Annonse

Dagene går fort på Kypros og i går ble det tid til litt fest og moro også. Planen var å møtes for noe godt å drikke på Nissi Beach: Det endte med disco-dans og full fres på skumparty!

Skinny bitch!  Det er det jentene drikker på Nissi Beach i Ayia Napa: En drink nesten uten kalorier, bestående av vodka og farris og søtet med noe jeg ikke vet hva er. Etter en corona i hyggelig selskap, skjønner jeg at må teste denne. Og den smaker faktisk bra. Det er ikke noe drikkepress, men etter fullt treningskjør fra fredag-tirsdag, synes jeg at jeg kan unne meg en fest.

Jeg er på treningsleir på Kypros i regi av Ving sammen med 38 andre damer og en mann. Vi har med oss tre dyktige instruktører fra Norge. I tillegg har Sunwing-hotellet Elixia-timer, slik at det tilsammen er veldig mye å velge i. Jeg har testet yoga, sirkeltrening, bootcamp, Ving wood og mye forskjellig. Best liker jeg dansetimene. Jeg liker også å trene i vann til god musikk og har deltatt på vann aerobic hver dag i hotellets regi i tillegg.

Her ligger vi ikke på latsiden. Eksempel på treningsdag her:

07:00 Vinyasa Flow
09:00 Boot Camp
10:00 Høypuls
17:00 Tabata
17:45 Mobilitet & Triggerpoint
17:50 Yin Yoga

All in på skumparty!

Men i går ble det treningspause! Fri på ettermiddagen og middag med gjengen i Ayia Napa var noe jeg virkelig gledet meg til. Etter lunsj på hotellet, trasket jeg avgårde mot disocmusikken på Nissi Beach sammen med noen damer som har vært her på treningsreise før. Der var det allerede full stemning på stranden blant treningsbertene som startet tidig der og instruktørene våre, Sølve Sundrehagen og Pia Seeberg. (Yogainstruktør Melissa Andersen kom først senere på kvelden.)

 

Vi var oppe i baren og danset da de som drev stedet fyrte løs med skumparty. Vi gikk all in og ga jernet i skumdansen som du kan se på disse bildene! Bra rekreasjon etter hardtreningen. Man får det ikke mer moro enn man lager selv, og dette var gøy. (Foto av meg i hvit strandkjole: Pia Seeberg.)

 

Mannen som leder an i dansen i gul shorts, er vår alles inspirator Sølve Sundrehagen.

Det er andre gang jeg deltar på skumparty. Første gang var i Tyrkia for snart to år siden. Det fristet  til gjentagelse og nå fikk jeg sjansen igjen. Det gikk hardt utover den nye strandkjolen som jeg kjøpte på Miami South Beach i påsken men kjolen overlevde heldigvis både skum og noen kalddusjer og er like fin.  (Jeg fikk skiftet underveis, og dratt på meg badetøy…)

Den eneste nedturen var at Sølve sa at vi måtte gå akkurat da festen var på det morsomste. Jeg måtte forlate en kjekk sjarmør midt i flørten – men forhåpentligvis dukker det opp flere muligheter… 😉

Japansk restaurant og uteliv i Ayia Napa

Grunnen til at vi måtte dra så raskt var at vi hadde booket bord på restaurant i byen klokken 1900. (Altfor tidlig.) Dermed bar det i flokk tilbake til hotellet hvor vi hadde ca 50 minutter til å skifte om til fin middag i Ayia Napa.

«Noen tok et bad på vei hjem for å kvikke seg opp litt.»

Vi spaserte sammen fra hotellet de i overkant 2 kilometerne inn til en japansk restaurant. Kokkene var fantastiske og laget god show og stemning. Kvelden ble avsluttet med en titt på Ayia Napas uteliv – og vi fikk brukt den siste energien på enda mer dansing! Her er jeg sammen med en grepa blondine  –   hun er utdannet lege og skal gifte seg i sommer. 🙂 Blondes have more fun. 🙂

Det ble sent for min del (dro klokken 01 fra byen)  og jeg må innrømme at jeg både var støl og sliten på aerobic-timen tidlig i formiddag – men jeg gjennomførte – og det er det viktigste!

