Helsetine

En blogg om helse, livsstil og reiseliv…

Artikler, Diverse, Helse

Nei, du kan ikke klype meg i rompa!

Etter å ha lest Anne Briths blogg ”Nei, du kan ikke ta på meg” om hvordan hun fikk kvelden ødelagt på et utested fordi utenlandske menn antastet henne, føler jeg stor trang til å skrive et motsvar.

Jeg kan ikke si at jeg er verken imponert eller sitter igjen med en god følelse etter å ha lest bloggen din der du beskriver en mannegjeng som klinte seg inntil deg og dine venninner på dansegulvet. Du var helt sikker på at de ikke kan ha vært norske; «for de snakket engelsk».

Selv om du følte deg svært plaget, så gikk du ikke tidlig hjem, skriver du, du ble på dansegulvet. Du sa heller ikke fra til noen av vekterne på utestedet (kanskje var de også utlendinger og du sto i fare for å bli antastet av de også, hva vet jeg.)

I innlegg nummer to, skriver du at telefonen ikke har stått stille etter bloggen ”Nei, du kan ikke ta på meg”  der du beskriver hvor ille menn som ikke er fra Europa oppfører seg: «Dette kunne aldri ha skjedd med norske menn.»

Du skriver også at man må kalle en spade for en spade : Ergo: Utenlandske menn tafser på deg på dansegulvet og du blir nesten tatt bakfra og får peniser slengt etter deg – og dette er det landet barna dine skal vokse opp i. For et skrekkens scenario!

For det første Anne Brith:

«Det er ikke bare å kalle en spade for en spade.»

Faktisk finnes det ifølge ikkepedia et vell av ulike spader, de kommer i alle mulige størrelser, fasonger og farger og de har mange navn.

”Noen ganger må man se nøyere etter om den spaden man har virkelig er en spade, før man kaller den for en spade. Enkelte spader kan bli fornærmet om de blir kalt for en spade når de ikke er en spade. Det finnes også tilfeller av trillebårer som tror de er en spade. ” (Ikkepedia.)

En slik trillebår traff jeg nylig i utelivs-Oslo. Det var en godt voksen norsk herremann fra Løren, overformann i borettslaget med litt for stor mage og litt for høy selvtillit og med slipset på rett plass. Etter å ha skravlet over noen øl i baren, følger han meg til toget – selvsagt i håp om at jeg skal være med ham hjem.

Men jeg vil dra hjem alene.

«Du er vel glad nå for at du slipper å være med til Løren,» snøvler han irritert, han har fått seg noen øl for mye.

«Nei,» svarer jeg, «men vi må nesten bli bedre kjent.»

«Da skjer det: han klyper meg hardt i rompa!»

Vi står på Oslo S der man går ned til sporene 8 og 9 for å ta tog mot Ski. Som du skjønner er det før NSB innstilte alle tog på Østfoldbanen, før de satte i gang med buss for tog. Der er det helt sikkert enda større sjanse for å bli antastet.

Han klyper skikkelig til, det er vondt og jeg er så sjokkert at jeg gjentar med litt spiss stemme; «Klyper du meg i rompa!?»

«For å si det sånn – du kan ikke klype meg i rompa bare fordi du er norsk og har spandert en øl og er overformann i borettslaget!»

Jeg forlot ikke stedet og jeg tilkalte ikke vektere på Oslo S selv om jeg kanskje burde gjort det. Jeg fikk ristet av meg den ivrige beileren og fant riktig tog hjem.

Under kan du forresten se hvilken type antrekk jeg hadde på meg. Jeg viser det, siden Anne Brith var så snill å vise sitt, både på blogg og Snap.

Se også antrekket jeg hadde på meg på nattklubb i Mexico – og de jeg danset med MÅ ha vært utlendinger, for jeg så ikke eneste nordmann der utenom meg selv.

«Men vet du hva, jeg ble ikke antastet av en eneste utlending der selv om alle var utenfra Europa.»

Så vær litt mer nyansert og reflektert er du snill, neste gang du bare må kalle en spade for en spade!

Søsterlig hilsen

Tine.

NB: Til alle dere som virkelig har blitt antastet av noen (uavhengig av kjønn og rase) ber jeg om unskyldning og understreker at innlegget kan ha spor av ironi.

Fakta om spader:

Spaden er datert helt tilbake til år 10 000 f.m (før Macgyver). Den første spaden, Pinnesas Stikkus Irritatis, også kjent som Pinnen, ble trolig brukt til pirke i jorda og folk i nakken. Herfra har arten delt seg inn i to grener: Hakkus Hardesas Steinus, i dag bedre kjent som hakken, og Spadae Atlas Gravus, spaden. Mens hakke kun har spesialisert seg gruveindustri, har spaden med sin anvendelighet blitt et mye mer respektabelt redskap i husholdningen. Derfor er det skikk og bruk å ha en spade liggende i skuret, spesielt i den vestlige verden.

Vanlige typer:

Gjennom årenes løp er det utviklet en rekke ulike typer spader for spesiell formål. For å unngå misforståelser er det greit å ikke bare kalle disse for spade. De vanligste typene er

  • Spisspade (for graving av jord, grus, leire mm, laget av overflatebehandlet stål)
  • Gartnerspade (for graving av små hull i løs jord, typisk smalere enn en spisspade)
  • Kullspade (for graving av masser anbragt på jevn overflate; gulv e.l.)
  • Turspade (for uforutsett graving; ofte mulig å demontere, som regel umulig å sette sammen igjen)
  • Feltspade (som turspade men i olivengrønn utførelse og koster 20 ganger mer)
  • Snøspade (også kalt snøskuffe, ofte laget av aluminium eller plast)
  • Liten lekespade (for mindre lekeprosjekter, ofte av plast og med tydelig farge)
  • Stor lekespade (som liten lekespade, men for mer omfattende lekeprosjekter også observert brukt som sverd i lekekrig)
  • Skje (for graving i grøt, desserter og lignende, finnes i en rekke størrelser og materialer)
  • Finger (For graving i diverse kroppsåpninger)
  • Kilde: Ikkepedia.

 

Trenger du å kontakte meg? Jeg heter Tine og er blogger og helse-journalist. Mail til tinecec@gmail.com

Recommended

1 Comment

Leave a Comment