Annonse

Jeg sjekket inn på Norwegian – til marerittet.

#checkinnightmare  #nullSOL

Hadde godkjent maskefritak – ble nektet å bli med flyet hjem fra Gran Canaria. Norwegian støtter løgnrapport.

Norwegian lot meg i stikken og nekter å utbetale kompensasjon. Her forteller jeg hva som skjedde på flyplassen  i Las Palmas.

Hei, Norwegian. Jeg tiet om hvordan jeg ble behandlet på Las Palmas flyplass 26.3.22 da jeg skulle hjem til Oslo etter en reise på Gran Canaria. Jeg ville ikke støte deg. Men når Norwegian støtter en løgnrapport og ikke vil gi meg kompensasjon, må jeg fortelle hva som egentlig skjedde.

Jeg stolte på at ved å skrive mail til deg og gå stille i dørene så ville du rydde opp. Det skjedde ikke. Du sa jeg hadde vært uheldig og lovet å ta det med ledelsen. Så ble det stille. Først etter lang tids purring fra meg, viser du til en rapport på flyplassen hvor det står at jeg har oppført meg dårlig i sikkerhetskontrollen og ropt til personalet på gaten. Derfor kunne du ikke la meg fly hjem og kan heller ikke gi kompensasjon. Dette er løgn. En oppdiktet historie. Korrupsjon.

#526106 – Re: #321987 – Klage på urettmessig nekt på ombordstigning på booket og innsjekket fly fra GranCanaria til Oslo i kveld 1645. Referansenummer JYHHBP

Var syk – ble nektet å kjøpe vann

Det eneste stedet jeg hevet stemmen på flyplassen i Las Palmas var i vannkiosken Tutti Frutti bak gaten. To aggressive dramaqueens som jobbet der skrek opp og nektet å godta mitt maskefritak – som på helt fredelig vis var blitt godkjent i sikkerhetskontrollen og dermed på hele flyplassen. De ropte kom deg ut på spansk og truet med politi. Jeg ble nektet å betale for vannet jeg trengte for å ta medisiner rekvirert av fastlegen. Nødvendige medisiner for flyturen. Igjen truet de med politi. Jeg hadde migrene og følte meg dårlig behandlet. Jeg var frustrert og ga uttrykk for det: – Dårlig gjort!

Jeg tok noen bilder fra kiosken som bevis på hvordan de behandlet meg. At jeg tok bilder, fikk raseriet til å koke over hos damene i kiosken.

Mens jeg gikk tilbake til gaten og satte meg på et sete, hentet de politiet. Der ble jeg noe senere angrepet av en av damene i følge med en frådende sikkerhetsfyr; den samme som hadde gransket og godkjent maskefritaket mitt i sikkerhetskontrollen. Hun pekte meg ut. Begge ropte og skrek: Jeg hadde oppført meg fint i security, men ikke i kiosken. Jeg hadde tatt bilder og sagt noe. «Not with me. There.»

Var det dama hans som jobbet der?  Jeg var taus. Jeg kommenterte det ikke.

Prototypen på den tåpelige kvinnen

Inni meg forbannet jeg at jeg var blond og satt der i solkjole fra AleHop og sandaler. Jeg skulle hatt dressjakke, vært kortklipt og sett ut som en mann, slik jeg sa det til Miriam Eklund første gang vi prøvde å lage podcast om hendelsen og nettet var for dårlig i Tyrkia. Jeg skulle ikke hatt drakten i håndbagasjen med det mål å skifte på flyet. Slik det var nå, ble jeg prototypen på den tåpelige kvinnen; hun som viser følelser, er for lettkledd, som man kan herse med og som man ikke kan ta alvorlig.

Hør podcast om marerittet på flyplassen i Las Palmas med menneskerettsjurist Marius Reikerås her.

