Annonse
Jeg har forberedt meg og er klar for å møte 20 ungdommer. Like før timen mister jeg mobilen jeg hadde i baklommen i toalettet. Seriøst!!?? Shit! Jeg gisper, drar Iphonen opp i lynfart og hiver noe tørkepapir rundt den. Omg. I klasserommet venter nye skandaler.
Venner eller fiender?
Hva har skjedd? Den gjengen jeg begynte å bli kjent med, virker i dag som de er mine fiender. Vi skal ha prøve i grammatikk neste dag. Nå skal vi forberede oss, men de vil ikke. Jeg rekker ikke engang å fullføre setningen om hvorfor vi skal ha prøven og hvordan den skal vurderes, før to elever klikker.
Protesterer mot prøven
Selv har jeg sittet hjemme og lest meg opp på tung grammatikk og føler meg klar for oppgaven, men, nei. En roper at det må ha tørnet for den gamle læreren, og en annen roper at dette vil hun ikke. Deretter forsvinner de ut døren. Dette gikk jo fint.
Jeg gjennomfører timen, men føler meg matt.
«Vi har spist hasjboller»
De som ikke vil ha prøven, har returnert. En forsvinner igjen. Den andre sitte og roper ord helt manisk: «Predikativ. Predikativ.» Noen orker ikke å åpne bøkene. Andre har glemt PCen og går for å hente den. Jeg ser på klokken. Det tar 21 minutter!!!!
– Hva er det dere har spist i dag a!” spør jeg fortvilet. En elev flirer: – Hasjboller.
Alarmen går i pausen
I lunsjen går jeg ut for å kjøpe meg mat, og utenfor Kiwi går bilalarmen min av med et drønn. Jeg får panikk og må få hjelp av et par pensjonister for å få skrudd den av. Heldigvis rekker jeg tilbake i tide.
Må til lege, vi har slåss
Men til hva? I neste time sier to gutter at de ikke kan delta i timen, de må til legen å få bandasje, de har slåss. Jeg stirrer på dem. Jeg ser ikke så mye som et skrubbsår. Denne kampen skal de ikke få vinne: Nei, vi skal øve på viktig prøve! De surmuler: Jentene går til helsesøster hele tiden! Men jeg vinner, de går og setter seg.
Mensen og toalettbesøk
Akkurat da vi er igang med oppgaver, kommer en jente bort og sier at hun må gå, hun har fått mensen og har blødd igjennom. En gutt føler seg dårlig, og må på toalettet. Jeg lytter, nikker og lar de gå. Et par gutter krangler og erter hverandre. Jeg sier jeg må skrive rapport til kontaktlærer.
– Ja, sier de, gjør det – mobbing er ikke lov her!»
Slår hverandre
To som tidligere var sammen, havner i full klinsj. Jeg må skrive rapport om dette også – og de protesterer. Ikke gjør det, det blir bråk hjemme! Jeg beklager, men sier at jeg som vikar har et skjema å fylle ut: Jeg skriver bare at det oppsto en uenighet, ingen detaljer, ok?
Quizen blir hacket
Vi skal ha quiz for å øve på prøven og jeg er fornøyd over å huske passordet til Kahoot. Akkurat når alle har logget på, tar noen roboter over spillet, og vi er 175 spillere. Hva skjedde nå? Eleven som hacket gamet er fortvilet, han får ikke stanset spøken. Et par andre roper at han ødelegger. Eleven er lei seg og jeg må trøste vedkommende på gangen. Det fine opplegget er spolert.
Kollektiv avstraffelse er ikke lov
I siste time skal vi se TV-serie og kose oss, men læreren sier at jeg må bruke timen til å få de som ikke har levert hennes gamle oppgaver til å levere. Jeg må gi den kjipe beskjeden om at filmkosen er avlyst. En blir sint og sier til meg at kollektiv avstraffelse ikke er lov. Han vil vise meg lovparagrafer.
Leter etter elevene
Jeg deler ut fine, selvlagede oppgaver til de som har levert det de skal. De skal jobbe i grupper. Men ikke i dag. Før jeg rekker å gi beskjed, har de forsvunnet ned på kantina og gjemt seg på biblioteket. Jeg løper rundt på hele skolen og får samlet de inn akkurat tidsnok til at det ringer ut. Jeg smiler tappert og sier «gleder meg til å se dere i morgen.»
Må forberede meg
På gangen møter jeg inspektøren. Han sier at jeg må forberede meg til timene. Jeg står der med tung sekk full av lærebøker og kopierte ark og nikker matt. – Ja, selvsagt.
Ingen forstår det
Jeg viser utkastet til prøven til en annen norsklærer og sier «Er den ikke fin.» Hun svartner i blikket og bryter sammen: – Ingen forstår noe av denne grammatikken, hun forstår den ikke selv engang! Deretter følger en lengre tirade. Jeg lister meg vekk. Omg. Nå har jeg trampet skikkelig i klaveret.
Jeg gjør ulovlige ting
I det jeg skal gå, kommer to fast ansatte lærere på skolen løpende etter meg. De sier at vi ikke har lov til å se på TV-serien for ungdom. For elevene er her for å lære, ikke å se film. De vil bare slappe av. Isåfall må jeg lage oppgaver. Jeg svarer – Ja, selvsagt.
