Annonse

Det skulle bare mangle at ikke kong Harald kan unne seg en privat reise til Malaysia. Å si at han burde holdt seg hjemme, er smålig! Selv en 87-åring har behov for ferie. Sykdom i utlandet kan ramme alle.  Her er alt om Kong Harald sykdom: Kongen har fått operert inn pacemaker og blir fulgt opp tett av livlegen Bjørn Bendz.

Skulle feire bursdag på privat ferie

Vi er privilegerte i Norge som har et så raust og flott kongepar. Kong Harald og dronning Sonja gjør en utmerket jobb for Norge, og er verken storforlangende eller snobbete. Det var i privat regi og for egen lommebok at kong Harald dro på ferie til Malaysia med Dronningen i februar i 2024. Kongen fylte 87 år 21. februar. Han skulle feire bursdagen i utlandet, ifølge Nettavisen.

Ble operert 2. mars i år.

Feiring ble det også. Men seks dager etterpå,  27. februar ble kongen innlagt på sykehuset Sultanah Maliha på Langkawi i Malaysia med en infeksjon. 2. mars kom opplysningen om at kongen har fått operert inn en midlertidig pacemaker.

Kongen skulle holdt seg hjemme

«Han skulle blitt hjemme, han som er så gammel og har vært hjertesyk før,» hevdet flere på nettet. «Selv en så lang hjemreise med fly kan bli et problem i den alderen, og med hjertesykdom.» En av de mer kjente personene som ytret seg kritisk var omdømme-ekspert Trond Blindheim:

«Det viste seg at kongen ikke tålte den turen. Det var kanskje ikke så lurt å legge ut på en slik langtur, når man er 87 år og ikke er ved sin beste helse. Da bør man heller stå over slike ferieturer Kilde: Dagbladet. 

Smålig og respektløst om kong Harald

Medier,  som Aftenposten,  fokuserte på at hjemreisen ville koste hele 2 millioner kroner og betales via forsvarsbudsjettet og ikke kongehusets eget budsjett. Det fant mange usmakelig, blant annet Minerva..Hvorfor fokusere på prislappen i en sådan stund?

Det er forskjell på folk

En leser av Helsetine kommenterte på telefon: «Det er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker! Han siktet til at Helsetine ikke fikk et øre av Tryg for forsinket hjemreise da jeg ble syk med bronkitt på Gran Canaria i 2021. Forsikringsselskapet  mente jeg hadde gått til feil lege og misforstått reglene: No mercy. Og det hjalp ikke å klage. Det samme rigide regelverket rammer mange som blir syke eller dør i utlandet. Foresatte har selv måttet betale store beløp for å få sine hjem.

Så ja – det er forskjell på folk. Og 2 millioner er en gedigen sum å ta av skattebetalernes penger. Likevel: Det er snakk om vår elskede konge – en gammel mann på 87 år. Da må vi være rause.

Tror kongen helst ville klart seg selv

Det er smålig å ikke unne kongen en trygg hjemreise fra Malaysia, mener jeg. Det handler tross alt om selve statsoverhodet vårt, Norges flotte og hardtarbeidende konge. Trolig er det regjeringen og ikke kongen selv, som har beordret lege ned og eget privatfly. Kongen er beskjeden og ville sikkert heller reist hjem i egen regi – uten all denne uønskede oppmerksomheten.

Flyet som fraktet kongen  – et mobilt sykehus

SAS-flyet som tok kongen hjem er et Boeing 737–700. Det ble bygget om til et medisinsk evakueringsfly i 2022. Flyet har blant annet vært brukt til å fly sårede ukrainere til sykehus i andre land. Flyet er et mobilt sykehus med respiratorer, hjertestarter og  20 sengeplasser. Mer enn nok plass for kongen og dronningen, altså.

Alle kan bli syke

Å bli syk på ferie, kan forøvrig skje også i ung alder, og ramme hvem som helst. I Norge er mange ved god helse i 80-årene. Kong Harald har som alle andre behov for ferie og privatliv. Han og dronningen er aktive og reiseglade i sine eldre år, som veldig mange andre nordmenn.

Kan bli siste langtur for kongen

Kongen selv er fornuftig og har trolig, i følge helseråd, tenkt at turen til Malaysia ville gå bra. Det kan bli siste gang han legger ut på langtur -med en slik dramatisk vending.

Hva feiler Kongen:

Det tok tid før vi fikk vite hva som skjedde i Malaysia. Vi fikk først høre at kong Harald var rammet av en infeksjon. Å sende et fly for å hente Kongen i forsvarets regi, virket da  dramatisk. Så kom sannheten for en dag fra Kongehuset: Kong Harald har fått operert inn en midlertidig pacemaker på sykehuset i Malaysia grunnet lav hjertefrekvens. Da var de fleste enige om at Kongen må få all oppfølging som trengs, og at han ikke belaster offentlige midler unødig.

Kongen får varig pacemaker

Kongen kom hjem til Norge 4. mars på kvelden og ble kjørt rett til Rikshospitalet.  Her er han i isolat og sjekkes for bakteriesykdommer, blant annet for MRSA, gule stafylokokker.

