Annonse
Jeg fikk mye respons på blogginnlegget om hvordan det gikk da jeg møtte igjen klassens bølle etter mange år. Her er fortsettelsen:
Redd for represalier
I flere måneder etter at jeg skrev blogginnlegget om klassens bølle, er jeg småredd for at vedkommende skal lese det. Klassebøller pleier sjelden å like ironiske tekster om seg selv, hvor de ikke kommer så bra ut.
Dukker opp igjen
Men det er lite å frykte. Jeg hører ikke noe fra ham og møter ham heller ikke igjen. Kafeen på landsbygda der jeg møtte ham sist, skal avvikles. Det kan nesten virke som om stedet allerede er lagt ned, for plutselig dukker han opp i forstaden der jeg bor.
Tilfeldigheter
Jeg skal absolutt ikke hit til dette lokale stedet denne fredagskvelden. Jeg har vært på vennetreff på Grünerløkka. Tilfeldighetene vil det slik at jeg møter en ung mann på toget hjem. Han skal møte en nettdate på Kolbotn og har reist helt fra Trondheim for å møte henne. Den heldige gutten har forlagt pcen i sikkerhetskontrollen på Værnes. Nå har han ikke mer strøm på mobilen og kan ikke huske hva jenta heter.
Hjelpende engel
Jeg tar på meg å vise han stedets utested like ved jernbanestasjonen, the one and only, så kan han kanskje få noen til å hjelpe seg å lete henne opp der. Gutten er så takknemlig at han inviterer meg inn på en pils. Og så får han hjelp av bartenderinnen, så kommer jenta og jeg føler at jeg har gjort dagens gode gjerning. De er søte. De snakker, de går, ingen av dem ser i min retning, det er bra, jeg er glemt.
Hjelp – der er plageånden
Da jeg skal til å gå, invitere en hyggelig kar på meg med til bordet. Han har et nystartet firma og lurer på om jeg vil joine, ha ny jobb. Jeg kan iallfall slå av en prat før jeg drar hjem? Idet jeg setter meg ved bordet ser jeg at en av bordkameratene er HAM, det er klassens bølle – han som plaget jentene og sloss på bussen, han som ertet meg for navnet mitt, for barnetimeboka.
Tina fra grünerløkka
Han kjenner meg ikke igjen denne gangen heller. Han spør hvem jeg er.Tina fra Grünerløkka., sier jeg.
Tina, spør ham liksom usikker, og lurer på hva jeg gjør her.
Jeg sier at jeg har tilknytning her, og så er jeg i aktiv i Arbeiderpartiet. Han får det ikke til å stemme. Tina fra Grünerløkka. Hvordan kan jeg være med der om jeg bor på løkka? Dessuten er det feil parti, han er i FrP, og vil ha meg over dit:
«De trenger noen blonde damer i toppen der, jeg kan få plassen hans, han er høyt oppe på lista, de trenger noen blonde damer, og de har båttturer, mye bedre enn i Arbeiderpartiet.»
Dårlig samvittighet
De andre rundt bordet er hyggelige og jeg har dårlig samvittighet for at jeg lyver. De vil adde meg på Facebook slik at de kan si fra neste gang det skjer noe i lokalmiljøet. Hva sier jeg nå?
«Tina Jensen.» Jeg liker ikke å lyve, men gjør det. «Dere får søke på det.»
Sær dame
Klassens bølle ser forvirret ut. De andre blir litt avmålt. For en sær dame, ser det ut som om de tenker. De vil jo bare være hyggelige. Skikkelig sær dame, men det gjør ikke noe. Tina Jensen has left the party, og er på vei hjem.
Ps; klassebølle, om du noengang leser dette, jeg har spurt sønnen min og han sier at jeg er 90 prosent kul og kun 10 prosent nerd. Sådetså… 😉
Takk for sist! Og du, blondes have more fun, uansett partitilhørighet da. … 🙂
