Annonse

Ingen skal behøve å få gråtende barn og ungdom hjem som fortviler fordi de ikke har forstått eksamensoppgaven. Nå må vi si fra at vi ikke tolererer det. Lag oppgaver som barna våre forstår!

shutterstock_11140660

«Jeg forstår ikke oppgaven, mamma. Kan du hjelpe?» Det er sønnen min som sender en fortvilet melding på messsenger. Han sitter med en oppgave i mediefag, og har problemer med ordlyden. Jeg må lese oppgaven flere ganger selv. Ironisk nok har jeg vært journalist i over tyve år men har selv problemer med å forstå hva læreren har ment. For i oppgaveteksten flommer det over av fremmedord og floskler som går over hodet på meg. En må nesten være inne i hodet på læreren for å forstå hva vedkommende har tenkt og ment og hva han forventer at det skal svares på. Eller inne i hodet på en fra Utdanningsdirektoratet; for oppgaven er trolig sakset rett derfra.

shutterstock_311796440

Jeg er mamma og sitter hjemme og føler meg hjelpeløs. Etter beste evne forsøker jeg å veilede sønnen min.

«Ok, mamma, jeg prøver.»

Etter noen uker kommer karakteren: Han får 3 minus. Igjen.

Skolen har ikke blitt bedre. Denne uken raste mange 10.klasse-lærere over årets norsk-eksamen. De var provoserte og sinte på elevenes vegne. På bakgrunn av en teateranmeldelse med begreper som «den kompakte majoritet», «vårt neokapitalistiske lykkeland», «maktarroganse» og «opportunisme», skulle elevene forklare hvorfor teateromtalen kan være vanskelig å forstå. «Gi tips om hvordan en medelev best kan angripe teksten for å forstå den bedre. Vis kunnskap om lesing og lesestrategier i teksten din.», lød en av de obligatoriske oppgavene. Skandale! mener lærere.

Dette er ikke tilfeldig. Jeg kjenner det igjen fra oppgavene vi hadde under PPU-studiet jeg tok for et år siden. Der sa flere velutdannede lærere til meg at de følte seg dumme som ikke forsto oppgaveteksten. I studiet norsk som andrespråk som jeg har fulgt dette skoleåret, sluttet mange i frustrasjon fordi de ikke klarte de høyteoretiske kravene, ei heller forsto hva som ble forventet av dem.

«Det var ikke lærerstudentene som var dumme. Det var heller ikke slik at oppgavene  var for avanserte. De var bare fryktelig dårlig formulert og enda mer elendig formidlet!»

Da jeg gikk på ungdomsskolen, fikk jeg en gang i oppgave å skrive om noe som hadde gjort sterkt inntrykk på meg. Jeg skrev så blekket sprutet om min tante, mors lillesøster, som hadde fått brystkreft og hvor sterkt det berørte meg. Jeg fikk 6. Læreren kom bort til meg og sa hun hadde grått da hun leste stilen, så rørt ble hun: Hun betrodde meg at hennes egen mann nylig hadde gått bort i kreft.

Hadde jeg fått en 6-er i dag? Jeg tviler på det. For i dag gis nesten ikke denne type oppgaver, man får høyteoretiske oppgaver fulle av fremmedord og med formkrav som er ufattelig høye. Jeg fulgte aldri noen regler, jeg fulgte hjertet, brukte skrivelysten og skrev. Det holdt for å bli en anerkjent journalist, men det ville trolig ikke holdt for dagens sensorer i norsk.

Så kan man spørre seg om norsk skole i dag er på rett vei når vi vet at stadig flere sliter og at 35 prosent ikke orker å fullføre videregående skole?

Og hvordan skal lærerne bli bedre formidlere?

«Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tilbyr ingen quick fix med kurs i formidlingsevne og empati.»

Derimot øker han bare de faglige og intellektuelle kravene som gjør lærere til fagidioter istedenfor viktige sparringpartnere som elevene trenger. Dette gjør han blant annet ved å øke de formelle kravene for å ta PPU og ved å sørge for at lærerstudenter må studere høyteori i fem år istedenfor fire!

«Han rammer unge ildsjeler som brenner for formidling, men som trolig vil hoppe av eller ikke kommer inn på studiene eller i beste fall ender opp med et gigantisk studielån.»

mernorsk

Det er all grunn til bekymring, og som foreldre bør vi si fra at nok er nok. Gi barna våre eksamensoppgaver som er til å forstå og lærere som er der elevene er!

Hvordan det gikk med sønnen min? Han holdt på å gi opp mange ganger, men fullførte videregående skole etter massiv hjelp fra en sliten mamma.

Etter fire år.

 

tinetkHilsen Tine Holm, journalist  med tilleggsutdannelse i pedagogikk; PPU med norsk fagdidaktikk, norsk som andrespråk og styremedlem i Oppegård arbeiderparti.

 

Les også denne: Trond Giske: – Utdanning er ikke svaret på alt.