Må være frisk før ny operasjon

Kongen vil, i sin alder og med sin helsetilstand få operert inn en varig pacemaker – når han er frisk nok til det. Da må han først være infeksjons-fri. Pacemakeren  blir operert inn  for å unngå hjerteinfarkt, slag og for å tåle bedre andre sykdommer og infeksjoner som eldre ofte rammes av og dør av. Kong Harald er foreløpig sykemeldt i to uker. Prinsesse Ingrid Alexandra dro hjem fra forsvaret for å besøke bestefar på sykehuset. Også Sonja, Mette Marit og Märtha Louise  har vært på besøk.

Hvem er kong Haralds livlege, Bjørn Bendz?

Det var dramatisk da kong Haralds livlege, Barn Bendz måtte rykke ut til Malaysia for å bistå kong Harald. Men hvem er han? Bjørn Bendz er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer. Han er leder for hjerte-, lunge- og karklinikken ved Oslo universitetssykehus. Bentz ledet operasjonen da kong Harald fikk satt inn en ny, biologisk hjerteklaff i 2020. Samme år ble han Kongens livlege. Bendz overtok etter Otto Smiseth som var kong Haralds livlege i 13 år.  Kilde: Aftenposten

Hva slags sykdom har Kong Harald vært rammet av tidligere?

-I 2021 ble Kong Harald operert for en kneskade.

 -I 2020 fikk han operert inn en ny, biologisk hjerteklaff. Klaffen som ble byttet ut, ble første gang operert inn i 2005.

-I desember 2003 fikk kong Harald diagnosen kreft i urinblæren. 8. desember samme år ble kreftsvulsten fjernet i det legene kalte en svært vellykket operasjon.

-Kongen var nylig sykmeldt med en luftveisinfeksjon, men ble friskmeldt 2. februar. Han skulle møte i statsråd 8. mars. Kronprins Haakon møter nå i kongens sted.

– Infeksjoner har vært kongens største helseproblem de siste årene, bortsett fra dårlige ben, korona og  forkjølelser, opplyser historiker Trond Norén Isaksen, ekspert på kongehuset, til Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

Derfor brukes midlertidig pacemaker – og slik virker den.

En temporær pacemaker blir brukt hos pasienter som er innlagt på sykehus med ekstremt lav puls. Via en blodåre legges en ledning til hjertet som blir koblet til et pacemakerapparat utenfor kroppen. Ved langsom puls, gir den temporære pacemakeren elektriske signaler som får hjertet til å slå hurtigere. Selv operasjonen er unnagjort på 15 minutter. Legene bestemmer hvor lenge behandlingen skal vare og om det skal opereres inn en permanent pacemaker – som i kong Haralds tilfelle. Raymond Johansen, tidligere byrådsleder i Oslo,  lever godt med en slik permanent pacemaker.

Over 3000 lever med pacemaker i Norge.

Aftenposten har estimert at årlig får 3259 implantert pacemaker og 21 817 stent i Norge. Dessuten 1730 hjerteklaffer. 37 000 lever med pacemaker i Norge i dag mot  2 millioner i hele verden.

Kilde: Helse-Stavanger.no

Hvor gammel ble Kong Olav – og hvordan døde han?

Kong Olav V ble 87 år gammel, like gammel som sønnen – kong Harald er nå.  Kong Olav døde 17. januar 1991 på Kongsseteren i Oslo. Få timer etter at meldingen kom, var plassen foran Slottet et hav av lys. I flere dager kom folk for å legge ned blomster og tenne lys til minne om Kongen. Selv var jeg med å dekke kongens død for Billedbladet nå, sammen med resten av redaksjonen. Vi laget et eget bilag. Det var spesielle dager, hvor mange sørget. Kong Olav var  folkekongen, og han var helt spesiell.

Nå gjelder det sønnens helse: Kong Harald er i dag den monarken i Europa som har sittet lengst og i full jobb. Han har alltid vært fornuftig og tatt oppgaven alvorlig.

Masse god bedring ønskes vår flotte kong Harald, hele Norges bestefar! Bli frisk snart og kom tilbake på jobb.

Her er kong Haralds berømte tale om kjærlighet, religion og aksept. 

H.M. Kong Harald (Foto: Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff)

 

Annonse

Jeg lyttet nettopp til Svein Østviks sønn Liam på TikTok. Han hadde sett programmet Norge bak fasaden; Hadde Svein rett?  og kjente på følelser. Det føltes godt, sa han. For de hadde hatt det tungt hele familien, etter at Svein sa sin mening om pandemien, brente munnbind og ble latterligjort og kansellert. Det er første gangen sønnen  klarer å sette ord på det. Vi er mange som delte den videoen og ble rørt av den. Det var ekte. Menneskelig. Mykt.

Her kan du se videoen til Liam – ett av barna til Svein Østvik – Charter-Svein.

Disrespekt fra Aftenposten

Men så rir Aftenpostens mest arrogante apostel, Joacim Lund inn på arenaen, lukter blod og fortsetter hakkingen på Svein – og dermed også på Liam.

-Var det virkelig nødvendig? Vi snakker om mennesker, og om en «pandemi» som Lund nevner selv, i forhold til Svartedauden ikke var større enn en lort.

Ufin sammenligning med Bamsegutt-serien

-Aftenpostens sammenligning mellom TV2-programmet Hadde Svein rett? og  Bamsegutt-serien  som NRK har slettet permanent, er direkte ufin, for ikke å si feilaktig. Det er dårlig håndtert journalistisk.