Før jeg la ut dette innlegget, tok jeg meg en velfortjent powernap… 😉

Fredag bærer det hjem til Norge  – forhåpentligvis litt sprekere og i bedre form til bursdag og 17. mai.

Jeg kan varmt anbefale treningsturer, det er gøy og sosialt samtidig som du får trene til livlige rytmer med fine folk. 🙂

PS: Solhatten og håndkleet ble igjen på Nissi Beach…

Les mer om turen her. 

Les også: Krav fra kvinnene: Ekte menn bruker solkrem!

Les også: Jeg har vondt av Therese Johaug. Hun fikk altfor hard straff!

Les også: Uheldig flypassasjer: Fikk akutt flyskrekk; går glipp av bryllupet

Les også: Derfor kjøper jeg treningsklær på nettet

Les også: Trenger du hjelp til å komme i form, dra på treningsreise!

Les også: Shoutout! Jeg hørte bønnerop, og kom ikke til skade!

Annonse

Hvorfor bruker ikke gutta solkrem før de er så solbrent at det svir? Det lurer alle jentene på her på Sandy Bay Beach på Kypros. Nær 1 av 3 menn bruker aldri solkrem og det fører til alvorlige solskader. HVA ER ÅRSAKEN?

 

Gjett hva som var i goodiebagen fra Ving treningsreiser – (blant annet) flotte solkremer faktor 30. Det hadde jeg også med meg i kofferen,  så nå er jeg dobbelt sikret. I motsetning til menn – som går i solfella og blir brent – igjen og igjen!

 

«De nekter å bruke solkrem, og blir brent – igjen. Hvorfor lærer de aldri?»

Dette er det store spørsmålet fra treningsdamene på Kypros. Både de som har en mann hjemme og de som er single, er helt enige. Du blir ikke et ekte mannfolk av å la være å smøre deg inn med solfaktor og bli så brent at du jamrer deg hele natten.

Vil ikke være feminin

Du må begynne å ta vare på huden din og bruke solfaktor. Ja, det er det vi damer gjør. Vi bruker faktor 50 i fjeset og faktor 30 på resten av kroppen. Men mannfolk? Å neiiii. Heller rød som en gris og verkende rygg og skuldre enn å nedlater seg til å smøre seg inn. Skal de smøre seg inn, så går det gjerne i olje, faktor 3! Det holder jo ikke. Hva er greia??

Årsaken menn oppgir om hvorfor  de ikke smører seg, er at kremene er feminine og klissete! Det er ikke tøft, de liker det ikke og de som er handymen klager i tillegg på at støv kan legge seg utenpå kremen. 

For en dårlig unnskyldning.

Hudleger verden over fortviler, for menn får i stor grad solskader og hudkreft. Skremmer ikke dette?

Hva skal til for at menn begynner å bruke krem med solfaktor – og hvorfor gidder vi damene å ta ansvaret for at menn bruker solkrem?

Og enda viktigere, hvorfor gidder vi å bruke tid til å snakke om det?

Det er voksne karer vi snakker om. 🙂

Gi meg svar.

Les også: Her får vi hudkreft.

Les også: Alexander fikk hudkreft og advarer andre

Les også: Jeg har vondt av Therese Johaug. Hun fikk altfor hard straff!

Les også: Uheldig flypassasjer: Fikk akutt flyskrekk; går glipp av bryllupet

Annonse

Den svenske mannen sier sannheten i vårt møte ved poolen: «Jeg har så vondt av den norske ski-stjernen Therese Johaug. Hun fikk altfor hard straff. Jeg håper hun kommer tilbake, for hun behøves.» Er du enig, klikk liker! Er du uenig, vil jeg vite hvorfor!

 

Det er ikke akkurat vintersport og ski.jenta Therese Johaug jeg har i tankene denne morgenen ved bassenget på Sunwing  i Ayia Napa. Det jeg har i tankene er at jeg var trøtt i morges etter flyreisen og var stolt over at jeg kom meg  på yoga klokken 0700 på stranden. Deretter ble det en stor frokost og vanntrim. Jeg var litt uggen og måtte droppe to andre treninger i morges. Hvorfor har jeg dårlig samvittighet for det? Her gjør vi akkurat som vi vil – det har våre dyktige trenere på Ving Camp allerede sagt.

