Annonse
Kvinnen fra Afghanistan er glad for å være i Norge, for her er det ikke blod i gatene. Sylvi Listhaug mener vi må slutte å bære henne på gullstol.
– Hva synes dere om den norske vinteren? Våren lar vente på seg!
Som norskvikar for flyktninger har jeg fått beskjed om at det kan passe å starte timen med å snakke om vær og vind. Dette for å komme i gang med å prate norsk sammen.
En afghansk, voksen kvinne og mor, som aldri har gått på skole i hjemlandet, blir på gråten og sier at været ikke betyr noe.
– Jeg liker meg så godt i Norge, for her er det ikke blod i gatene. Hun får tårer i øynene og stemmen skjelver:
«I gatene hjemme er det så mye blod, så mange døde mennesker.»
Mitt uskyldige spørsmål om norsk klima er ikke lenger uskyldig, men blodig alvor. Hva svarer man på noe sånt? Jeg nikker og sier stille at jeg forstår.
Blir kvalm
Friskt i minne har jeg Sylvi Listhaugs ord om godhetstyranniet. Sylvi, Norges første innvandrings- og integreringsminister (av motstandere kalt ekskluderingsminister) mener at flyktninger blir båret på gullstol: De må yte, ikke nyte. Hun vil stille strengere krav til norskopplæring. Situasjonen er som en monsterbølge vi må skjermes mot.
«Hun er bekymret for sine barns fremtid. Ikke dine eller mine barn – men sine egne.»
Jeg er motivert for å undervise innvandrere, men bildet av Sylvi Listhaug stiller seg i veien. Jeg får vond smak i munnen og blir kvalm.
Det er som hun spenner bein på meg og sier; ”du kaster bort tiden din, de skal hjem” – eller hun peker nese og sier
”Gud, som jeg ler av den naive godheten din; den dama fortjener ikke husly her, hun skal i teltleir.”
Analfabet
Hadde det vært opp til Sylvi, skulle hun deretter returneres til Afghanistan. For Sylvi vil stille krav om at asylsøkere skal bestå norsk- og samfunnskapsprøver og ha fast jobb for å få bli.
Denne flerbarnsmoren kom som analfabet (jeg skriver det selv om uttrykket ikke er lov til å bruke lenger) og hun strever, både med norskopplæringen og tallforståelsen.
Hva er 26 minus 8?
Jeg prøver å lære henne matematikk. Jeg vil få henne til å forstå hvor mye 26 minus 8 er.
– Du har 26 poteter og spiser 8, hvor mange er igjen?
Hun gjetter: – 20?
Jeg gir et nytt eksempel, og nå forstår hun det.
– Bra dame, sier hun og smiler anerkjennende til meg.
Bra dame? Hvordan vet hun det?
– Er jeg en bra dame eller en naiv tulling som burde ta til vettet og skrive blogginnlegg om at jeg er redd for at flyktningkrisen kan ødelegge barna mine og at kvinnen er så dårlig i allmennkunnskap at hun må sendes hjem?
Avmakt og smerte, ikke hekseri
Jeg vet ikke om det er normal, medfødt dannelse, normalt utviklet empati og/eller god innlevelse i og forståelse av andre mennesker som gjør at jeg ikke får meg til å si disse tingene . Noen av oss har en ryggmargsrefleks som gjør at vi ikke til enhver tid er oss selv nærmest. Vi føler på avmakt og smerte mens Sylvi farter rundt på sin sopelime med alskens tøffe utspill.
Å stille krav til resultater på norskkurs, er bra, men det kan lett komme til å ramme til å ramme de svakeste, kvinner og barn med lite formell utdannelse. Er det sånn vi vil ha det?
Sylvi virker som en orkan som er vanskelig å stoppe.
«Jeg kan bare håpe at vi gir henne så sterk motstand at hun til slutt må bøye av.»
Tine Holm, norskvikar for flyktninger og arbeidsinnvandrere og norsk som andrespråk-student ved høgskolen i Oslo og Akerhus, avd. Kjeller.
Hvor mye kan du om voksenopplæring? Ta min quiz.
You can get a free account at https://getkahoot.com
For spesielt interesserte: Les oppgaven min om norskopplæring her.