Lund har ikke grunnlag

-Å henge ut TV progammet Norge bak fasaden med Svein og flere aktører som «havari» likeså. Programmet sto seg godt. Og det var betimelig.

Programredaktør Trygve Rønningen i Tv2 kommenterer at Lund er lite respektfull mot programlederne Anne Amble og Kadafi Zaman. Han hevder at Lund ikke har forstått programmets funksjon:

«Når Journalisten spør meg hva jeg synes om at Joacim Lund karakteriserer journalistene våre som havarister, sier jeg at jeg synes det er en respektløs omtale,» sier Rønningen til fagbladet Journalisten.

Vi er sterkt uenig i en slik karakteristikk, og jeg synes ikke Lund har noe godt grunnlag i kommentaren sin til å si dette, sier Trygve Rønningen til Dagbladet.

Hør Trygve Rønningen forsvare programmet «Hadde Svein Rett» i Dagsnytt18  her. I følge Rønningen har Joacim Lund, Aftenposten  to ganger avslått å møte ham i Dagsnytt18 or å diskutere saken.  Han vil derfor sette strek.

Ondskapsfull

«Aftenpostens artikkel kan vel i beste fall kalles ondskapsfull og veldig lite gjennomarbeidet! skriver Svein Østvik selv på Facebook.

Her er min mening

Min mening er at Lunds ytringer om programmet er regelrett lavmål. For han skyter kun på Svein og unnlater f.eks å nevne at en størrelse som professor og lege Mette Kalager er intervjuet i programmet. Hun skriver bok hvor hun forsøker å få frem hvordan man kan unngå å sette folk så opp mot hverandre, neste gang vi har en krise.

Maskene virket kun for lydighet

-Maskene for eksempel, nevner Mette Kalager: De virket ikke mot virus og de var litt ubehagelige å gå med. På den andre siden minnet de folk om pandemien og om å holde avstand. Sagt på den måten, svarer programleder Anne Amble,  ville hun forstått at ikke alle ville gå med dem. Underforstått; det ville ikke blitt noe krig mellom masketilhengere og motstandere.

Svein hadde rett – og fagfolk var enige

-Kalager sier at tabloidsk sett, så hadde Svein rett. Noen av de «Sveinene» som hadde rette i at masker ikke virket og at de som trumfet igjennom nedstenginger og restriksjoner gikk for langt,  er forøvrig professorer, som Kalager, de er psykologer, helsepersonell og kommuneoverleger. Det nevner ikke Lund. Her skal den eneste ene «fiende» tas, nemlig Svein Østvik.

Skyter fra hoften – hvor mange har Svein Øsvik posert med?

-Måten å diskreditere ham på  er nedrig. «Han poserer på bilder med folk fra Alliansen , skyter Lund fra hoften. Poserer, faktisk. I nåtid. Som om det skjer hver dag, og ikke er et par bilde tatt for lang tid siden under en åpen demonstrasjon for frihet, mot restriksjoner, hvor hvem som helst kunne delta og be om en selfie.

-Er det dermed sagt at Svein deler deres politiske meninger? Hvor mange andre har han blitt avbildet med de siste årene som ikke deler disse meningene?

Jeg ber Lund sjekke opp i det, siden han tydelig sitter med så mye «fakta» i saken. Verre for Svein er det vel at Lund insinuerer at Svein ikke skal få flere oppdag basert på et par snapshots med deltagere på demonstrasjoner for tre år siden. Var det meg som ble utsatt for dette, ville jeg tatt tak i det.

Lund konspirerer

– Og so what om Svein nylig har deltatt på et alternativt møte ? Lund mistenkeliggjør agendaen i nesten konspiratorisk stil og nevner ikke at tittelen bak Østviks foredrag der var «Ja, til et varmere og kjærligere samfunn, basert på fornuft, kunnskap og følelser.

Pressen sviktet – tok ikke makta men charter-Svein

– Hvor ser vi Lunds egen empati, si følelser? Lund siterer ting Østvik har delt på Facebook som jeg ikke kjenner til, det er løsrevede sitater tatt ut av sin sammenheng og dermed heller ikke interessante for TV-programmet. DET handlet om noe annet. Blant annet om at pressen sviktet og ikke tok makten, men charter-Svein. Og det har det helt rett i.

Pressen var en del av flokken

Som programleder Kadafi Zaman uttalte i programmet: Pressen var en del av flokken og videreformidlet alt, uten å være kritiske. Det er skummelt. Anne Amble sier at hun får en dårlig følelse. Hun sier også at hun kunne vært mer kritisk selv.

Som «Norge bak fasaden nevner» er det fortsatt ingen forskning som kan gå god for at masker virket eller var et godt tiltak i 2020 og 2021.

Jeg viser også her til kommuneoverlegen i Nordre Follo, som da jeg møtte henne, sa hun selv raste over munnbind-tvang og at å stenge skoler og barnehager var feil og helt unødvendig.

Les også: Kommuneoverlegen i Nordre Follo raste over munnbind-tvang i turnhall:  Jeg hadde vasket hender og var frisk

-Det som skremmer meg mest med Lunds resonnering er at han ennå ikke har forstått noe av dette.

Svein Østviks sønn måtte distansere seg

Svein Østviks sønn Liam derimot, forstår mye, og måtte distansere seg da kritikken mot faren haglet. I april 2021, da Svein deltok i en fredelig demonstrasjon for frihet, var sønnen i garden, i militæret. Han  satt i TV-stua da noen fikk med seg maske-brenningen foran Stortinget. De spurte: «Hva driver faren din med nå?» 