Jeg er på Kypros en uke for å delta på Ving Camp sammen med ca 40 andre sporty mennesker, flest damer. Å trene i varmen har blitt en livsstil, og jeg elsker å ha litt program når jeg ferierer.

Skisport i varmen

Den svenske mannen spør om solstolene ved siden av meg er ledig, og jeg svarer ja. Han er akkurat ankommet med sin fru, som han hele tiden kaller älskling. Men heller enn å snakke om solen, poolen og varmen – begynner å han å snakke med meg om skisport! Vi nordmenn er jo så mye flinkere enn svenskene, vi slår dem hele tiden! Det får ham til å føle seg underlegen.

– Jeg sier noe om skiesset Petter Northug som ikke har gjort det så bra den siste tiden, men han er ikke opptatt av Petter Northug, han vil snakke om Theres! «Theres kommer tilbaks nu,» sier han.

Den norske skijenta og solstrålen Therese Johaug ble i 2017 dømt for brudd på dopingreglementet, og utestengt i 18 måneder fra 18. oktober 2016. Hennes egen forklaring på at dopingprøven var positiv, var at hun hadde brukt en feil leppesalve mot munnsår som hun fikk fra sin trener. Grunnet dopingdommen gikk hun glipp av både 2016/17- og 2017/18-sesongen, inklusive VM i Lahtis 2017 og OL i Pyeongchang i 2018.

Har vondt av Therese Johaug

Han har så vondt av henne. Av Therese Johaug. At hun fikk så lang straff etter å ha blitt tatt for doping, som skyldtes feil bruk av leppesalve. Han synes det var altfor mye. Og så mye kritikk hun fikk – fra andre utøvere. Han liker det ikke. Og ikke gjør jeg det heller.

«Men nå kommer hun tilbake snart. Hun er en sterk jente. Hun klarer dette,» sier jeg.

Jeg håper det, svarer svensken – som tydelig er redd for at påkjenningene har blitt for store for den norske skijenta, og at hun ikke vil lykkes med nye medaljer i skisporet.

— Alltid trävlig  å snakke med glade mennesker, sier han – og det er jo en kompliment til meg, som bare lå der tilfeldig og snakket norsk til ham og sa at solstolene var ledig.

Les også: Jeg støtter Johaug – fordi hun fortjener det

Vi må lære av amerikanere å gi komplimenter

Apropos komplimenter! Her har vi noe å lære av amerikanerne. De er gode på det! Dette diskuterte jeg under frokosten, med vår dyktige yogatrener Melissa. Hun er  fra Florida, der jeg tilbrakte påsken. Jeg sier at jeg skrev om den amerikanske drømmen – at den er i ferd med å dø. Jeg er redd for å fornærme henne, men hun er mer enn positiv og vil gjerne bidra til fortelle meg flere historier om hvor fucked up det amerikanske systemet er. Nå bor hun i en liten grend utenfor Porsgrunn i Norge for å roe ned livet og har funnet seg en dansk mann! Vi rekker også innom Trump og Sylvi Listhaug; hun har hørt om Sylvi på norskkurs – at Sylvi måtte gå av som justisminister. Det synes hun er bra.

Les også: What I learnt in Florida: The American Dream does not exist, here are 6 reasons why

Men komplimenter! Der har vi nordmenn noe å lære. Janteloven finnes ikke i USA – de snakker hverandre opp og ikke ned – og kommer med spontane utbrudd som «cool» og  «I loved your yoga class this morning!» I Norge er det sjelden hun får slike spontane kommentarer. Nordmenn er sjenerte og er redde for at ting skal virke awkward, mener jeg. Derfor er det ikke sikkert at de sier at de elsket timen selv om de gjorde det.

Mer om det senere. Vi rakk ikke hele praten, for Melissa skulle rekke neste treningsøkt (som jeg skulket.)

Slik gikk det da jeg skulle prøve å skrive om #vingcamp på Kypros.  Det ble en story om vintersport og Therese Johaug som også svenskene savner i skisporet. Og om Jantelov og komplimenter.

