Annonse
Da jeg fikk i oppdrag å undervise taktekkere fra Latvia, var det sjokkartet: De kunne ikke et ord norsk, og jeg måtte begynne med alfabetet og å telle fra 0-100. Nå synger vi Hurra for deg og alle forstår teksten. Snart er vi i mål.
Som garvet journalist fra kjendispressen var spranget stort til å undervise på norskkurs. Jeg er fortsatt journalist i hjertet. Samtidig er det gøy å stå foran deltagere fra ulike land og lære de om norsk kultur og språk. Og jeg lærer mye om andre kulturer også, et skikkelig pluss.
Tok pedagogikk inspirert av sønnen
Jeg tok PPU (praktisk pedagogisk utdanning) for noen år siden inspirert av sønnen: Han hadde konsentrasjonsproblemer på skolen. Mens datter og jeg kjørte glatt gjennom de teoretiske fagene, møtte sønnen skjær i sjøen. Øynene hoppet og synsforstyrrelser skapte problemer for ham. Konsentrasjonen sviktet. Det var vondt. Jeg fikk en aha-opplevelse om hvor vanskelig skolen kan være for de som sliter. Om hvor forferdelig det kan føles å tas ut av timen for å få spesialundervisning. Om hvordan man kan oppleve seg som en taper om man ikke mestrer den tunge teorien.
Streiket mot skolen
Som mor ble jeg oppgitt og sliten. Jeg kjempet mot skolesystemet samtidig som jeg hjalp og motiverte sønnen hjemme. I et år kjørte jeg sønnen til synspedagog i Drammen. Jeg måtte fighte med kommunen for å få utgiftene dekket. Vi kranglet med ungdomsskolen. Det gikk så langt at vi streiket i to uker! Jeg gråt mye i smug, på toaletter.
Heldigvis er den tiden forbi. Sønnen klarer seg utmerket. Selv fortsatte jeg å la meg fascinere av skolelæring.
Det måtte finnes bedre måter å undervise på slik at flere lykkes?
Ble syk og måtte hoppe av studiet
Jeg måtte hoppe av PPU-studiet på kveldstid i Sandvika da jeg fikk frozen shoulder. Året etter hadde studiet uheldig nok flyttet til Hønefoss: Jeg begynte på nytt med friskt mot. Det var hyggelige kolleger, men mye teori, mange gruppeoppgaver og mange ubetalte praksisperioder. Men jeg fullførte – og tok oppdrag som lærer på voksenopplæringen i kommunen.
Det var nytt og fremmed, men jeg trivdes med å undervise flyktninger. De likte meg og jeg fant arbeidet givende. For å ha mer å by på, tok jeg studiet Norsk som andrespråk. NAV spente ben på meg og mente at jeg hadde kompetanse nok: De ville heller at jeg søkte jobb i klesbutikk. Men jeg sto på mitt og klarte å fullføre utdannelsen: Det er jeg glad for, for uten studiet norsk som andrespråk, får man ikke undervise på voksenopplæring for innvandrere lenger. Tenk det.
Hjertesukk fra vikaren – en dårlig dag på jobben!
For et par år siden fikk jeg et oppdrag som norsklærer for en niendeklasse hvor læreren var sykmeldt. Hun hadde fått stressbasert slag. Hvordan det opplevdes å bli kastet ut i undervisning på én times varsel med masse fjortiser, forteller jeg om i denne bloggen.
Det er en av mine mest leste og delte blogger. Hjertesukk fra vikaren: En dårlig dag på jobben!
Holder kurs støttet av Kulturdepartementet og Kompetanse Norge
Etter dette takket jeg ja til et oppdrag fra Kompetansehuset Neo: Taktekkere fra Latvia stasjonert på Kolbotn hadde fått innvilget 100 timers gratis norskkurs på arbeidsplassen støttet av Kulturdepartementet og Kompetanse Norge. Første gangen vi møttes hadde ikke materiellet dukket opp. Det var panikkartet! Og ingen forsto hva jeg sa. Jeg trodde at de kunne litt norsk fra før, og ble satt ut da jeg forsto at jeg måtte begynne som i barnehagen, med alfabetet og Æ, Ø og Å. Jeg husker at jeg sa OMG flere ganger.
Fra Æ, Ø og til diskusjoner
Bare det å klare å lære de å telle fra 0-100 virket uoverkommelig. Her var det mye språkproblemer. Etterhvert falt deltagere fra, og jeg satt igjen med en hard kjerne. Verken de eller jeg ga opp og nå er vi snart i mål. Ingen lurer lenger på Æ, Ø og Å og vi kan ha rollespill og små diskusjoner. Jeg underviser interaktivt, spør mye og bruker Kahoot Quiz, YouTube, sanger og TV for å skape variasjon.
Hurra for deg
Tirsdag feiret vi nesten fullgått kurs med pizza. En deltager fylte 33 år og jeg lærte gutta bursdagssangen på norsk. Hurra for deg er ikke en sang jeg synger ofte. Men i møte med disse elevene, fikk sangen som kun finnes i Norge ny verdi for meg. Jeg fikk nasjonalfølelse. Faktisk er det gøy å fortelle at Margrethe Munthe skrev sangen helt tilbake i 1911 og at den er en norsk folketone. Hør sangen her.
Deltagerne lo
Som lærer gjelder det å tørre å synge litt og by på seg selv. Jeg snudde rundt, bukket, neide og nikket og marsjerte, men glemte at verselinjene kom to ganger (for god læring) og bommet. Ikke rart de lo.
Utladet
Å holde kurs i tre timer er intenst, og etterpå er jeg både fulladet og utladet på en gang. Jeg møtte leieboeren hjemme og sa, sorry jeg klarer ikke å si noe. Jeg har holdt kurs.
Neste uke er det siste kveld med gjengen.