Svein Østvik har tre barn. Liam er sønnen i midten. Han har aldri tatt avstand fra faren – han  sier i TikTok- videoen at han kjenner Sveins verdier.

Her kan du se videoen til Liam – ett av barna til Svein Østvik – Charter-Svein.

Mer om Svein og Norge bak fasaden: Psykologspesialist Hilde Schevig har en varm prat med charter-Svein i podcasten du kan lytte til her. 

Bildene under er fra samlinger for frihet i  Oslo i 2021 der jeg deltok som en av flere sammen med Østvik. Personlig reagerte jeg på masketvang og tiltak som var overdrevet og som rammet sårbare mennesker. Det ble et fristed hvor vi kunne snakke og jobbe for noe positivt, og det bidro til at jeg ikke ble isolert da nedstengingene raste, men fikk et prosjekt å jobbe med. Jeg var også, som journalist, med å skrive boken Koronarebellen. Det opplevdes givende.

charter-Svein kaster maskene
Charter-Svein kaster maskene
Les også:
Min historie.
Lørdag 19. april 2021. Dagen som forandrer alt. Jeg deltar på markering mot koronatiltakene foran Stortinget i Oslo. Arrangøren hvisker meg i øret at hun har en overraskelse: Vi skal brenne masker.
Jeg får dyttet et munnbind i hånden. Noen nikker til meg: «Nå!»
Jeg har lenge sett meg lei på munnbindene som vitenskapelig sett ikke virker, og går for å være med på den symbolske handlingen.
Jeg slipper munnbindet ned i flammene og ser med ett en TV-kjendis, Svein Østvik, kaste seg på seremonien. Jeg hører høylytte klikk fra presse-kameraer. Ikke lenge etterpå er jeg, med blå dunjakke og stort leopardskjerf, i ALLE medier med Svein – som linselus. Det er voldsomt. Kommer noen til å si noe? Drite meg ut? Ingenting. Alt fokus er på Svein.
Det er første gang jeg møter charterkongen.
Senere blir det flere hyggelige møter med Svein og frihetsgjengen. Vi synes nedstengingene er for mange og langvarige og restriksjonene uforholdsmessig harde; på bekostning av mennesker. Eksperter er enige. Hva kan jeg si? Jeg angrer ikke på den spontane handlingen ved Stortinget den dagen. Den var ektefølt.
Den som fikk gjennomgå var Svein. Han ble latterliggjort og mistet alle oppdrag som fortalt i TV2 i programmet Øyeblikket som endret alt. Fint å se og mimre tilbake til den mest spesielle tiden jeg har opplevd i Norge. Les også: Derfor støtter jeg maskebrenningen: Bidrar til kjærlighet og en bedre verden

Annonse

For noen år siden var jeg vikar på ungdomsskolen. Tro meg – mobiltelefoner var ikke det største problemet.

 

Jeg stiller som lærervikar og er klar for å møte 20 ungdommer i 9. klasse. Like før timen mister jeg mobilen i toalettet. Seriøst? Jeg gisper, drar Iphonen opp og hiver noe tørkepapir rundt den. I klasserommet venter nye skandaler.

Denne bloggen er delt tidligere og er redigert 8.2.2024

Venner eller fiender?

Hva har skjedd? Den 9-klasse-gjengen jeg begynte å bli kjent med, virker i dag som de er mine fiender. Vi skal ha prøve i grammatikk neste dag. Nå skal vi forberede oss.  Jeg rekker ikke engang å fullføre setningen om hvorfor vi skal ha prøven og hvordan den skal vurderes, før to elever klikker.

Protesterer mot prøven

Grammatikk-prøven er kommandert av den sykmeldte læreren. Det er ikke min skyld. Selv har jeg sittet hjemme og lest meg opp på den tunge grammatikken og prøver å gjøre det beste ut av det:

 

«Undervise hormonelle 15-åringer kun i grammatikk helt til nyttår!? Ordklasser og setninganalyse? Det er dårlig gjort, altså. Tørt og kjedelig stoff, og vanskelig!»

 

Men jeg må bare følge ordre. Jeg er vikar som stepper inn når det brenner. Ofte ringer kommunen litt før åtte om morgen og kaster oss inn på en halvtimes varsel. Ikke noe rom for å forberede seg og vite hva man skal. Du får et ark i hånden av inspektøren og styrter inn til horder av fjortiser i puberteten.

Læreren fikk slag

Vikarer er lette å ta ting ut på: En jente roper at det må ha tørnet for den sykmeldte læreren, og en annen roper at dette vil hun ikke. Deretter forsvinner de ut døren. Dette gikk jo fint. Jeg gjennomfører timen, men føler meg matt. Ikke rart at elevenes hovedlærer fikk slag. :/

«Vi har spist hasjboller»

De som ikke vil ha prøven, har returnert. En forsvinner igjen. Den andre sitte og roper ord manisk: «Predikativ. Predikativ.» Noen orker ikke å åpne bøkene. Andre har glemt PCen og går for å hente den. Jeg ser på klokken. Det tar 21 minutter!

Jeg spør, fortvilet:  Hva er det dere har spist i dag a!” En elev flirer: – Hasjboller.