Da vet du hva jeg elsker aller mest – enda mer enn zumba, vanntrim og styrketimer. Gode menneskemøter. For jeg er aller mest skribent, storyteller og writer.

Hva er det du elsker aller mest?

Les også: Uheldig flypassasjer: Fikk akutt flyskrekk; går glipp av bryllupet

Annonse

Oslo 0730: Akkurat når vi er klare for å ta av på Gardermoen mot Larnaca, får damen foran meg i flysetet et anfall av alvorlig klaustrofobisk angst og vil forlate flyet. Den stakkars damen går glipp av bryllupet på  Kypros med mannen og resten av familien. Til alt overmål blir feil koffert satt av – og hennes mor står uten klær til bryllupet  i morgen.

Skal jeg tilby valium? 

— Skal jeg tilby valium? Jeg hører flykapteinen si at vi ikke kan lette likevel fordi en passasjer har fått alvorlig klaustrofobisk angst og må forlate flyet. Jeg ser kvinnen et par flyseter foran meg, hun ser helt forkavet ut, stakkars. Jeg sliter selv med lett flyangst og har alltid valium med meg på flyturer. Men det ser ut til å ha gått for langt – og jeg vet ikke om det er riktig å blande  seg inn. Flypersonalet vet hva de gjør, og de vil heller slippe av henne her på bakken i Oslo enn å risikere å måtte nødlande for eksempel i København.

En time forsinket grunnet flydrama

På grunn av det akutte tilfellet av flyskrekk, blir vi mer enn en time forsinket til Larnaca. Det er selvfølgelig peanuts mot å slite med så lammende flyskrekk at man ikke makter å være med resten av familien på ferie.

Jeg får en prat med moren til kvinnen, og sier at jeg ville tilby valium, men at jeg nølte. Hun sier at alt er prøvd ut før uten resultat, også tabletter. Ergo var det ikke noe jeg kunne gjøre.

Går glipp av bryllupet på Kypros

På flyplassen i Larnca møter jeg familien igjen, og nå er de oppgitt: Feil bagasje har kommet av på Gardermoen: Den stakkars kvinnen med lammende flyskrekk har fått kofferten til sin mor, mens moren nå står på flyplassen i Larnaca med datterens klær – som aldeles ikke passer: De forteller at hele familien skal i bryllup i morgen og nå har ikke mor noe å ha på seg.

Svigersønnen har  klart å komme seg inn i ankomsthallen ved hjelp av politiet – og forsøker å hjelpe til i den fortvilte situasjonen. Han har reist ned i forkant for å hjelpe til med bryllupet, forteller moren til den uheldige kvinnen meg.

Mistet bryllupsklærne

Svært mange sliter med så lammende flyangst at de aldri tør å fly. Nær 1 av 7 mennesker  i vesten flyr faktisk aldri grunnet flyskrekk, i følge en NRK-sak.

I følge artikkelen blir hvert år 10 millioner forretningsreiser med fly annullert på grunn av flyskrekk. Av de rundt 3 milliarder flyreisene som gjennomføres hvert år, regner man med at ti millioner forretningsreiser med fly blir annullert på grunn av flyskrekk.

For denne kvinnen blir det trolig siste gang hun våget å forsøke seg, i følge familien – om ikke en flyangst-ekspert kan trå støttende til? Å snakke fornuft med mennesker med så sterk angst, hjelper nemlig ikke. Kroppen er i kampmodus og hjernen vil ikke lytte…..

Kvinne fikk hjelp mot flyangst

Jeg har tidligere skrevet om flyskrekk for Norsk ukeblad, og da intervjuet jeg en kvinne som slet med like stor angst som kvinnen som gikk av flyet: Denne kvinnen ble så godt hjulpet av teknikker mot flyskrekk at hun tilslutt torde å sitte ved siden av kapteinen i kabinen og fly på langtur!

Jeg er vel fremme på mitt hotell i Ayia Napa etter morgenens dramatiske flyhendelser, og ønsker den uheldige familien lykke til  både med bryllup og forsøket  på å få den riktige kofferten  med bryllupsklærne tilsendt før festen i morgen.

