Annonse

Stalking og netthets: Da jeg forsvarte en venn og dyktig fagperson som du utførte karakterdrap på på din vegg, gikk du løs på meg. Du fant ut hvor jeg hadde jobbet og kontaktet en av mine tidligere arbeidsgivere for å hevne deg. Fremgangsmåten var så lik den min venn ble utsatt for, at jeg forsto at det var deg. Du oppsporet mailadressen min også, og spurte om jeg hadde hørt fra arbeidsgiveren min i det siste.  Fortsatt sender du ut hatbomber mot min venn i reneste Bertheussen-stil. «Du har sett fotspor i snøen og du føler deg truet.» Av din egen ufyselige netthets, da eller?

En vanlig mann – tilsynelatende

Av bildene å dømme på Facebook ser du ut som en helt vanlig mann. Du poserer med sønnen og viser stolt frem en fin bil. Du koser deg på fjelltur med familien og livet smiler. En mann med jobb i eget firma og alt på stell. Tilsynelatende. For inni deg sliter du med store demoner. Du har nærmest gjort det som livsoppgave å trolle på nettet og ta folk du ikke liker og ser som en trussel. For du vet og er best, alltid.  Du tåler så inderlig lite fra andre, men tar folk så inderlig vel selv.

Ba folk om å ta henne

Jeg visste ikke hva jeg begikk meg ut på da jeg kommenterte på din svartmaling av en dyktig fagperson jeg kjenner som snill, pen og dyktig. En som er god på forskning og statistikk og har hjertet på rett plass for mennesker på jorden.  Du skrev at hun var farlig og ba folk om å ta henne på hennes egen FB-side.

Ble du desperat? 

Hadde jeg visst at du ville begynne å stalke meg også, hadde jeg ikke svart deg.  Da jeg så den aggressive måten du svarte meg på, blokkerte jeg deg for å komme unna skuddlinjen din og for å beskytte meg. Det gjorde deg så rasende at du klarte å finne ut hvor jeg hadde jobbet og leverte en drittpakke der – om meg – en dame du ikke kjenner og aldri har møtt.

I tillegg fant du mailadressen min og sjikanerte meg med en ondsinnet melding: Du skrev at jeg støttet NN. Du passet på å spørre om jeg hadde hørt fra min arbeidsgiver XX i det siste.  Jeg svarte ikke. Du fulgte opp med en lenger, slemmere og enda mer ondsinnet mail der du skrev at du håpet jeg fikk problemer på jobben. Jeg var like ille som NN, for jeg gikk mot myndighetene, skrev du.   Jeg svarte ikke denne gangen heller. Jeg blokkerte deg.

Grov trakassering og netthets

Det du bedriver er grov trakassering og netthets. Å kontakte uskyldige menneskers arbeidsgivere med hensikt å trolle og skremme og ødelegge deres liv er ulovlig. Det er ondskapsfullt. Men mens fagpersonen og jeg kan sitte i timesvis og forfatte en god og veldokumentert anmeldelse på deg til politiet, har politiet kanskje for mye å gjøre til å se på slike saker, og den kan bli henlagt. Da kan du få en ny opptur som jeg ikke unner deg. Du kan bruse med de falske fjærene og føle deg opphøyd og stor.

Hva er så veien videre?

Gikk løs på en dyktig dame

Jeg vet ikke. Jeg er opprådd for ideer. Jeg har blokkert deg både på FB og på mail og håper du gir opp og finner deg noen nye personer å plage. For jeg har aldri gjort deg noe, annet enn å mane til at du som småbarnsfar ikke bør mobbe andre og jeg har sagt at den personen du gikk løs på er en dyktig og hyggelig dame.

Gjør deg selv til offer

Hva er det som driver deg, egentlig? Til andre utgir du deg for å være en god samfunnsborger som jobber for  rettferdighet. Du sier til andre at denne fagpersonen og også jeg går i mot corona-rådene og oppfordrer til kriminelle handlinger. Hvor har du det fra? Du har ikke en eneste tynn tråd å støtte deg på, ikke en eneste forskningartikkel, ikke et eneste argument. Det er bare drittprat og trolling. Den eneste som begår kriminelle handlinger her er deg. Trakassering er ulovlig.

Men du – du gjør deg selv til offer og påstår at mange nå har truet deg og at du og din kone sover dårlig om natten. «Dere har sett fotspor i snøen,» i reneste Bertheussen og Wara-stil.

Har iscenesatt stormen selv

I virkeligheten er det jo du selv som har iscenesatt og er ansvarlig for denne stormen og dette sjuke teatret. Ved å trakassere og trolle andre og ty til ulovlige metoder, fortjener du ingen sympati. Likevel er det mulig å synes synd på deg, akkurat som det er mulig å synes synd på Bertheussen, for du synes å ha gjort dette til en heltidsjobb og virker ikke helt frisk. Går det dårlig med firmaet siden du har så god tid til å fotfølge og stalke andre? Skulle ikke egentlig en vellykket mann med gravid kone, ha annet å gjøre enn å hetse folk på nettet og bruke straffbare metoder? Og det bare fordi noen peker på de enorme skadevirkningene nedstengningen har – for hele verden – og ønsker at gode mennesker skal få livet sitt tilbake?

Som en venn av meg skrev til deg: «Ikke te deg som et barn! » Dette kalte du å bli utsatt for trusler. Er du fem år?

Få av deg bleiene, gå ut og kjøp deg barnevogn og ta deg en bolle!