Alarmen går i pausen

I lunsjen går jeg ut for å kjøpe meg mat, og utenfor Kiwi går bilalarmen min av med et drønn. Jeg får panikk og må få hjelp av et par pensjonister for å få skrudd den av. Heldigvis rekker jeg tilbake i tide.

Må til lege, vi har slåss

Men til hva? I neste time sier to gutter at de ikke kan delta i timen, de må til legen å få bandasje, de har slåss. Jeg stirrer på dem. Jeg ser ikke så mye som et skrubbsår. Denne kampen skal de ikke få vinne: -Nei, vi skal øve til prøven! De surmuler: -Jentene går til helsesøster hele tiden! Det er sant, men det betyr ikke at disse sleipingene er syke. Jeg vinner og de går og setter seg.

Mensen og toalettbesøk

Akkurat da vi er igang med oppgaver, kommer en jente bort og sier at hun må gå, hun har fått mensen og har blødd igjennom. En gutt føler seg dårlig, og må på toalettet. Jeg lytter, nikker og lar de gå. Et par gutter krangler og erter hverandre. Jeg sier jeg må skrive rapport til kontaktlærer.

– De svarer: Ja, gjør det – mobbing er ikke lov her! -???

Slår hverandre

To som tidligere var sammen, havner i full klinsj. Jeg må skrive rapport om dette også – og de protesterer. – Ikke gjør det, det blir bråk hjemme! Jeg beklager, men sier at jeg som vikar har et skjema å fylle ut: Jeg skriver bare at det oppsto en uenighet, ingen detaljer, ok?

Quizen blir hacket

Vi skal ha quiz for å øve på prøven og jeg er fornøyd over å huske passordet til Kahoot. Akkurat når alle har logget på, tar noen roboter over spillet, og vi er 175 spillere. Hva skjedde nå? Eleven som hacket gamet er fortvilet, han får ikke stanset spøken. Et par andre roper at han ødelegger. Eleven er lei seg og jeg må trøste vedkommende på gangen. Det fine opplegget er spolert.

Kollektiv avstraffelse er ikke lov

I siste time skal vi se TV-serie og kose oss, men den sykmeldte læreren ødelegger moroa. På mail får jeg beskjed om at jeg må bruke timen til å få de som ikke har levert HENNES GAMLE OPPGAVER til å levere. (Til meg sa elevene at alt var levert: De løy.) Jeg må gi den kjipe beskjeden om at filmkosen er avlyst. En blir sint og sier til meg at kollektiv avstraffelse ikke er lov. Han vil vise meg lovparagrafer.

Leter etter elevene

Jeg deler ut fine, selvlagede oppgaver til de som har levert det de skal. De skal jobbe i grupper. Men ikke i dag. Før jeg rekker å gi beskjed, har et par urolige sjeler forsvunnet ned på kantina og gjemt seg på biblioteket.  Jeg løper rundt på hele skolen og får samlet dem inn akkurat tidsnok til at det ringer ut. Jeg smiler tappert: – Gleder  meg til å se dere i morgen.

Må forberede meg

På gangen møter jeg inspektøren. Han sier at jeg må forberede meg til timene.  Jeg står der med tung sekk full av lærebøker og kopierte ark og nikker matt.  – Ja!

Ingen forstår grammatikken

Jeg viser utkastet til prøven til en annen norsklærer og sier «Tror du denne funker?» Hun svartner i blikket og bryter sammen: Læreren ser på meg og skriker av full hals:

Ingen forstår noe av denne grammatikken, hun forstår den ikke selv engang! Deretter følger en lengre tirade. Jeg lister meg vekk. Omg. Nå har jeg trampet skikkelig i klaveret.

Klar deg selv, vikar

Aldri mer. Ikke SNAKK med lærerne, de er overarbeidet og nærmer seg bristepunktet. Klar deg selv, hvisker jeg til meg selv som et mantra.

Jeg gjør ulovlige ting

I det jeg skal gå, kommer to fast ansatte lærere på skolen løpende etter meg. De sier at vi ikke har lov til å se på TV-serien Lovleg for ungdom. For elevene er her for å lære, ikke å se film. De vil bare slappe av. Isåfall må jeg lage oppgaver.

«Oppgaver, tenker jeg. Her skal det bli oppgaver, ja! Ungdomsserien Lovleg skal vi se uansett. Den er relevant, akkurat som elevene sa. «

Klager på mine elever

En lærer kommer bort til meg og spør hvorfor en av mine elever nettopp skrek noe stygt i skolegården? Tar du det videre til kontaktlærer?» -Ja!

En annen lærer spør hvorfor min elev nettopp brukte mobil i biblioteket: Hadde vedkommende lov? – Ja! – Hun er kontrollfreak, hvisker eleven i det støyskadde øret mitt. 

Bare si fra om det er noe

På vei ut vinker rektor. Bare si fra om det er noe! – Mmm.

Skolens rengjører ser på meg med et trøstende blikk:  – Du skulle vært her hver dag du, ikke komme bare for noen timer. Går det bra med deg? – Ja .

Bot på 600 kroner 

Når jeg ankommer bilen, ser jeg at jeg har fått bot på 600 kroner. Jeg løper etter parkeringsvakten, men hun vil ikke hjelpe meg.

– Adgangskortet er for i fjor, sier hun. – Det er nytt år nå. – Shit!!! Jeg blir sur og svarer at det er urettferdig. Hun sier at jeg må oppføre meg bedre  og at hun bare gjør jobben sin. Aaargh.