Skyteskive

Eller som Miriam Eklund, redaktør av podcasten Anitjantepodden nevnte: Noe hun selv har vært utsatt for på en flyplass og som er en av årsakene til at hun ikke har orket å reise siden fordi hun også har maskefritak og ikke vil komme ut for noe: Hun ble angrepet av en sikkerhetsmann med våpen. Et offer for vilkårlighet. Endelig fikk han en random å ta sin innestengte frustrasjon ut på. Det skjedde også her. Og de trengte en syndebukk.

Endret hendelsen i løgnrapport

Grunnen til at rapporten Norwegian har vist meg ikke omtaler hendelsen i kiosken, er i følge Norwegian selv at de ikke har ansvar for det som skjer der: Kun på gaten og sikkerhetskontrollen. Så bekvemt å endre plottet slik at hendelsene utspant seg på rett sted. Og sikkerhetsfyren, min venn fra sikkerhetskontrollen som satt rett ved meg på gaten hele denne ventetiden. Han mumlet for seg selv «she had the document on her phone.» Han så ned i gulvet da jeg sa jeg var journalist og viste ham det internasjonale pressekortet. Han skjønte at de var helt på bærtur.  For en judas! For en løgner! Han vet at jeg var dydigheten selv både i kontrollen og på gaten.  Vi småpratet og jeg satt stille som en mus.

Ropte jeg på gaten? Virkelig? 

Hva med den eldre Norwegian-ansatte på gaten som prøvde å hjelpe meg inn på flyet og som også ble utestengt? Ropte jeg til ham? Eller snakket vi stille sammen hvorpå han sa til sikkerhetsmannen: «De plaget henne og de skulle ha godtatt maskefritaket i kiosken! Ropte jeg til den tynne, lille jenta i innsjekkingen ved boardingen ; eller spurte jeg tynt og underdanig om jeg kunne få komme inn på flyet – og fikk til svar at jeg måtte «slutte å lyve» og vente til alle hadde gått inn? Dere juger. Jeg hevet ikke stemmen på gaten en eneste gang. Som om jeg hadde turt det, truet av sikkerhetsmannen med at jeg ikke fikk fly om det skjedde noe mer? Med politi strødd rundt på gaten? Really?

Det var noe annet som skjedde. Jeg ble angrepet av ustabile folk i en kiosk fordi jeg ikke hadde en sort maske i trynet. Jeg ble uhyrlig behandlet av to damer, sa fra og tok bilder i kiosken som fotojournalist. Som bevis. For å kunne fortelle om hendelsen. Derfor var de rasende. 

Jeg har ikke postet bilder fra kiosken tidligere fordi sikkerhetsfyren var så sinna da han kom rasende inn på gaten og angrep meg i setet. Han sa det var forbudt å ta bilder og ville bruke det mot meg. «Skjer det noe mer, kan det ende med at du ikke får fly.» Det var en trussel. Derfor kommenterte jeg det ikke, og postet ikke bildene. Jeg ville hjem.

«Men folk tar videoer av slike situasjoner hver dag, hvor de blir dårlig behandlet og poster de på sosiale medier. Det er ikke noen forbrytelse.»

Uvennlige og frekke ansatte

Jeg er reisejournalist med eget nettsted og var på tur for å skrive om mine opplevelser. Dette er en opplevelse i aller høyeste grad. Så nå poster jeg bildene av de to damene som mobbet meg i butikken og ringte politiet. Tutti Frutti på sitt usleste! Kiosken på flyplassen i Las Palmas som på nett har rykte på seg for å ha uvennlige og frekke ansatte. Selv var jeg midt i reisestresset som man er på en flyplass. Litt flyangst. Klar. Spent.  Jeg hadde sjekket inn på flyet med mobilen, var syk, trengte vann til medisiner og fikk det ikke.

