Annonse
Denne bloggen er til deg som har det litt vanskelig fra før. Som er sykmeldt, ufør. på AAP, arbeidsledig, har opplevd en krise eller sliter med noe annet. Nå kan du trøste deg med at du ikke er alene. Alle er litt mer nedfor nå. Litt mer stressa. Alle har angst. Nå sitter de hjemme og ser at det ikke er så morsomt å ha fri selv om de kan gå en tur rundt kvartalet midt på dagen. Alle savner det gamle livet sitt nå. Ingen er misunnelig på noen.
Inspirasjonen til denne artikkelen er Aftenpostens artikkel om toppsjefenes hjemmekontor under coronakrisen: Der har de nok ikke helt enkelt. Du og jeg kan ha det bedre. Vi har erfaringen.
Jeg blogger om livet i karantene og her er et nytt bidrag. Denne bloggen ble først trykket 21. mars 2020 og ble lansert på nytt mangemåneder etter. Krisen er ikke over, den er langvarig og det kan røyne på for mange. Da er disse tipsene gode å ha, både for meg selv og andre. Værsågod. 🙂
Les artikkelen om toppsjefene i Aftenposten her.
Her er 10 ting som gjør at du kan smile til deg selv i speilet akkurat nå.
- Du er ikke alene lenger: Litt deppa? Litt pjusk? Litt utafor? Litt lei av av å se de samme veggene? Nå sitter konsernsjefer i Norge der også: På hjemmekontoret, alene hjemme med kaffekoppen. Alle fine utenlandsreiser, kurs, snobbete lunsjmøter og seminarer er revet fra dem. Noen er permittert. I NAV-kø. Og det er egentlig helt ok å vite.
- De var misunnelige: Hvorfor? Fordi du eller jeg som har vært langtidssykemeldt eller slitt med noe, kanskje av en god grunn, har møtt på så mye duste-kommentarer, stigma og fordommer: Folk har vært misunnelige. De har mistrodd at du var syk. De har ikke trodd at du gjorde noe på det hjemmekontoret. At du var så heldig som kunne jogge deg en tur midt på dagen mens de satt i styremøte. Nå kan de se hvor attraktivt det er å være utenfor samfunnet.
- Vant til å sjonglere på fulltid: Vi, nemlig. Vi som har vært alene med barn f.eks, vi er vant til å sjonglere med barnegulp, regninger og jobb på fulltid – hele døgnet. Ikke som en 14 dagers karantene fordi vi har vært på en fin og dyr bedriftsreise, nei, fordi hverdagen er sånn eller har vært sånn hver dag – i årevis. Tipper de aldri mistror deg hvordan det er etter dette.
- En felles fiende: Coronaviruset er en fiende vi er felles om. Alle frykter den. Du ser det i fjeset til naboen, til de du passerer på veien at de er livredde. Mange er redde for å gå i butikken: Tenk om noen ser dem og de egentlig er i karantene? Mens du kanskje har hatt angst for folkemengder eller noe helt annet – lenge. Og det gjør deg sterkere enn de andre.
- Aldri forstått noe: Det kan føles skamfullt å stille seg i Nav-kø. Folk som har fast jobb og masse goder misunner frilansere, selvstendige næringsdrivende og uføre. De er misunnelige på friheten Ikke et sekund har de tenkt på hvordan det er når de pengene ikke kommer inn som vanlig, når kollegene og godene forsvinner over natten på grunn av et coronahelvete. De har tatt alle fete goder for gitt.
- Lite luksus, mye slit: De fortviler fordi de har barn som ikke lenger kan være i barnehagen og på skolen: Foreldrene må være hjemme og sørge for hjemmeundervisning samtidig som de skal prøve å jobbe selv. Og de er fra seg og ønsker seg ut! Mens vi, vi har vært der for barn, kanskje alene, i årevis: Dag ut og dag inn har vi stått for hjemmeundervisning for barn som trengte ekstra hjelp, med liten eller ingen avlastning. Nå kan de se hvordan det er å være «hemmafru» på heltid. Lite luksus, mye slit.
- En mulighet til å roe ned: Du får deg en pustepause. Det er mye frykt dere ute, mye stress, mange forbud og hindringer. Men det er også en mulighet til å roe ned og ta vare på deg selv. Krype ned i sofaen og tenke litt mer over livet ditt, være litt mer her og nå. Være takknemlig for de små tingene, nyte det sakte livet, som en god kopp kaffe, den første hestehoven, et morsomt utsagn fra et av barna dine, en klem fra partneren eller katten. Kanskje vi og kloden har godt av det.
- Kan takle det bedre: Du og jeg, vi som har vært ute en vinternatt før: Kanskje takler vi isolasjonen, karantenen og det stengte, rare Norge bedre enn de som aldri har hatt problemer. Direktøren med den perfekte dressen som reiser verden rundt. Nå sitter han hjemme i T-skjorta og svetter. Kanskje er det ikke så hyggelig der som det han har innbilt seg: Med bråkete, snørrete barn og sur kone. Det er når vi er sammen mer at samlivsproblemene viser seg. (Det er selvsagt også mulig å bearbeide ved å være snille og tålmodige med hverandre.)
- Det går over en gang: Ja, så mister vi den utenlandsreisen, den bursdagen, den vennefesten og den turen på byen – på kort sikt. Men du kan ta det igjen senere. Alt trenger ikke å skje neste uke: Som meg: Jeg skulle reist til Las Palmas på språkkurs og påskeferie. Alt er avlyst. Kanskje finnes det noe jeg har enda mer lyst til. Kanskje kan jeg planlegge noe som blir enda bedre, når alt dette er over. Det virker kaotisk nå, men en gang vil coronakrisen være noe du tenker tilbake på og nesten har glemt.
- Kan le litt av de stressa sjefene: Nå er tiden for å senke skuldrene og la myndighetene styre sirkuset og lande det. Mange er syke, og det er ille, men det er ikke svartedauden eller pest. De fleste blir lett rammet. 96 prosent som testes for viruset i Norge, tester negativt, Så er det forhåpentligvis litt som «keiserens nye klær» som en tysk professor uttalte. Du trenger ikke å tro på eller være redd for alt. Du trenger ikke å delta i massesuggesjonen. Du kan distansere deg fra regjeringens forbuds-noia og og tenke «stakkars dere, dere har det ikke lett nå.» FHI anbefalte for eksempel IKKE hyttenekt – det fant Høie og Erna og co på helt sjøl. Du kan legge deg med et smil om munnen mens andre krisemaksimerer – etter at du har skrevet ned 3 ting du er takknemlig for.
Og så kan du heve hodet og se for deg alle de perfekte lederne som er stressa nå og sitter på hjemmekontoret i pysjen med to barn på fanget og ikke får reist på kurs. Det var de som først smitta oss med coronaviruset, menn på gutte-tur. 😉
Men husk å skriv ned de tre tingene du er takknemlig for da. Før du legger deg helst.