Helsetine

En blogg om helse, livsstil og reiseliv…

Artikler, Diverse, Reise

Hjelp, jeg er på språkkurs i Barcelona!

Click here for english version.

Jeg flørtet i timen, ble utvist grunnet mobilbruk og testet dagdrikking med mine kompiser. Å studere spansk i Barcelona er alt annet enn kjedelig.

 

Como estas! Jeg har etterlatt kofferten i skolens resepsjon og en ansatt har fulgt meg et kvartal unna, til undervisningslokalet.

«Jeg skal nå bli plassert i riktig gruppe – nemlig med de som kan nunca espanol, det vil si ingenting.»

Vi er en gruppe på rundt 10:  En eldre kar fra USA (Estados Unidos), to mannlige studenter  fra Nederland (Holanda) og Montenegro/Roma, en mann fra Tyskland,(Alemania)  en kvinnelig student fra Florida, en jente fra Filippinene, (Filipinas) en fransk jente (Francia) som jobber og bor i Barcelona og tre damer fra Australia. Amerikaneren backer ut for å innta stranden med sin kone, og jeg er alene med ungdommen.

I klasserommet er det god stemning. Vi strever alle med spansken og det forener oss. Sammen stiller vi hverandre dyptgående spørsmål som: Liker du å trene? Driver du med fotball eller volleyball?  Foretrekker du sjøen eller fjellet? I din hjemby, har dere apotek, strand og bibliotek?

-Que hay en tu barrio? Hva finnes på ditt hjemsted,? spør læreren. Det kan diskuteres i timesvis…. :/

Pausene er litt slitsomme for jeg kan ikke gå på toalettet uten å møte elever som i iver fordi de har vært der en uke allerede, roper «De donde eres?»

«Jeg er overveldet og aner ikke hva det betyr,  jeg vil bare fylle vann på flasken og vaske hendene.»

Etterhvert blir jeg like ivrig som dem, for nå vet jeg at det betyr; hvor kommer du fra: – Noruega. Norway.

Utenfor klasserommet nyter vi livet. Noen tar regi og lager en gruppe på WhatsApp hvor vi kan legge ut bilder og fortelle hva som skjer. Gjengen tar meg med på koselige tre retters lunsjer hvor vi får dagens meny til under hundrelappen, strandtur med sightseeing og ikke minst daydrinking, noe jeg sjelden gjør hjemme. Dialogen er god og jeg føler meg hjemme.

Day drinking (dagsfylla): Her er Rachel fra USA, Preety fra Australia, Patrick fra Tyskland, Stephan fra Nederland og jeg, Tine fra Norge samlet til tre retters lunsj med etterfølgende drinker. Dimo fra Montenegro/Roma var gått for å ha siesta da bildet ble tatt. Her illustrerer han hvor mye han savner sin salt-mate som har reist hjem.

Hver dag har vi to lærere, en før og og en etter pausen, og hver uke skiftes de ut med nye slik at vi skal få variasjon og høre ulike dialekter. Det er genialt og de fleste er hyggelige, selv om det er irriterende at de snakker fort på spansk og nekter å forklare noe på engelsk.

«Det går som oftest bra å si fra, men da en brysk lærerinne fra Cuba smeller till meg at jeg ikke får bruke mobilen som oversetter uten tillatelse fra henne, ryker jeg faktisk ut på gangen! Jeg er utvist. 😉 «

En distingvert franskmann har havnet der av samme grunn. Jeg sier hola 4 ganger før han hører meg:  Han mumler at han sjekket noe på mobilen, fikk kjeft,  ble sur og ble kalt en gutt på fem år av læreren.

Ingen av oss har lyst til å gå inn igjen. Så vanskelig er det når man føler seg ydmyket i klasserommet. Tenk hvordan det er for 15-åringer!

Bortsett fra denne episoden, går det bra.

«Men jeg hater leksene.  Sent på kveld på studenthybelen etter lange middager, salsakvelder, sangria, tapas, paella, flamencoshow, sightseeing, strandtur og gratis velkomstdrinker, er lekser det siste du orker, tro meg!»

Jeg googler desperat og tyr til google translate for å finne noe fornuftig og diskuterer like desperat med flat-mate Sophie fra Ungarn (Hungria) ( til venstre på bildet over)  neste morgen.

«Jeg får dårlig samvitttighet når jeg tenker på hvor mye lekser jeg selv ga til arbeidsinnvandreree og flyktninger jeg har undervist!»

Blir det noen neste gang, kutter jeg hjemmeleksene. Seriøst!

