Annonse
Jeg gledet meg til å lese den nye Ikea-katalogen. Jeg rakk ikke å åpne den før to mennesker var drept.
Det er alltid spennende å få den nye Ikea-katologen i postkassen.
I dag var den der, endelig. Jeg rev av plastomslaget og gledet meg til å ta med katalogen på kafé og studere den der. Se høstens trender, få nye impulser.
Men jeg rakk aldri å åpne den.
For på iphonen kom det en nyhetsnotification fra VG: To mennesker drept på Ikea i Västerås i Sverige.
Ufattelig.
Ingen blir drept på Ikea. Ikea er stedet der barn leker på ballrommet og ler og koser seg mens mor og far handler møbler til det nye barnerommet. Ikea er stedet der vi spiser kjøttboller og den eneste bekymringen er om vi skal ta liten eller stor porsjon. Det er stedet der vi prøveligger madrasser, kjøper myke kosedyr, går oss vill mellom barneavdelingen og restauranten, smiler til kassadamen i kafeteriaen som spør om du er familymedlem og dermed vil få gratis kaffe.
Det er stedet der de nye trendene er billigere enn alle andre steder og det føles som du gjør et scoop selv om du vet at du vil slite livet av deg med å montere den nye bokhyllen eller det nye bordet og at møbelet trolig er utslitt innen et år.
Det er stedet for billige planter, pepperkakedeig og batterier og lyspærer i sparepakker, det er stedet der du tar deg en softis og tusler rundt med kjæresten og ser om det er noe å hente i billigkroken.
Utallige ganger har jeg vært her; alene, med kolleger, venner, med kjæreste, barn, med sønnen min. Utallige ganger har jeg støtt på kjente her:
En gammel skolevenninne og headhunter den gangen jeg kom med små barn under armen: – Du ser litt sliten ut, ja. (Fuck it, jeg får aldri jobb av henne. Stemte også maksimalt.)
Vennen: – Du kan ikke sittte på Ikea og lese pensumbøker, vet du. – Jo, jeg slapper av her!
Kjæresten, lettere desperat i stemmen: – Er vi ferdige snart nå, sikker på at du ikke skal ha noe mer?
Venner av vennen eller kjæresten: – Å, er det her du vanker på lørdager. Hyggelig å hilse på din eeeh, venninne.
Sønnen: – Jeg tar kjøttboller, jeg!
Drapene skjedde i serviseavdelingen. To helt vanlige kunder, mor i 50-årene og sønn i 20-årene som var på ferie i området og var på handletur sammen, ble drept.
Ifølge nyhetene stakk to gjerningsmenn dem til døde med kniver fra Ikeas eget sortiment.
En forrykt handling.
Forferdelig å tenke på.
Plutselig er ikke Ikea family mer, det er ikke softis, kjøttboller og gode tilbud, men et kaldblodig drapssted.
Er det nå vi skal bli redde, ikke handle der mer? Akkurat som vi blir redde når det smeller i Barcelona rett etter at en utenriksekspert har sagt at han ikke vil anbefale noen å dra på badeferie til Tyrkia?
Hvor er det egentlig trygt i dag?
Enkelthendelser blir så store. Alle mediene deler tragediene samtidig og med full tyngde. Så hjelper det ikke at noen står frem og sier at det kunne skjedd hvor som helst, og at de to drepte var på feil sted til feil tid.
For det skjedde på det stedet familier valfarter og bruker som sightseeing på sommeren og der vi lar barna våre løpe fritt mellom reolene. Ikke i en skummel bakgate i Kairo, men på Ikea.
Den gamle sangen til Ole Paus » I en sofa på Ikea» får brått en ny og skremmende dimensjon.
ps: Jeg synes ikke vi skal la oss skremme verken fra å dra på ferie eller å handle der vi vil. Ikke la forrykte hendelser bestemme vår virkelighet.
Mine tanker går til de etterlatte.