Annonse
Alanya all inclusive: Nå er jeg rasende! Ikke nok med at en brysk vakt måler temperaturen min før hvert eneste besøk i spisesalen. Jeg ble tatt i maske-kontroll også. Da betjeningen klaget på antrekket mitt i tillegg, rant det over for meg.
Jeg er fly forbanna
Jeg er på Kahya hotell i Alanya: Nå er det nok. La gå at jeg må på med det helsikes munnbindet hver gang jeg vil inn å hente meg litt mer ris, en øl, kaffe eller en tørr, plastpakket bolle i hotellets buffet-restaurant. La gå at en brysk, russisk vakt måler temperaturen min før hvert eneste måltid på all inclusive-hotellet og at jeg blir truet med utkastelse og isolasjon om temperaturen er over 37 grader. Men at betjeningen klaget på antrekket mitt i tillegg, ble for mye for denne damen fra Norge. Jeg er fly forbanna.
Følte meg så fin
Denne kvelden følte jeg meg så fin. Jeg hadde vært hos frisøren og fikset håret, neglene og øyebrynene. Helt fresh og ny, entret jeg spisesalen iført en pen, hvit kjole og en helt ny solhatt. Da ble jeg stanset av maskekontrolløren:
Ble stanset i kleskontroll
-Ikke så…. sa han og gransket meg med blikket. Ikke så hva da? Det sa han ikke, men det var nok til å forstå at jeg ikke var innafor hans rigide klesregler. Han påsto det ikke var lov med bikini. Bikini! Riktignok hadde jeg bikini under kjolen, noe jeg ofte har i denne varmen, men jeg entret ikke restauranten i bikini. -Det er en pen kjole. Jeg er fra Norge! forsvarte jeg meg. Jeg gjentok det flere ganger, som jeg alltid gjør når jeg er oppbrakt.
Kokte av raseri – inni meg
Jeg ga meg ikke. – Jeg har ikke tid til å skifte nå. Jeg skal møte vennene mine, forsvarte jeg meg. -I morgen kan jeg ta på meg noe annet. Da ga den unge servitøren seg, om enn arrogant, motvillig. – Ok da. Jeg beholdt roen, men inni meg kokte det. -Hvordan våget han!
Kjolen dekket mer enn ungjentenes antrekk
Sittende utenfor, ved et bord, så jeg at noen av middagsgjestene, ungjentene fra Russland, hadde mindre klær på enn meg. De hadde minikorte shorts og trange korte topper som ikke dekket magen. Jeg kunne se alle de fargerike tattooene og navlene. Dette var altså greit, mens min hvite, lange kjole med frynser ikke ble godtatt.
Ble tatt i maskekontroll
Kahya må være et meget spesielt hotell. Dagen før ble jeg nemlig tatt i maskekontroll på samme sted. Jeg har aldri noensinne vært i en spisesal eller en buffet-restaurant og blitt passet opp av tre sinte menn som roper maskekontroll! Det skjedde denne gangen. Jeg hadde munnbindet på armen, jeg skulle bare hente meg en kaffe. Det gikk ikke. Etter at de hadde ropt maskekontroll og pekt på meg tre ganger, forsto jeg alvoret og dro munnbindet opp i trynet. Det føltes uvirkelig. Noen ganger blir det for mye hysterisk smittevern og for lite normalitet.
Hva var greia?
Denne kvelden hadde jeg både munnbind og alt i orden, men plutselig var en hvit kjole med frynser som har blitt godtatt overalt ellers, plutselig for mye for servitøren. – Har ikke gutta fått sex i sommer? – Tåler de ikke å se nyfrisert pent hår og en lavendelblå solhatt? – Liker de å bruke makt mot pene damer? -Trodde de jeg var russisk. -Eller hva var egentlig greia?
Glad for å være ute
Konklusjon: Jeg anbefaler ikke all inlcusive-hoteller som dette i coronatiden. Buffeter kan være gode og velsmakende – men ikke nå. Absolutt ikke nå. Og absolutt ikke på dette hotellet. Hotellsjefen på det lille familiehotellet jeg kom fra, Musti Apart, sa at maten var dårlig her, og det stemte. Jeg måtte gi opp å tygge i meg papirtørt brød innpakket i plast og mye av maten smakte verre enn den jeg fikk servert på et billig hostel i Florida . Men det er andre ting som gjør at jeg ikke anbefaler dette og lignende hoteller med all inclusive-tilbud så lenge coronahysteriet varer.