 

Les også: 1 av 7 flyr aldri grunnet flyskrekk

Les også: Helse: 7 enkle tips som kan hjelpe mot øresmerter i fly

 

Annonse


«Velg noe lettere,» sa min sønn da jeg plukket med meg denne for å ha lesestoff på flyturen hjem. Men jeg ville lese om den afroamerikanske sykepleieren som blir anklaget for barnedrap. Er hun uskyldig? «En bok alle Trump-tilhengere bør lese,» sier forfatteren. Nå skal boken filmes – med Julia Roberts i hovedrollen.

Small great things – Det store i det lille

«Small great things.» Jeg falt for teksten på baksiden av boken, der vi sto på flyplassen i Dubai en sen kveld før nattflyving hjem, min sønn og jeg. Jeg kunne ha valgt en lettere roman, men boken fenget meg. Den virket spennende. Nå har også boken utkommet på norsk og heter «Det store i det lille.»

Boken er høyaktuell da den tar for seg fordommer, jus og rasisme. Ruth er afroamerikaner. Hun er en svart, høyaktet fødsels-sykepleier, enke etter at mannen døde på tjeneste i Afghanistan – og mor til en sønn hun er veldig stolt av. Hun  jobber på et velrenommert sykehus i Connecticut og har over 20 års erfaring. En dag blir hun anklaget for barnedrap.

Nekter den svarte sykepleieren å røre sønnen

Anklagerne er et rasistisk ektepar som kun tror på den hvite rase: Turk er en mann med kort lunte som mer enn en gang har slått ned svarte mennesker. Han hater fargede fordi hans bror ble drept av en svart gutt. Samtidig antydes det at han har hatt en vanskelig barndom med en far som ruser seg. Hans kone er vakker men svakelig og hun støtter ektemannen i at fargede mennesker er undermåls og ikke tilregnelige. Faktisk synes hun at aggresjonen han viser gjør ham til et ekte mannfolk.

Da deres førstefødte sønn blir overlatt i Ruths varetekt på sykehuset, og de er tilstede i rommet, blir de sinte og nekter henne å røre babyen:

De får avdelingslederens løfte om at ingen svarte mennesker skal røre barnet. Ruth blir opprørt. Hun er den eneste svarte sykepleieren der, så det handler bare om henne. Hun føler seg trakassert.

Ruths dilemma

På en travel vakt blir hun likevel satt til å våke over babyen alene, og han slutter å puste. Ruth nøler, for det henger en lapp på sengen om at svarte ikke skal røre barnet. Men hun er svært samvittighetsfull og starter etter kort tid livreddende førstehjelp: Hun bråstopper når kollegaen kommer; hun har jo ikke lov å være nær babyen. Men nå er de fler. Alle gjør maksimalt for å redde gutten, men livet står ikke til å redde.

Anmelder sykepleieren for drap

Knust av sorg, anklager Turk Ruth for å ha drept babyen hans. Han trenger en syndebukk og påstår at Ruth ville hevne seg på dem og har vært hardhent. Hans nå neddopede og deprimerte kone er enig i at Ruth er skyld i babyens død.

Ruth blir ameldt for drap. Hun mister jobben og blir brutalt hentet hjemme midt på natten, påført håndjern og satt i fengsel.

Hører ikke på advokaten

Kennedy er Ruths advokat og får klienten ut av fengsel ved kausjon. Den medfølende advokaten får litt å bryne seg på, for Ruth er ikke en lett klient å ha med å gjøre. Hun er verken takknemlig eller glad for støtten, heller mistenksom! Ruth lytter ikke til velmenende råd. Her ser vi at fordommene går begge veier: Hvordan kan Ruth stole på at hennes hvite forsvarer vet best? Hva vet hun om hva det vil si å være svart og ha kjempet mot fordommer hele livet? Og hvordan kan advokaten si at det ikke handler om rasisme, når det er alt saken handler om?

Rasisme er elefanten i rommet

Kennedys dilemma er at hun forstår at Ruth er utsatt for rasisme, men hun kan ikke si det, for hun er redd for at juryen ikke vil høre om det. Rasisme blir elefanten i rommet som ikke nevnes. Kennedy jobber intenst for å få Ruth frikjent og finner svaret i legerapporter som har blitt skjult for retten:

Her går det frem at babyen var så syk at han ikke kunne ha vært reddet selv om Ruth hadde vært selveste Florence Nightinggale.

