Annonse

Hun slenger seg ned  på solstolen ved siden av meg. En ung, vakker kvinne, brunt, langt hår, slank og vever.  Med ett nøler hun og spør: «Er det ledig her?»

Jeg nikker og flytter strandsandalene over til min egen side. «Jeg  gikk  over til skyggen, for det ble varmt.»

Hun kikker gjentatte ganger mot restauranten. Jeg følger henne med blikket, og hun ser på meg. Smiler.

«Er det noe du  trenger?»

Hun vifter med hånden og jeg skjønner at hun vil ha kontakt med en kelner. En servitør kommer og spør hva jeg vil ha. Jeg peker mot kvinnen med det tykke, lange håret. «Det er ikke meg. Det er henne.»

Kvinnen vet hva hun vil ha. «En pina colada og en tequila shot.»

Hun tømmer tequilashotten i en slurk og jeg sier at jeg digger shots også, bare ikke så tidlig på dagen. Hun liker det hele dagen, på ferie.

Nå ønsker jeg at jeg har bestilt det samme. Pina colada og en shot, mer fart over det enn den sjokodrikken jeg sitter med. Men den metter, og tar bort syrefølelsen i halsen som kommer etter for mye hvitvin på kvelden.

Vi kommer i snakk. Hun sier at jeg er en flott dame og jeg sier at hun hyggelig også.

Jeg spør om hun er alene på ferie. Da kommer ordene ut:

Hun er alene. Hun var forlovet. Hun skulle gifte seg. Hun elsker ham. Men det er ikke.. .  Hun har slått opp, forlatt villaen de har sammen og reist alene på ferie en uke  til dette strandhotellet. «Som terapi.»

Jeg  sier at jeg håper det går bra med henne.

Hun spør om jeg har noen mann og om jeg har noen å henge med på kvelden. Jeg er skilt, jeg dater litt og  ja, jeg har noen venner her.

-Å? Hun ser litt fortapt ut.

Kvinnen vifter med hånden igjen og tilkaller den samme kelneren,

-Pina coladaen. Det er ikke nok alkohol i den. Hun trenger mer.

Jeg sier at det skal jeg be om også, neste gang jeg bestiller en coctail her. Det var lite alkohol i den jeg fikk her om dagen.

Kelneren kommer tilbake med pina coladaen og hun rører fornøyd rundt med sugerøret. Nå smaker den mer alkohol.

Vil hun spørre meg om jeg vil gå ut med henne på kvelden? tenker jeg.

Men samtalen tar en annen form enn jeg regner med.

Helt uventet fortsetter hun historien.

Hun dro alene på ferie. Det er slutt.Og nå stalker han henne.

??

En liten pause, som om både hun og jeg trenger tid til å ta det inn. –  Nå er han her.

Her? Jeg er usikker på om jeg hører riktig.  Hva mener hun?

Det er han   i gul T-shirt, sier hun. I restauranten.

Jeg snur meg rundt, heiser meg opp med armene og får øye på mannen i gul T-skjorte. Han sitter og spiser lunsj med en kamerat. En atletisk type, slank, høy, mørkebrunt kort, stritt hår. Nå ser han på meg, vinker og smiler. Er dette mannen hun har rømt fra? Han ser snill ut. Men man vet aldri.

– Det er stalking, gjentar hun. Jeg er enig.

Men hvordan vet han at hun er her? Hvordan fant han henne?

Jeg må spørre tre ganger før hun forstår spørsmålet. Eller er det noe hun ikke vil fortelle meg? Har hun fortalt det selv?

-Internett, sier hun omsider. Å, hun har lagt ut hvor hun er, delt bilder kanskje, eller sted.

Jeg går på toalettet, passerer mannen og spør selvvalgt skarp i stemmen om det går bra. Han smiler selvsikkert  og svarer meg. – Ja.

Kvinnen i solstolen ved siden av meg tilbyr meg en sigarett. Jeg svarer som jeg pleier, at jeg har sluttet.