«Inni meg tenker jeg – her skal det bli oppgaver, ja! Ungdomsserien skal vi se uansett. Den er relevant, akkurat som elevene sa. «
Klager på mine elever
En lærer kommer bort til meg og spør hvorfor en av mine elever nettopp skrek noe stygt i skolegården? Tar du det videre til kontaktlærer? Jeg svarer, ja, selvsagt. En annen lærer spør hvorfor min elev nettopp brukte mobil i biblioteket: Hadde vedkommende lov? – Selvsagt!
På vei ut vinker rektor. Bare si fra om det er noe! – Ja, absolutt.
Skolens rengjører ser på meg med et trøstende blikk: – Du skulle vært her hver dag du, ikke komme bare for noen timer. Går det bra med deg? – Jada.
Bot på 600 kroner
Når jeg ankommer bilen, ser jeg at jeg har fått bot på 600 kroner. Jeg løper etter parkeringsvakten, men hun vil ikke hjelpe meg.
– Adgangskortet er for 2018, sier hun. – Det er 2019 nå. – Shit!!! Jeg blir sur og svarer at det er dumt og urettferdig. Hun sier at jeg må oppføre meg bedre mot henne og at hun bare gjør jobben sin. Aaargh.
Lei av å være samaritan
Jeg går inn igjen til kontoret og får tips av en av skolens ansatte at en lærer er en kløpper på å klage på parkeringsbøter. Hun kan hjelpe meg. I det jeg stotrer frem mitt ærend, klikker hun og roper:
– Jeg er lei av å være en barmhjertig samaritan her som må hjelpe alle! XCRFGHJJNXX.
Forskrekket skynder jeg meg ut i gangen og kræsjer med en lærer som husker noe som skjedde min sønn for 10 år siden på samme skole.
– Det var ikke meg! roper hun sint og fekter med armen. To mannlige lærere bråvåkner og ser på meg, som om det er jeg som er skurken.
Jeg kommer meg hjem, jeg trenger en timeout.
Glemte hudpleietimen
Da ringer vippeextensions-eksperten og hun er irritert: – Hvor er du? Du skulle vært her for 45 minutter siden!
– Serr??? Beklager, men noen har fylt hodet mitt med speed og inni hodet raser biler veldig fort fremover på en motorvei så jeg er ikke helt meg selv nå. Sikker på det er i dag? Onsdag? Å, det er torsdag nå, ja.
Beklager, er det greit at jeg kommer bare en og en halvtime for sent? Uten rush og om jeg gasser på, så går det helt fint. :/
På veien merker jeg at magen begynner å rumle. Da husker jeg at en vennlig sjel på skolen fortalte meg at det går omgangssyke der nå.
Hilsen vikaren
Det meste her er sant, men alt skjedde ikke på samme dag. Jeg kan ha overdrevet litt for å få det morsomt. Samtidig er det ikke langt unna episoder jeg har opplevd som vikar. Det skjedde en tid tilbake og har modnet i mitt hode før jeg skrev denne bloggen.
PS, de fleste timene gikk bra og jeg fikk også skryt fra noen elever: – Vi liker deg, sa de mens de laget hvinelyder, danset og hoppet rundt i rommet. En annen sa jeg var søtere enn sukker og fortjente en TINE-yoghurt. En tredje sa jeg hadde samme navn som moren hans og var like hyggelig. En fjerde ropte; er du den nye vikaren? Ikke stikk ´a! En femte beklaget på de yngres vegne og sa det er bare sånn de er. 😉 Flere spurte om jeg hadde vippe-extensions og sa jeg hadde en fin blusher. En sjette sa «Du husker vel at jeg var den snilleste? Så i stedetfor å mase om å få gå før, sitter jeg fem minutter ekstra!» En syvende sa: «Er du egentlig sånn sosiallærer?» Så var det også de som sa «da må jeg ringe min advokat og takk for et fint år!! Helt som i TV-reklamen. 😉
PS2. Takk det samme! Jeg liker dere også. Ja, selvsagt! 😉
PS3: Mobilen overlevde 2 runder i skoletoalettet og er fortsatt like fin. Jeg fikk hjelp på kontoret til å få slettet parkeringsboten! Prøven ble gjennomført med stil! Jeg laget et opplegg rundt TV-serien og elevene skrev fortelling om serien på nynorsk. Jeg fikk ikke omgangssyke, bare urolig mage. 😉
Lærerbloggen på Facebook har delt min blogg med følgende kommentar fra meg:
– Vi blir kastet inn av kommunen på en halvtimes varsel uten opplæring, og det er samtidig forventet at vi skal gjøre en god jobb med klassene vi ikke kjenner, uten lærerressurser og helt utenfor systemet. Jeg fikk i oppdrag å undervise i ordklasser og setninganalyse og måtte lese meg opp hjemme og være kreativ.
Hva tenker du rundt dette? Del gjerne noen kommentarer og refleksjoner…
Les også: Hvorfor bli lærer når du er journalist – 6 svar