Her forklarer jeg hvorfor.
- Du mister friheten! Når du kommer inn i spisesalen med munnbind og etter å ha blitt målt temperaturen på, føler du deg allerede idiotisk og mister matlysten. Og det blir verre.
- Du får ikke ta buffet-maten selv. Gjennom munnbindet som stadig blir varmere og mer farget av leppestift, må du rope til maskekledde servitører på andre siden av en glass-plate langt unna: Og de forstår ikke hva du vil ha: Kylling, kalkun, fisk! Salat? Tilslutt er du så svett at du bare peker på et eller annet og går.
- Ved inngangen til hotellet, står i tillegg en kontrollør som gjerne vil måle temperaturen også. Det gjør sitt til at man kan føle seg litt overvåket. «Hva gjør du her ute i gaten» spurte han meg en dag. « Lufter mine hovne føtter» svarte jeg. Da kvakk han.
- Det er så utrolig mye hyggeligere og mer avslappet å bestille en rett på vanlig restaurant utenfor dette hotellet. Så bo på billig hotell uten matservering. Gå ut og nyt å bestille en god rett og bli høflig og godt behandlet. I tillegg kan du kle deg omtrent som du vil både på de fleste restauranter og barer i byen. De fleste forstår at 35 grader er varmt og de er glad for gjester!
Derfor valgte jeg å bo på Kahya hotell.
At jeg likevel valgte all inclusive disse 4 dagene, var 1. at jeg ville teste ulike bosteder under dette oppholdet i Alanya. 2. Jeg hadde vondt i ryggen og bassenget og treningsrommet så bra ut. 3. Hotellet lå langs strandpromenaden 4. Prisen var ikke så verst. 5. Dessuten traff jeg to svenske menn som anbefalte hotellet sånn delvis. «Men det er litt så der mye smittevern,» sa de. Gudene skal vite at de ikke overdrev.
Derfor holdt jeg ut
Dette må være et hotell for russere, et fengsel der man blir målt og veid og ikke er bra nok uansett. Russere er ikke så populære her i Alanya. Alle klager over dem. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa at jeg var norsk. De liker nordmenn og hadde aldri sett noen før på dette hotellet.
- Når jeg likevel holdt ut her, var det fordi bassenget var bra, loungemusikken upåklagelig og ølen god. Vinen smakte grusomt, som syre. Den gratis mojitoen var søt og kvalmende saft – uten alkohol. Men en gin og tonic var god og bartenderen smilte med øynene . Spa-guyen var søt. Å hente kaffe og tyrkisk te og brus når du vi, er heller ikke å forakte.
- Likevel tenker jeg: Aldri igjen. Etter to dager gledet jeg meg til å flytte. Smitteverntiltakene gikk på humøret løs. Jeg ble stresset. Jeg ble lei av å samle leppestift og sminke og alt annet grums under munnbindet. Jeg følte meg som en zombie. Jeg så idiotien ved at alle gjestene tok det samme munnbindet av og på for hvert nye besøk i buffet-restauranten. Slike tiltak virker jo ikke.
- Dert som gjorde meg absolutt rasende var at jeg kom rett fra frisøren og følte meg så fin og ble kritisert for klærne mine.
- Hva var problemet, egentlig? Var jeg for sexy?
Nå er jeg ute, og nyter friheten på et mindre hotell hvor jeg kan sitte i baren og restauranten og snakke med personalet – uten munnbind – og med hvilke klær som helst – og slippe rigide tiltak.
Ble ny: Følte meg så fin.
Temperatur-måling og maskekontroll:
Buffet i coronatid: Du får ikke ta noe selv, men kan peke på en ost, eller mumle under munnbindet.
Denne hvite strandkjolen ble for mye for betjeningen. Merk at klokken var 1830 og at måltidet foregikk utendørs i 35 varmegrader Sammen med russiske babes og fullvoksne brytere med hengemage og shorts .
