Annonse
Jeg pleier aldri å klage over vinteren. Men denne gangen trengte jeg noen redningstips.
- Da jeg våknet etter nyttårsfesten, følte jeg at det var en skikkelig blåmandag. Villfest (det er det VG-journalisten Ingvild Dybfest Dahl kaller seg på Instagram) skrev: «Har gitt opp 2015. Kommer 2016 snart?» Det var akkurat sånn jeg følte det også. Filleår. Ingenting som stemmer, liksom.
- Skolestart i Hønefoss kom samtidig som det enorme snøfallet.
3. Jeg pleier sjelden å klage over været. Men det er unektelig kjedelig å sitte i kjempelange køer og være redd for å skli av veien. I tillegg har Høgskolen i Buskerud slått sammen heltids-PPU-studentene med oss som allerede har gått deltid ett år, og det fungerer ikke. Vi møtte slitne og forsinket på grunn av styggværet, ble plassert i et altfor lite klasserom, og fikk vite at vi skulle ha samme forelesning som i fjor! Drit i deltidsstudentene liksom, så lenge de andre lærer det de skal. En del av oss stakk hjem. Ikke for å syte, men sååå gøy er det ikke å kjøre ørten mil ut av Oslo for å sitte på veikro i Hønefoss og spise torsk og vente på en forelesning du hadde året før.
4. Bad hair day: Dette finnes det heldigvis løsninger på. Jeg leste på minmote.no at det var in å beholde etterveksten og dro glad og fornøyd av sted b a r e for å klippe håret. Etter at jeg hadde klippet håret, forsto jeg at det tipset om ikke å farge etterveksten bare var ment for de unge jentene. Min stripe var ikke bare mørkere enn resten av håret, men grått hår piplet frem. Grått! Krise. I tillegg var håret jeg farget på en fjong salong i Oslo blitt nærmere oransje! Jeg som egentlig ikke liker å støtte lokalmiljøet, gjorde retrett og oppsøkte Leslie på Kolbotn for krisehjelp. Klipp, vask, farg og føn hjelper alltid på humøret. Det er noe av det beste jeg vet. Får jeg litt hodebunnsmassasje i tillegg, er jeg i himmelen. Nå er den grå stripen borte, og humøret tilbake. Blondes have more fun, jeg sier ikke mer.
5. Klesplagg: I høst bestemte jeg meg for å fortsette å gå i skjørt så lenge som mulig. I begynnelsen av desember måtte buksene på, det var for kaldt. I alt snøværet er det iallfall for kaldt, og min yndlingsjeans av merket Not your daughter´s jeans (NYDJ) revnet i skrittet, ikke fordi jeg er blitt for tykk men fordi jeg har vært så glad i jeansen at jeg har brukt den i filler. Den eneste butikken på Ski storsenter som førte denne jeansen, Claire DK er lagt ned. Utgjort. Jeg googlet og kom omsider over en forhandlerliste! Jeg holdt på dra til fab-art på Frogner i Oslo, hvor de har et stort utvalg av denne jeansen som passer oss som har født et par barn og sånn – slimming effekt har jeansen også – og rumpa ser bra ut i den + at den er superstretchy og helt herlig å ha på. Men så fant jeg en dame langt, langt ute på landet som hadde 40% salg på disse (dyre) buksene. Det er ikke så langt fra den lille kommunen jeg bor i heller.
I den lille butikken in the middle of nowhere, nærmere bestemt Nordby mellom Ski og Ås fikk jeg to drømmejeans for prisen av en! Humøret steg ennå noen hakk.
Å se bra ut i jeans er viktig og å spare noen kroner er enda bedre. NYDJ fra Los Angeles er best, selv på bondelandet.
- Tørr hud: Dette problemet har jeg ikke helt fikset ennå. Jeg har atopisk hud som klør og svir om jeg dusjer for mye og tar for mye badstu og jeg dusjer og tar for mye badstu hver uke. Det eneste som hjelper når huden får overload er hydrokortison krem eller en hudkrem som heter Physiogel A.I.Krem. Tror du ikke de har sluttet å ta inn Physiogel på apoteket? Den er ikke engang på lager. Det er ikke første gang det skjer heller: Har jeg en yndlingspizza, kan du banne på at leverandøren slutter å produsere den. Har jeg en yndlingsbutikk, legges den ned, har jeg en yndlingsfrisør slutter han eller hun. Så, nok uflaks for en stund. Prøver ut kremen Exomega, men det virker på langt nær så bra.
- Som helsetine har jeg helt forsømt å skrive om helse og velvære. Jeg har ristet av meg 2014 og vært på noen styrke core, zumba, pilates, yoga, love2dance og corebar-timer. Timen jeg virkelig anbefaler for de late og utålmodige er en time som heter 21 minutes. (Elixia.) Du får trent hele kroppen raskt og effektivt. Genialt.
(jada, jeg skal ta et nytt treningsbilde snart.)
- Ellers så er jeg ikke så sprek som det virker. Noen ganger dumper jeg ned i massasjestolen, trer pleddet over hodet og forsvinner fra verden og lar alle treningsfantastene i rommet rundt meg seile sin egen sjø. Andre ganger konverserer jeg eldre og yngre damer i badstuen og føler at det har vært en fin dag. Det hjelper å være lett å glede.
8. Mat. Her sliter jeg litt. Etter at sønnen min flyttet ut, glemmer jeg både å spise og handle inn mat. Jeg lider ikke lenger av empty nest-syndrom, men er fortsatt rastløs og liker å komme meg ut. Spise omelett på cafe er mer fristende enn å lage den. Det blir litt dyrt i lengden, så nå har jeg gått over til potet.
Jeg hadde ikke turt å innrømme at det var det eneste jeg spiste til middag i går, hvis det ikke var for at en annen venninne i samme situasjon (endelig barnløs etter mange år), levde på pølser (og kun pølser) en hel uke. Løsningen tror jeg blir å invitere seg selv til sønn og samboer, som lager kaker og treretters til langt på natt. Når passer det? 😉
9. Flørt og sånn. Fortsatt in business. Så lenge det skjer noe, er jeg fornøyd.
10. Nyttårsforsetter? Driter i det. Det gjelder å ha det mest mulig gøy og gi blanke i hva andre mener. Det er ikke lett, men jeg prøver. Takket være nye internasjonale venner, blir jeg kjent med Oslo-livet på nytt, og det er superbra.
Bildet er fra kickoff-pary med InterNations med tema «Orange is the the new black» på café Amsterdam – et sted jeg aldri hadde tenkt på å gå på egenhånd. 🙂
Takket være vennene (over) ble det også pannekakemiddag ute på en søndag og kaffe på gamle trakter, Sørkedalsveien, Majorstuen, hvor jeg jobbet på 90-tallet. 🙂
Back to the eighties neste.
Les hva en annen blogger mener om drømmejeansene Not your daughter´s jeans: