Annonse

Høy alder, overvekt, dårlig immunforsvar og kronisk sykdom går igjen hos de som rammes hardt av covid-19. Et lavt nivå av K-vitamin som finnes i de grønneste grønnsakene – som spinat, brokkoli og grønnkål – kobles til spesielt alvorlige covid-tilfeller. Så spis grønnsaker – eller prøv et tilskudd av K2!

Samråd alltid med legen din, før du kjøper nye kosttilskudd og/eller hiver innpå med vitaminer. Han eller hun vet best hva du trenger i forhold til alder og helsetilstand. Denne bloggen er skrevet av en helsejournalist for tips og inspirasjon.

K2 og benskjørhet

Vitamin K2 forbinder jeg med benskjørhet. Norske kvinner er noen av de mest benskjøre  i verden – uvisst av hvilken grunn! For vi lever i et av verdens rikeste land, har god tilgang på natur og trening og sunn mat og livsførsel. Likevel er japanske kvinnermye mindre benskjøre. Om det skyldes klimaet, kostholdet eller at kvinner flest der rører og beveger mer på seg og holder seg mykere, er ikke klarlagt.

K2 styrket kroppen generelt

En undersøkelse viste for rundt ti år siden at norske kvinner som fikk tilskudd med K2 ikke ble mindre benskjøre, men tilskuddet hadde ingen bivirkninger og syntes å styrke kroppen mot sykdom generelt. I Japan derimot er det vist lavere benbrudd i områder med høyt inntak av K2-rik mat som natto – gjærede soyabønner. Så – et inntak kan  ikke skade – sammen med vekttrening som vi vet gir økt muskelmasse for kvinner over klimakteriet og dermed motvirker benskjørhet også!

Er du benskjør (har osteoporose) har ellers inntak av vitamin D og kalsium sammen med trim og sunn kost, vist god effekt.  Les artikkel om dette her. 

Gamle og syke med covid har K2-mangel

Det som er nytt, er at K2 nå sies å kunne virke på en helt annen sykdom – nemlig koronavirus. Da snakker vi om de som blir hardest rammet av viruset – altså svært gamle, overvektige og personer med nedsatt immunforsvar og kronisk sykdom. Felles for disse er at det skal være påvist stor K2-mangel. Dette i følge nederlandske og danske forskere.

Eldre og overvektige har generelt mindre nivåer av K2 i kroppen. Forskere tenker da at tilførsel av K2 kan styrke lungevevet slik at lungene klarer seg bedre ved sykdom. Det forskes nå på om tilskudd av K2 kan forebygge mot alvorlig sykdom ved coronavirus for diss gruppene. Les hele artikkelen fra forskning no her.

Følg kostholdsregler – spis grønnsaker – prøv et tilskudd

Skal vi så be besteforeldre eller gamle foreldre å øke vitamin K-nivåer i kroppen for å beskytte seg mot alvorlig forløp av covid-19 og andre virusinfeksjoner? Den danske legen og professoren Allan Linneberg anbefaler å følge kostrådene:  Grønnsaker som spinat, brokkoli og grønnkål, rosenkål,  bønner og asparges kan sikre det anbefalte inntaket av vitamin K – som i Danmark per i dag er 1 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag.

 – Hvis du er i tvil om du får dette, kan du ta kosttilskudd med vitamin K, men ikke gå høyere enn det anbefalte daglige inntaket, sier han.

Tar du blodfortynnende medisiner, bør du snakke med legen din før du legger om kostholdet eller tar ekstra K-vitamin, advarer den danske legen.

Les hele artikkelen her. 

Uenige om hvor mye K-vitamin som er bra

Professor i  klinisk og forebyggende ernæring, Susanne Gjedsted Bügel,  er varsom med å anbefale K-vitaminer på bakgrunn av  nye studier. Men hun mener vi kan innta mer K-vitamin enn det som anbefales .

– I dag anbefales den dosen K-vitaminer som dekker leverens behov, men K-vitaminer brukes til mange andre ting i kroppen. Det er bra for både skjelett og blodårer, sier hun.

Mange mennesker har i barndommen fått høre at de må drikke melk for å få nok kalsium til skjelettet. Det er riktig, men kalsium er ikke nok. Kalsium må nemlig inkorporeres i knoklene, og det gjøres av proteiner som blir aktivert av K-vitamin.