Kennedy forteller Ruth om de nye funnene og sier at de er sterke og at hun ikke trenger å vitne. Trenger ikke å vitne? Ruth blir så sint at hun gir Kennedy sparken.

For henne handler det ikke bare om å bli frikjent, det handler om ære, om rettferdighet, om alt det en svart sykepleier må gjennomgå. HVORFOR forstår ikke Kennedy dette? Advokaten er fortvilet – hun vil redde klienten, og mener klienten ødelegger sin egen sak.

Forlanger å vitne og si sannheten

Da Ruths sønn begår hærverk i desperasjon etter å hjelpe mammaen, ringer Ruth likevel til advokaten og ber om hjelp. Kennedy får forklart situasjonen og løslatt sønnen og hun og Kennedy fortsetter å jobbe sammen.

Og nå vitner Ruth – mot alles råd:  I vitneboksen snakker hun om rasisme. Hun sier også sannheten som hun har skjult for alle, også sin egen advokat: «Hun løy og sa hun ikke rørte babyen fordi hun var redd for å miste jobben. I  virkeligheten utførte hun førstehjelp  også før kollegene kom inn i rommet; men ikke engang det var nok til å redde barnet, sier hun.»

Kennedy forstår endelig hvordan Ruth har det og holder en glimrende avslutningsprosedyre der fordommer og rasisme er temaet.

Motpartens advokat hånler: Når Ruth har innrømmet løgn, kan hun ha løyet også om alt annet.

Juryen kommer aldri til enighet om hvorvidt Ruth er skyldig eller ikke. Ruth er redd for å få mange år i fengsel og for at sønnen skal bli alene.  Men tilslutt sier dommeren at han alene vil avsi dommen:

Han sier at det ikke finnes et eneste bevis på at Ruth har gjort noe galt,  og lar henne gå.

Jeg gir boken terningkast 4

Romanen er litt langtekkelig, jeg er enig med VG her: Anmelderen har gitt romanen terningkast 3.  Jeg gir boken terningkast 4. Selv om den er noe langdryg og slutten noe klisjéfylt, har romanen innimellom god driv og byr på både spenning, hverdagsrealisme og underholdning. I tillegg har forfatteren vært kreativ, modig og tatt for seg et vanskelig og brennbart tema. Boken kan minne litt om Barnepiken, som omhandler hvordan svarte hushjelper ble hundset av amerikanske rikmannsfruer på 60-tallet. Barnepiken var en av de første bøkene vi leste i min bokklubb Booklovers, og den var helt strålende.

Håp for sinte rasister

I dag er det mye hat og mange sinte mennesker som ytrer seg på sosiale medier. Fordommer og rasisme øker. Jeg liker godt at forfatteren antyder en anger og en bedre fremtid for rasistiske Turk. Det er godt å lese at det er håp, selv for blinde rasister. 🙂 Om det hjelper at boken leses av alle Trump-tilhengere vet jeg ikke, men det er en god tanke fra forfatteren, Jodi Picoult. (bildet.)

Jeg leser med stor interesse at boken skal filmes med selveste Julia Roberts i rollen som advokaten Kennedy. Med gode skuespillere kan boken og handlingen løftes og det kan virkelig bli godt filmdrama.

Denne filmen vil jeg absolutt se!

Boken anbefales på det varmeste.

God lesning.

Jodi Picoult har solgt 14 millioner bøker totalt, og er oversatt til 35 språk. Boken Det store i det lille blir omtalt som hennes beste bok så langt.

Les også: En bok som gjør tidvis vondt å lese.

Les også: 5 grunner til å elske bøker

Les også: En helt vanlig dag på jobben

Les også: Handikappede Stephen Hawkin gikk fra ungdomkjæresten rett i armene på sin sykepleier

Les også: Bare kommers, sier du? Mødre fortjener morsdagen!