Uhyggelig kontrast til reportasjetur med Norwegian

Det fiendtlige dramaet på Las Palmas flyplass og på Norwegian-gaten var i sterk kontrast til den hyggelige turen jeg hadde med Norwegian-kongen Bjørn Kjos til Mali for noen år siden, da vi chartret et Norwegian-fly og delte ut nødhjelp til kvinner og barn. Det var et tøft oppdrag. Stemningen var god blant alle oss som var der. Vi ble så godt tatt vare på, både av Unicef og Norwegian. Jeg følte meg som en del av «familien.» Og turen, møtet med barna og kvinnene i landsbyen og på sykehuset, gjorde et uutslettelig inntrykk.

Uhyggen på flyplassen i Las Pamas var  i sterk kontrast til kvelden før, i Puerto Rico, på Gran Canaria.

Vi var sorgløse

Jeg følte meg endelig bedre etter bronkitten. Jeg gikk ut på senteret i Puerto Rico og kjøpte meg en ekstra koffert som jeg trengte etter lang tids reise. På senteret tok jeg farvel med min venninne. Vi var sorgløse og glade for å dra hjem neste dag og tok en matbit sammen. Jeg hadde støttet henne i en ekkel sak: Mens vi slappet av sammen på spaet på hennes hotell, hadde hun fått en skriftlig reprimande fra Apollo for ikke å ha brukt maske på hotellet. I følg henne hadde hun gjort det, selv om også hun har maskefritak. Hun hadde ikke fått tak i Apollo, men nå fikk de tak i henne – og skrev tekstmelding: «De kunne ikke ha henne på hotellet om dette fortsatte?» What? Jeg ristet på hodet og trodde ikke det var sant. Etter å ha betalt store summer for en feriereise? Så sykt. Da visste jeg ikke at jeg ville oppleve enda verre ting selv. Hun kom seg hjem den lørdagen med et SAS-fly. Jeg ble nektet hjemreise av Norwegian.

Jeg var alene avreisedagen og fortsatt preget av bronkitten. Jeg hadde kjempet meg ned tusen trappetrinn fra leiligheten med to tunge kofferter slik man gjør når man reiser alene. Jeg tok taxi til flyplassen. Alt gikk knirkefritt på flyplassen med innsjekking og sikkerhetskontroll. Helt til fryktens forgård; Tutti Frutti.

Krever fotobevis

Jeg har lagt hendelsen bak meg. Men jeg finner meg ikke i å bli løyet om og at en løgnhistorie skal være årsaken til at jeg ikke får erstatning utover flybilletten jeg byttet. Jeg ble utsatt for maktmisbruk og måtte bli 4 dager ekstra på øya. Så nå krever jeg videobevis fra sikkerhetskontrollen og gaten den kvelden. Frem med overvåkingskameraene. Vis at jeg roper til deres ansatte på gaten. Den eldre karen og den tynne jenta i boarding. Det skjedde ikke. Derimot får vi da se hvordan sikkerhetsmannen og dama fra sjappa kommer løpende inn på Norwegian-gaten, angriper meg og utagerer.

Tar saken videre

Jeg tviler på at sikkerheten på flyplassen hadde  lov til å  angripe meg på gaten og nekte meg å fly grunnet to tilfeldige ansatte i kiosken Tutti Frutti. Det er det som er saken. Så de måtte finne på noe annet. Dette finner jeg meg ikke i. Jeg tar saken videre med Flyhjelpen.

Støttet løgnere

Forøvrig var det ikke jeg som nektet en syk reisende vann og viste fingeren på flyplassen i Las Palmas, men en ansatt i servicebransjen. Det var ikke jeg som ropte på gaten. Norwegian gjorde ingenting, og støttet makteliten – sikkerheten på flyplassen.

 

Når de kan gjøre dette mot meg, en oppegående norsk journalist, tenk da hvor mange andre de kan diskriminere og lyve om?

Les også: Ville kjøpe vann; ble nektet ombordstigning: Jeg ble dumpet som en vare på flyplassen

Les oss: Gran Canaria: Dear M. Thanks for support the crazy, last weeks on the island.

Les også: Unmasked: I was refused to fly home and dumped like an item

Les også: Med Bjørn Kjos på nødhjelpstokt: Mitt møte med Mali, Afrika