Lei av å være samaritan

Jeg går inn igjen til kontoret og får tips av en av skolens ansatte at en lærer er en kløpper på å klage på parkeringsbøter. Hun kan hjelpe meg. I det jeg stotrer frem mitt ærend, klikker hun og roper:

Jeg er lei av å være en barmhjertig samaritan her som må hjelpe alle! XCRFGHJJNXX.

Forskrekket skynder jeg meg ut i gangen og kræsjer med en lærer som er sinna fordi jeg klaget over noe som skjedde min sønn for 10 år siden på samme skole.

– Vi ble anklaget! roper hun og fekter med armen. En mannlig lærere bråvåkner og ser på meg, som om jeg har gjort noe galt. Det har jeg ikke. 

Jeg kommer meg hjem, jeg trenger en timeout.

Glemte hudpleietimen 

Da ringer hudpleieren min og hun er irritert: – Hvor er du? Du skulle vært her for 45 minutter siden!

– Skulle jeg det? Beklager, men noen har fylt hodet mitt med speed og inni hodet raser biler veldig fort fremover på en motorvei så jeg er ikke helt meg selv nå. Sikker på det er i dag? Onsdag? Å, det er torsdag? Beklager, er det greit at jeg kommer bare en og en halvtime for sent?  Uten rush og om jeg gasser på, så går det helt fint.

Går omgangssyke på skolen

På veien merker jeg at magen begynner å rumle. Da husker jeg at en vennlig sjel på skolen fortalte meg at det går omgangssyke der nå.

Hilsen vikaren

Det meste her er sant, men alt skjedde ikke på samme dag. Episodene er basert på vikartimer med flere, ulike klasser over et lengre tidsrom. Jeg kan ha overdrevet litt for å få det morsomt. Samtidig er det ikke langt unna opplevelser  jeg hadde som vikar. Det skjedde en tid tilbake og har modnet i mitt hode før jeg skrev denne bloggen.

Like hyggelig som moren min

PS, de fleste timene gikk bra og jeg fikk også skryt fra noen elever:

Helt uventet fikk jeg skryt fra noen «verstinger» i bråkeklassen. -Vi liker deg, sa de mens de laget hvinelyder, danset og hoppet rundt i rommet. Og senere, da jeg møtte de på vei inn til sosiallærer: – Det er ikke deg, det er oss. Vi er alltid sånn. Vi er problembarn.

-En gutt sa jeg var søtere enn sukker og fortjente en TINE-yoghurt.

-En tredje sa jeg hadde samme navn som moren hans og var like hyggelig.

-En fjerde ropte; er du den nye vikaren? Ikke stikk ´a!

-En femte beklaget på de mest bråketes vegne og sa «det er bare sånn de er.»

– Flere spurte om jeg hadde vippe-extensions og sa jeg hadde en fin blusher.

-En sjette sa «Du husker vel at jeg var den snilleste? Så i stedetfor å mase om å få gå før, sitter jeg fem minutter ekstra!»

-En syvende sa: «Er du egentlig sånn sosiallærer?»

-Så var det også de som sa «da må jeg ringe min advokat og takk for et fint år!! Helt som i TV-reklamen. 😉

PS2. Takk det samme! Jeg liker dere også. Ja! 😉

PS3: 1.Mobilen overlevde 2 runder i skoletoalettet og noen sjokkartede minutter å avveie  og er fortsatt like fin.

2. Jeg fikk hjelp på kontoret til å få slettet parkeringsboten!

3. Jeg delte elevene i grupper og laget rollespill for å sprite opp den kjedelige grammatikken.

3. Prøven ble gjennomført med stil!

4. Jeg laget et opplegg rundt TV-serien Lovleg. De så episodene gruppevis og laget referat til de andre. Elevene skrev fortelling om serien på nynorsk.

5, Jeg fikk ikke omgangssyke, bare urolig mage. 😉 

6. Jeg fikk et tips fra rektor om hvordan takle det enorme støynivået i klassene: Vær stille helt til de slutter å prate. Det virket, men  ikke alltid. Som en 9-bærte sa: «Hvorfor skal jeg være stille? Det skjer jo ikke noe.»

Lærerbloggen på Facebook har delt min blogg med følgende kommentar fra meg:

– Vi blir kastet inn av kommunen på en halvtimes varsel uten opplæring, og det er samtidig forventet at vi skal gjøre en god jobb med klassene vi ikke kjenner, uten lærerressurser og helt utenfor systemet. Jeg fikk i oppdrag å undervise i ordklasser og setninganalyse og måtte lese meg opp hjemme og være kreativ.

Hva tenker du rundt dette? Del gjerne noen kommentarer og refleksjoner…

 

Les også: Hvorfor bli lærer når du er journalist – 6 svar

Annonse

Mobilforbud i skolen er en lettvint løsning. Jeg mener at mobil, iPad og sosiale medier kan være nyttige verktøy i undervisningen om de brukes riktig. Lærerne må tilegne seg ny teknologi, ikke gå tilbake til steinalderen.

Foto: Screenshot fra VG 7.2.24 – raser mot mobil-innstramming

Roping og skriking skaper mer uro enn mobilen

Mobilbruk i timen kan skape uro, men det gjør også roping, slåssing og løping rundt i klasserommet.