Hun går for å bade og jeg går for å svømme,  litt på siden. Da jeg går opp, ser jeg at hun er i ivrig diskusjon med en mann ute i havet. En kamerat av eksforloveden, forteller hun meg senere.

Nå skjer det noe. Mannen i den gule T-skjorten og  sorte shortsen, reiser seg fra stolen. Rolig går han nedover mot havet. Fullt påkledd, og med sko, vasser han utover i sjøen, griper ekskjæresten rundt livet med begge armer, og løfter henne inn på land. Hun gjør ikke motstand.

Begge setter seg på strandstolen ved siden av meg og jeg får en sjanse til å  spørre. -Hva gjør de her, han og kameraten? De svarer meg at de er på ferie.

-Akkurat på dette hotellet, hvor hun kom for å være alene? Det er slutt. Det er stalking. Jeg føler jeg må støtte henne i det hun tross alt har fortalt meg.

Hun står ved hun har sagt. – Det er stalking.

Hun snakker, tynn i stemmen nå. -Jeg vet ikke hva han gjør her. For meg er det over. Men ikke for han. Han vil fortsette.

Han ser på meg, følelsesmessig beveget. – Hun skrev til meg for to dager siden. – Hun gjør meg gal. She makes me crazy.

Hun la ut på  Instagram hvor hun var, forklarer han meg

– MIN kvinne, gjentar han flere ganger. MY woman. Jeg vil drepe henne. I  will kill her.

-Nei, sier jeg, du skal ikke drepe henne. Du skal være snill mot henne.

Jeg er preget av alle voldssakene den siste tiden, av alle historiene om sjalu menn som slår eller dreper sine kvinner. Og skjer det ikke akkurat i det kvinnen vil ut av forholdet, noe han ikke kan godta?

Jeg må roe meg ned. Situasjonen kan være en helt annen her. Par krangler hele tiden, går fra hverandre og finner tilbake igjen. Det er normalt.

De vifter på kelneren og bestiller nye tequila-shots. – Drama, sier jeg, og han smiler, han vet om det.

– Hun, spøker kelneren  og peker på meg, vi gjør det også slutt hele tiden. Jeg er med på leken. -Ja, for han blir fornærmet når jeg ikke følger hans anbefalinger om drikke, (det er sant, han blir irritert) jeg vil bestemme selv. Så blir han sint og kaster glass og tallerkener (tull) og jeg setter meg et annet sted og bestiller noe annet.  (fordi jeg vil spise i restauranten.)

Kvinnen forlater stranden med ekskjæresten og hans kamerat og jeg går til min massasjetime.

Neste dag spør jeg etter kvinnen, og kelneren  forteller meg at han tror de har fikset det, for etter at jeg gikk fra stranden igår, kom de tilbake og de kysset.

Nå dukker de opp, hånd i hånd, jeg spør om det går bra, og hun svarer at det gjør det. – I går kveld drakk de mye alkohol og i dag bare chiller de.

Alvorspraten min har tydelig ikke blitt tatt ille opp, for han har sagt til henne at han synes jeg er så hyggelig. Friendly. -Virkelig? En blond, voksen dame som bryr seg med hans kjærlighetsforhold, sier at det er over , spør hva han gjør her og sier at han stalker henne: Det hadde jeg ikke regnet med. Og hvordan går det med henne? Ting er endret, hun er ikke alene lenger og jeg får ikke spurt.

Jeg kan se for meg flere scenarioer. De har reparert kjærlighetsforholdet og sier ja til  hverandre i en vakker bryllupsseremoni med jublende venner tilstede

Eller det motsatte. Hun tar tatt feil avgjørelse og det blir nye dramatiske hendelser

Terapien på alenereise etter et brudd, ble det iallfall ikke mye av denne gangen.

Han fant henne, fikk en ny sjanse og han holder henne fast.