstasjon langt utenfor Oslo.
Nå kommer kravet til meg.
«Denne parkerte bilen uten skilter som har skiftet eier to ganger siden sønnen solgte den, er JEG nå ansvarlig for å betale årsavgift for pluss straffegebyr!»
Hvis ikke følger inkasso og tvangsinndriving.
«Du kan jo prøve å oppspore første kjøper,» sier damen fra Skatt Øst og jeg noterer meg navn og adresse på XX.
Ved litt detektivarbeid, finner vi et konglomerat av firmaer, telefoner samt et par mailadresser på mannen.
Jeg googler og finner ut at flere har vært i lignende leie situasjoner ved bilsalg: I et forum foreslår en fagkyndig at jeg kan søke regress (krav på å få dekket et pengebeløp man har betalt på vegne av en annen) og varsle XX om at dersom det ikke betales blir det gebyrer og sak med forliksrådet.
Samtidig blir vi anbefalt å anmelde saken, og sønn og samboer drar til politistasjonen. De føler at de blir møtt med et skuldertrekk og ”care”: – Det er mye av dette, sier de. Vi må regne med å anse pengene som tapt.
«De gidder ikke engang å ta en telefon til mannen som vi har bilde og data på. Utrolig dårlig behandling når to søte norske ungdommer kommer og ber om hjelp!»
Like etterpå får jeg en telefon fra Oslo-politiet om at en slik sak ikke kan anmeldes og at de vil sende ameldelsen i retur. Jaha? Jeg tar saken i egne hender, og skriver et brev om regress til XX der jeg krever summen for årsavgift betalt inn til min bankkonto.
«Han kommer aldri til å betale. En kjeltring. Disse folka hører bare på politiet,» sier en utlending fra samme land.
Er det virkelig så rått? Vi er snille mennesker som stoler på folk. Jeg har vært lærer for innvandrere, jeg kjenner mange hyggelige utlendinger og har forsvart dem ofte. Nå føler jeg meg dum. Skal vi begynne å hate utlendinger vi også nå da? Er det noe jeg ikke vil, så er det det. Det må ikke skje.
«Jeg kjenner en klump i magen, for jeg liker ikke å bli lurt. Det føles så utrolig kjipt. Samtidig synes jeg sønnen skulle sikret seg en bedre avtale.»
Men jeg synes synd på sønnen også, som fattig student. Han har ikke råd til ny bil, tar for tiden bussen og trenger ikke flere regninger. Han og samboer lever på stramt budsjett. Må årsavgiften betales av oss, er bilen så godt som gitt bort gratis og det hadde vært bedre å vrake den.
«Jeg ser for meg en lang prosess for å kreve inn beløpet, kanskje tar det år, kanskje aldri om kjøperen er konkurs. Men så kommer det en telefon.»
Det er bilkjøper XX som melder seg. Han sier han har solgt firmaene og bilen og at de nye eierne skulle betale og ordne opp men ikke har gjort det. Han er lei seg for at vi fikk regningen. Nå vil han møte oss på biltilsynet og ordne opp i alt.
«Er det virkelig mulig at saken skal få en lykkelig slutt likevel? Vil han møte opp?»
Sønnen og jeg stiller til avtalt tid, og XX møter oss med et smil.
«En avtale er en avtale,» sier han – og det er jo jeg som er ansvarlig selv om bilen er solgt videre.»
Det er nøyaktig det jeg hevdet i brevet til ham og jeg nikker.
XX betaler i luken og vi shaker hands med utlendingen, sønnen og jeg.
Jeg er skjelven, for jeg hadde ikke ventet at det gikk an å få til en løsning. At jeg skulle lykkes i å ordne opp når politiet sa de ikke kunne gjøre noe.
Selv min utenlandske venn sa at jeg måtte vente meg et møte med kjeltringer som ikke var villige til å gjøre opp. Det er mye dårlige folk i Oslo nå, sa han. Jeg håpet at det ikke var sant, og ble positivt overrasket.
«Mannen i luken smilte også. Jeg tror han var glad over å se saken løse seg rett foran øynene sine.»
Vel hjemme fant jeg et brev fra Oslo-politiet om at saken likevel er anmeldt. Jeg skrev sporenstreks en mail:
«Dere sa dere ikke kunne hjelpe oss og at vi måtte ordne opp selv. Det har jeg nå gjort, og i går møttes vi på biltilsynet og XX betalte årsavgiften. Anmeldelsen trekkes derfor tilbake.»
«Jeg er lettet og fortsatt litt utenfor meg selv. Men jeg velger fortsatt å tro på det gode i menneskene.»
Moral: Selg aldri en bil i god tro om at ny eier betaler årsavgift. Det er du som blir sittende med regningen. Det er du som må ordne opp med bilkjøperen – helt alene. Skatt Øst bryr seg ikke. Heller ikke politiet, de gidder ingenting, selv ikke ta en telefon for et ungt par som ber om hjelp. Selger du bil, så legg summen for årsavgift på summen du vil ta for bilen, og betal årsavgiften selv! Ikke vær så godtroende som oss – selv om vi nå kan juble over en lykkelig slutt på en bilhistorie der det så svart ut.
Godt salg!
Og XX, du viste deg å være en ganske allright fyr, likevel.
Klem fra Helse-Tine – litt klokere. 🙂
Trenger du å kontakte meg? Jeg er journalist og blogger og nås på tlf 92222406 og mail tinecec@gmail.com
Etter at jeg skrev dette innlegget, har flere reagert. En leser viser til et dokument som tvertimot sier at kjøper og ikke selger har ansvaret for å betale årsavgiften og skriver: «Dette er jo en god sak. Lurer på hva det juridiske grunnlaget er for å pålegge selger å betale for en eiendel som er avhendet. Dette må det ryddes opp i på politisk hold.»
Jeg er helt enig!
Les om en annen som fikk samme problem her.