Annonse

Mette Marit hadde et vanskelig forhold til faren sin. «Skal ha hatt» står det i artikkelen vi leser. Det kompliserer: – Hva slags hatt, lærer?

– Jeg forstår alt, lærer. Men hva er forskjellen mellom de og der?

Jeg trodde jeg var god i norsk. En ekspert, nærmest. Men nå møter jeg veggen. Som journalist skriver jeg i vei. Det er ingenting som stopper meg. Jeg kan språket, jeg har fantasien, ordene, skrivegleden, erfaringen. Nå ser en gruppe internasjonale studenter fra en rekke ulike land forventningsfullt på meg, og de har loads, loads of questions.

– Hva er imperativ, lærer, hva er presens perfektum, hvordan skal jeg vite hva et verb er?

Hvorfor står det ham når man også kan si han? Er det virkelig ingen regler for hvilke substantiv som er en, et og ei? Hvorfor står det så mye om ei i boken når du sier at vi kan glemme det og at de aldri ville finne på å skrive det i Aftenposten? Kan du gi oss alle unntakene i norsk grammatikk – alle verbene? Alle bøyningene. Hva mener du med kjøkken og sjøkken, det er jo samme lyden?

– Kan du gå raskere, lærer? Kan du gå saktere? Slower, please. Intensive, please.

Jeg kan gå saktere. Jeg kan gå raskere. Jeg kan fortelle om da broren min og jeg satt i baksetet på bilen og jeg ropte kjør fortere og broren min skrek kjør saktere, og jeg kan spørre dem hvem de synes faren burde lytte til – særlig etter at lillebroren kastet opp fordi han var bilsyk?

333289_10150431026156513_1538006695_o

Jeg gidder ikke å fortelle at han senere hoppet fallskjerm og drev med hanggliding for å ta igjen, noe jeg aldri ville ha våget, istedet løper jeg rundt til alle som rekker opp hånden og forsøke å gi gode svar på utfordrende spørsmål.

Jeg ba elevene lese En liten lettlest-tekst om Mette Marit. Artikkelen er fra klartale – en lettlestavis. Det virket så enkelt.

mettemaritfoto

Men artikkelen er ikke så enkel som jeg trodde. Hadde et vanskelig forhold, forstår alle. Men skal ha hatt, står det. Hva har hatten til Mette Marit med dette å gjøre?

Og Knausgård, som hun leste for å få trøst i sorgen da faren døde.

– Lærer, hva er Knausgård. I used google translate and got knoll farm?

Kronprinsessen kjente seg godt igjen i det Knausgård skrev da hun leste bøkene.

– What is this? Knew her good again?

Det føltes som om hun ble knust, står det.

– She was smashed then? She died?

Vinden blåste gjennom henne?

– The wind went all the way through her?? My god.

Døde av lungekreft?

– Oh, how sad. Oh, is was not her, it was her father!

Can you translate this, teacher: What is dragende?

Eh… she was afraid of death, she looked upon it as huge, dark, scary, but Knausgårds words made her feel that death was quite normal – and after she read that she felt peaceful and she could go on with her own life.

But what about this? Rør running leek?

«- og døden, som jeg alltid hadde betraktet som den viktigste størrelsen i livet, mørk, dragende, var ikke mer enn et rør som springer lekk, en gren som knekker i vinden, en jakke som glir av kleshengeren og faller ned på gulvet.» (Knausgård.)

A pipe with a leak, a branch that breaks in the wind, a jacket that slips off the hanger and falls on the floor. All metaphors he is using to describe his feelings of death. Kortversjon: She was helped by this author´s words – as we all can be helped by books in difficult times. We will do the quiz and go for coffee. I love you.

Elsker deg også, Mette.

Amen. 😉

tinehappy