«Da jeg var vikar på ungdomsskolen for noen år siden, var støy og uro i klasserommet et MYE større problem enn at noen prøvde å lure seg til å bruke mobilen:

– Vi liker deg, ropte 9-klassingene mens de laget hvinelyder, danset og hoppet rundt i rommet. Lydnivået var så høyt at det var umulig å undervise. Og de hadde forklaringen:  – Vi er problembarn. Det er bare sånn vi er.

De fleste elevene puttet iPhonen  i sekken når jeg ba om det. Da er også problemet med Snapchat og Tiktok løst. De får ikke brukt det. 

Mister muligheten til Kahoot

Å være restriktive til mobilbruk på skolen  er vel og bra. Jeg forstår godt at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) vil profilere seg på dette – ved å innføre en sterk nasjonal, faglig anbefaling MOT mobil på barne- og ungdomsskolen.

Men de sammensatte problemene i klasserommet  forsvinner ikke om rektor låser mobilene inn i et skap hele skoledagen. Da forsvinner jo også muligheten til å google informasjon, spille spill, lage video og løse interaktiv quiz, kahoot.

Problemet er kjedelig undervisning

Undervisningen kan bli enda kjedeligere og mindre kreativ, noe som er endel av grunnen til at elevene mister konsentrasjonen og blir urolige.

Mobilen – en venn

For noen elever kan mobilen fungere som en venn i friminuttene, da er det dumt å ikke få tilgang til den.

Lær elevene nettvett

Og selvsagt må skolene fortsatt lære elevene nettvett. Så mye som elevene bruker sosiale medier i dag, virker det idiotisk å si at dette er noe foreldrene må ta seg av. Det barna lærer på skolen skal speile virkeligheten rundt dem.

«Vær kreativ, bruk mobilen i undervisningen – og få barna/ungommen til å putte telefonen i sekken når den ikke brukes, enkelt og greit.»

Hva synes du?

 

Jeg har jobbet som lærer på ungdomsskolen. Mobil var ikke det største problemet. Les også: Hjertesukk fra vikaren: En dårlig dag på jobben!

 

Les også: Kahoot quiz gjør voksenopplæringen til en lek; tips og triks for norsklærere på norskkurs

Les også: Hvorfor bli lærer når du er journalist – 6 svar

Les også: Studenter slo tilbake mot utestenging på tynt grunnlag; Ingvild Kjerkol og Sandra Borch tatt av egne fuskeregler.

Les også: Kahoot quiz gjør voksenopplæringen til en lek; tips og triks for norsklærere på norskkurs

Les også: Hurra for deg! 100 timer med norskkurs går mot slutten.

Les også: Gi eksamensoppgaver som barna våre forstår!

Les også: Språkskole i utlandet1; se opp for fellene!

Les også: Lot barna slippe lekser; da meldte skolen dem til barnevernet!

Les også: Problematferd i skolen

Les også: Hvordan studere i voksen alder

 

Les om debatten rundt forbud mot mobil på skolen.

https://www.nrk.no/norge/ny-nasjonal-anbefaling_-no-skal-mobilane-ut-av-klasserommet

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2024/02/07/utdanningsdirektoratet-anbefaler-at-mobiltelefonen-skal-ut-av-alle-klasserom/

 

 

 

Annonse

Jeg har blitt hektet på NRK-serien Makta og fulgte ivrig med på debatten mellom våre tidligere statsministre Gro Harlem Brundtland (AP) og Kåre Willoch (Høyre). I episode 11 dukker en flodhest opp i Trondheim og Gro og Kåre havner i krangel.

Så du flodhesten i Trondheim?

i episoden Flodhesten har vi kommet til tiden før stortingsvalget i 1981.  I episode 11 skal de to møtes til en siste politisk duell, hvor mye går galt. Folk googler som gale for å finne ut om det virkelig var en flodhest som gikk løs rundt Frimurerlosjen  i Trondheimn i 1981 og som førte til at debatten mellom Gro og Kåre ble utsatt. De som har laget Makta sier det er opp til folk selv å tolke.

Symbol på elefanten i rommet

Min første tanke – da jeg forsto at det ikke var en gal hund eller annet dyr på ferde – var at de snakker om den berømmelige *elefanten i rommet.  Arbeiderpartiet sliter på meningsmålingene og Kåre i Makta-episoden (Torbjørn Harr) terger Gro (Kathrine Thorborg Johansen)  og erter henne med at mannen hennes Arne Olav som er Høyre-mann, vil hjelpe Høyre å vinne valget.

* «Elefanten i rommet er et metaforisk uttrykk for en åpenbar sannhet som ikke nevnes. Uttrykket kan også referere til et åpenbart problem eller risiko som ingen ønsker å diskutere. «Kilde: Wikipedia.

Maktkampen og personstriden

-Problemet er jo at AP egentlig er enig med Høyre i mye, mener Kåre. Dette kan være flodhesten (elefanten.) Samtidig kan flodhesten være et symbol på maktkampen, personstriden og det politiske spillet mellom venstre og høyre-siden.

Kamp mot indre demoner 

Det kan også være et symbol på stridigheter i Gros eget indre, på angsten for å feile  som statsminister og miste kontroll. Kåre er en eldre og mer dreven politisk debattant og han gjør mye for å sette henne ut, blant annet ved å konsekvent kalle henne for «fru Brundtland, noe hun opplever som at han snakker henne ned. Ute i salen venter en stor folkemengde på å høre henne duellere mot Willoch, og nervene er på høygear.