Annonse

Jeg forstår godt at det å forby bønnerop i Norge er FrPs viktigste oppgave fremover! Jeg våknet en gang av bønnerop på et hotell i Tyrkia og skvatt skikkelig. Heldigvis kom ikke jeg eller noen andre gjester til skade, men det var nære på..

Jeg er på trenings-tur i  Kemer i Tyrkia sammen med en gjeng sporty norske damer. Lite aner jeg hva den første natten har i vente. Ikke nok med at vi ankommer sent til hotellet. Midt på natten, faktisk. Hotellpersonalet forstår tydeligvis ikke at klokken er to om natten, for de tilbyr meg frokost! Frokost faktisk, klokken to om natten. Noe merkelig oppblåsbart brød med rare sauser og noe mystisk frukt. Best å ikke røre maten, den ser skummel ut og jeg kan bli matforgiftet.

Bedre å ta en øl! Jeg er veldig skeptisk til tyrkisk øl, Efes, men det får stå til.

Det største sjokket skjer når jeg endelig har sovnet, sånn ca. klokken fem om morgenen. Jeg våkner av at en kjempeskummel mansstemme skriker ut noen fæle rop. Jeg blir kjemperedd og skvetter skikkelig og farer opp av sengen.

Det er som om han er i rommet, og jeg må se meg rundt for å sjekke at jeg ikke blir overfalt. Men jeg ser ut av vinduet og forstår at ropene kommer fra et tårn like ved hotellet.

«Skvetten,  fortumlet  og med hjertebank forstår jeg at Tyrkiareiser har booket meg inn på et hotell som ligger rett ved en moské.«

«Hva om muslimene kommer hit, inn på hotellet?» Er det trygt her? Og hva mer, jeg får ikke sove.! Jeg går rett i resepsjonen neste morgen og klager, men de ansatte bare ler og blunker til meg. Hva søren! Skal jeg bli antastet av muslimer også nå! De eier ikke folkeskikk. Jeg drar rett på stranden for å kjøle meg ned, for nå er jeg opprørt!

Jeg mailer Sylvi Listhaug:

«Du må komme hit og vise hvor farlig det er for norske turister  her! skriver jeg. Det er svenske tilstander i Tyrkia. Jeg er ikke trygg her, jeg ble nær overfalt av skumle muslimer og måtte høre på grusomme bønnerop hele natten. Hadde det enda vært kirkeklokker

Frp har avdekket den store mørke faren som  vi står overfor: De har hørt at bønnerop er på vei inn i Sverige og vi kan ikke være så naive og tro at det ikke kommer hit til Norge. Bedre å være føre var! Les om alle farene som lurer her. 

Siv Jensen ser skrekkslagen ut og hever hånden og henne stoler jeg på! 

 

«For mange år siden , bodde eksen og jeg tett på Sofienberg kirke  i Oslo og det var ille nok det, å våkne fyllesyk hver søndag til larmende kirkeklokker! Men der ble jeg iallfall ikke forsøkt sjekket opp og angrepet. Skrekk og gru. Jeg vil hjem. Hele turfølget er vettskremte. Hva om disse muslimene prøver å følge etter oss hjem til Norge?»

 

På grunn av skrekkscenarioet som møtte meg i Tyrkia, drar jeg aldri tilbake dit og jeg forstår godt at Sylvi og Siv er redde for at det kan bli slike tilstander i Norge.

«Ingen moskeer driver med bønnerop i Norge, de bruker en app – men Frp-velgere har advart meg om at de kan starte med sjenerende bønnerop når som helst. Og de ropene kan tiltrekke seg terrorister, faktisk.»

Bedre å forby bønnerop og alt det skrekkelige som følger med det, en gang for alle! Disse som driver med bønnerop er ikke norske i hjertet og de lager en fryktelig  larm. Og hvem vet hva de skjuler bak de fromme smilene?

«Nå er jeg trygt hjemme igjen, gudskjelov, og når jeg av og til våkner av at natt-toget dundrer forbi midt på natten, trekker jeg et lettelsens sukk: Det er  gudskjelov ikke terrorister eller bønnerop, det er bare NSB!»

Les også: Er det trygt å reise til Tyrkia?

Les også: Brev til Sylvi Listhaug ga overveldende respons

Les også: Skal vi danse i Kemer?