– Får du ikke nok K-vitamin, kan du drikke så mye melk du vil, men det vil likevel ikke hjelpe skjelettet. K-vitaminmangel kan være en av årsakene til mange tilfeller av beinskjørhet, selv om vi drikker mye melk, ifølge  Bügel. Studier har også vist at K-vitamin-tilskudd kan redusere risikoen for beinbrudd. Les hele artikkelen her. 

Da ser hun bort fra den norske rapporten som ikke viste at norske kvinner ble mindre benskjøre av K2-behandling. Kanskje vet Bügel mer? Hun står bak forskning som viser at folk kan ta 500 mikrogram K-vitamin uten å ta skade.

– Lederen av den nederlandske forskergruppen, Cees Vermeer, anbefaler mer enn 1000 mikrogram om dagen, forteller Bügel.

K 2- må jeg ta det også?

Mitt vitamin-inntak går i bølger. Jeg kjøper vitaminer og glemmer å ta dem, så er det i gang med ny boost. En venninne som er sykepleier, anbefaler et daglig K-2-tilskudd også for oss i yngre alder. Kanskje føler hun at vi  da står sterkere rustet i forhold til eventuelle sykdomsutbrudd. Jeg er usikker:

«K2! Må jeg ta det også Jeg har nettopp investert i vitamin D3, C og sink og kjøpt meg multivitaminer og fettsyrer,» sukker jeg. «Ok, jeg kan prøve det. Det kan ikke skade.»

Nå som halve Norge er traumatisert av virusfrykt, har økt helseangst og nærmest har blitt hypokondere, suger vi til oss alle råd som kan gi oss bedre helse og lenger liv. Trolig blir vi flinkere til å følge opp også.

For stor dose vitaminer er usunt

«Du skulle se den dosen jeg hiver i meg før jeg går på jobb,» lo en ansatt i en lokal helsekostbutikk sist jeg var innom på jakt etter supervitaminer.

Men for høyt tilskudd av vitaminer og mineraler k a n faktisk skade, som før nevnt. Så det er all grunn til å rådføre seg med helsepersonell før du hiver i deg superdosen.

Japansk kosthold er sunnere

Nå tenker jeg på Japan. Jeg tenker på min venn Rio som jeg traff da jeg studerte i USA et år og gjensynet med ham og familien – da jeg kom til Tokyo som fotoreporter for Allers – medbringende et ektepar fra Stavanger som hadde vunnet bladets fotokonkurranse. Vi ble invitert på middag hos Rios mor og søsken; og jeg slet med maten. Den tang og taresuppen klarte jeg ikke å spise opp og den grønne teen smakte beskt.  Jeg stotret frem at jeg allerede hadde spist.

Dette nevner jeg for tannlegen, som også nevner japanere, at de lever lenge og holder seg sunnere og friskere enn oss. Det er ikke tang og tare, det er at de holder seg unna karbohydrater, mener han. Og nevner K2 han også.

Japansk kosthold er basert på planter. Grunnstammen i dagligmaten er ris og soyaprodukter, og det brukes lite sukker og kjøtt i kostholdet. Gjennomgangstonen er mindre fett og mer frukt og grønt sammenlignet med norsk kosthold. Det fettet som brukes, er vegetabilsk. I tillegg er mye fersk fisk typisk for Japan. Et høyt inntak av grønn te er også karakteristisk. De bruker ikke så mye krydder i Japan, men ingefær er viktig.

Er det slik vi bør leve? Så mange innfallsvinkler, så mye frykt, så mange råd.

Soyabønner gjorde krigere sterke

Men tilbake til K2-vitaminet. Historien om vitamin K2 spenner over århundrer og kontinenter, tilbake til det føydale Japan hvor samuraikrigere spiste en gjæret soyabønnerett kalt natto, senere kalt for supermat, leser jeg på nettet. Krigerne boostet immunforsvaret sitt og ble sterkere. Måten vi tilbereder mat på  i dag har gjort at vi ikke lenger får i oss ønsket K2-mengde, sies det. Dette er sikkert tilfelle.

I dag står vi nærmest i en viruskrig, og trenger å ruste og booste oss på alt vi kan få tak i , for å holde ut psykisk og fysisk!

I tillegg til å skeie ut med grønnkålchips på The Well og slange meg i boblebadet , noe som gir unik glede og velvære, sverger jeg fortsatt til min brokkoli og asparges og tar en K2-vitamin på kjøpet!

Hva med deg?

Hva synes du om denne artikkelen? Kom gjerne med tilbakemelding. 🙂