Vi har god kjemi i klassen og når noen ikke vet svaret, eller er slitne grunnet for lite søvn og/eller for mange fiestas, hjelper vi hverandre. Når jeg må mime spansk flamenco er jeg glad for at vi jobber i par. Studenten fra Roma skal mime melk og illustrerer med hendene; han melker kua. Da forstår vi, og det er morsomt.

Det er et øyeblikk i klassen jeg har bedt om tillatelse til å fortelle om. Siden jeg fikk ja, forteller jeg det her:

Vi snakker om  utseende, og etter en spørsmålsrunde som minner mye om en speed date, får jeg i oppgave å beskrive personen jeg jobber i team med: Det er gutten fra Holanda. Han er høy og kjekk og har blå øyne (ojos azules) og det må jeg nå si på spansk. Madre mia! Jeg har jernteppe, jeg er nervøs. Læreren venter utålmodig på svar.

«Muy guapo!»  Thats´ it!»

sier jeg høyt.

Det betyr noe sånt som sinnsykt vakker og er ikke noe jeg vanligvis sier til menn.

Nå tar det helt av. Gutten rødmer, alle ler, læreren er med på moroa og sier at det er en revolusjon – for han er ikke bare veldig kjekk, men også veldig mye yngre enn meg.

Jesus, når skal dette ende? Medelevene tar bilder som de legger ut i WhatsApp-gruppen og en spør hva jeg har gjort med studenten? Jeg er så flau at jeg ikke klarer å svare.

«Nå blir jeg også varm og jeg må vifte meg i ansiktet med notisboken.»

OMG. Jeg sier ikke mer.

Den muy guapo studenten forsvinner på gangen og jeg har lyst til å følge ette. Too much attention! Men ikke for de andre. Jenta fra Florida sier at jeg har reddet dagen hennes, hun hadde ikke lyst til å gå på skolen den dagen og er glad for at det skjedde noe morsomt.

 

Pinlig? Jeg hadde aldri drømt om at vi skulle bli så gode venner på tvers av alder og landegrenser. Noen ganger må man bare hoppe i det og være litt modig for å få ting til å skje.

Men det koster å være helt om dagen og helt om natten! Da jeg blir invitert på fotballkamp midtveis i kurset, strever jeg for å holde følge. Noen av de mannlige studentene har dobbelt så lange bein som meg og de langer ut. Bare et par kvartaler til, sier de. Særlig!

Etterpå er det drinker og shots med gnagsår!

Jeg er plutselig veldig sliten. Studentlivet er ikke for amatører! Hodet er kanskje 20 fortsatt, men ikke kroppen. Jeg føler meg gammel. Jeg må sove.

Hjemme etter fire uker med spansk, salsa, daydrinking og tapas, merker jeg at jeg har hatt godt av oppholdet.

«Jeg trengte å komme ut av komfortsonen og gjøre noe annet.»

Nå venter jeg bare på  neste anledning til å  kalle noen for muy guapo! 🙂

 

ps; Kontakt meg gjerne for råd og tips rundt språkreiser. Etter attesten jeg fikk fra klassen min, (over) er jeg mer enn kompetent til å svare.

I Barcelona på språk- og salsa-reise.

Tine Holm. 🙂

Takk til mine fantastiske klassekamerater; chicas y chicos, locas y locos, guapas y guapos, famosas y famosos som gjorde denne artikkelen mulig.

Hva kostet det:

Spanskkurs: 4 timer spansk mandag-fredag fra 0930 + 2 timer salsa 2 kvelder per uke. Jeg betalte 915 euro som er ca 8700 kroner for 4 uker. For flere priser, sjekk skolens hjemmeside.

Venner av meg anbefaler et rimeligere alternativ, nemlig Ole Languages.

Overnatting:  Singelrom i delt leilighet: Jeg betalte 716 euros som tilsvarer ca 6800 kroner for 4 uker.

Hvorfor Barcelona? Jeg hadde kun vært en gang i Barcelona og ønsket å utforske byen samtidig som jeg lærte spansk.  Jeg liker godt havnebyer ved stranden og Barcelona er en vakker by ikke langt unna.

Stipend: Jeg fikk stipend på 18 500 kroner fra Norsk Journalistlag/STUP. Det dekket flyreise, overnatting og studieavgift. Mat,utflukter, transport og annet betalte jeg selv.

Reisen: Jeg betalte rundt kr 1800 tur-retur med Norwegian.

Bomuligheter: Boligmarkedet i Barcelona er sprengt, og du bør være ute i god tid enten du vil leie leilighet eller ta inn på hotell/hostell. Deler du leilighet, pass på at rommet er stort nok og med vindu og at det ikke er mer enn 20 minutter gåavstand til dit du skal.

Klima: Godt sommerklima klima vår og høst, i varmeste laget i  juli og august og kjølig om vinteren.

 

 

Recommended

Leave a Comment