Kontroll på egne emosjoner

Mens det i begynnelsen av episoden er snakk om en flodhest som går løs utenfor, ser Gro på avstand at et dyr el.l. ramponerer et kontor utenfor lokalet der hun og Kåre sitter i. I episoden takler hun «uhyret» ved å lukke døren. Det kan være en måte å stenge redselen (dyret) ute på. Hun gjenvinner kontroll. Rent ytre sett ser vi at hun går på WC for å puste rolig og at hun (som nevnt under) putter en tegnestift i skoen. Dette for å takle eget sinne utløst av Kåres provokasjoner.

En kvinnes kamp mot kiloene  – og en farlig mann

En siste tanke er at det er Gro som er/føler seg som flodhesten. I serien blir hun konfrontert med at hun har gått opp i vekt. Hun spør Kåre forarger om han ser på henne som en flodhest. Han svarer at hun er for tynn. På den tiden, ble det ifølge Aftenpodden funnet slanketabeller i Gros søppelkasse. Det ytre presset på kvinner til å ha kontroll over alt fra utseendet til temperamentet, er og var stort. Eller – for å snu det på hodet – kanskje det er Kåre Willoch som er flodhesten; et farlig dyr med en flod av støttespillere i ryggen som kan frarøve henne makten og statsministerrollen med sin sylskarpe tunge. Dette ble da også utfallet av valget like etterpå.  Høyre vant.

Bygdedyret

Eller hva med å se flodhesten som selve bygdedyret, sladderen og Janteloven: Gro hadde i 1981 mange som ville ta fra henne og AP makten. En Høyrebølge rullet over landet; mektigere enn et enslig rovdyr.

Kan gå ut av sine vante roller

Hvorfor bruker Makta dette virkemiddelet? At en «flodhest» går løs og at de er tekniske problemer, gjør at Gro og Kåre blir tvunget til å utsette debatten og sitte å snakke sammen. De kan gå ut av sine vante roller, og snakke mer fritt Det de sier er kanskje det de innerst inne mener om hverandre, når vanlig høflighet og etikette er skrellet av. Dette er genialt gjort, og jeg likte episoden veldig godt.

Gro hadde tegnestift i skoen-  for å hanskes med følelser

Vi får også som nevnt tidligere. se Gro på do feste en tegnestift i den ene skoen: Dette var noe vår tidligere statsminister brukte i virkeligheten for å ikke begynne å gråte eller skjelve i stemmen. I serien er det brukt for å takle takle sinnet og frustrasjonen Kåre Willoch utløste hos henne. I virkeligheten brukte Gro også en bøyd binders for å holde styr på følelsene. Hun har gitt tipset videre til andre kvinnelige politikere. Ikke uten grunn – for som kjent kan mannlige politikere tillate seg å spille på et større personregister, mens kvinnelige politikere blir kalt sinte og oppbrakte så fort de er litt engasjert.

Spiller Gro med varsomhet

Skuespiller Kathrine Thorborg Johansen er glimrende som Gro. Hun forteller i en podcast med NRK at det har betydd mye for henne å få spille i rollen og at familielivet til Gro og mannen Arne Olav Brundtland er skildret med varsomhet. F.eks får vi aldri se de fire barna til Gro og Arne Olav. Hun nevner at en av årsakene til varsomheten er at Gros yngste sønn tok sitt eget liv for mange år siden. Det var voldsomt tøft for Gro Harlem Brundland og hele hennes familie.

Gros sønn tok sitt eget liv. Brutalt.

Jeg siterer fra VG:»24. september 1992 er den svarteste dagen i Gro Harlem Brundtlands liv. Hennes yngste sønn Jørgen tok sitt liv, 25 år gammel. Selvmordet førte til at Gro gikk av som leder for Arbeiderpartiet, men hun fortsatte som statsminister. I alle årene etter har sorgen preget henne. – Det er først nå jeg kan snakke om det uten å bryte sammen, selv om jeg kjenner det kom noe i stemmen min nå også.» Les saken her. 

Gro var viktig for kvinners likestilling

Takk Gro, for alt du gjorde i politikken og for alt du har betydd for kvinners likestilling. Takk også til NRK som med Makta gjør at mange, også unge, får en politisk oppvåkning. Serien er glimrende f.eks til bruk i skolen, for å forstå hva som skjedde i politikken på 70- og 80-tallet. Så får vi bare be til høyere makter om flere episoder. 

Norges Thatcher, Gro Harlem Brundtland 

Jeg likte også godt podcasten til Mimir og Marsdahl der serieskaper for Makta, Yngvild Sve Flikke minner herrene på hvor viktig Gro, Landsmoderen,  har vært som forbilde for en hel generasjon unge kvinner i Norge og for kvinners likestilling. Episoden Norges Thatcher, Gro Harlem Brundtland, kan du høre her. 

Hvor farlig er en flodhest?

En mygg er farligere, svarer Kåre Willoch sarkastisk. Han har rett. Hvert år dreper flodhesten ca 500 mennesker, blant annet ved å velte og knuse elvebåter med de voldsomme kjevene sine, som har en bitestyrke på 826 kg. Mygg dreper i følge Illustrert vitenskap 700 000. 

I siste episode av Makta får vi svaret på hva flodhesten betyr.

Vi møter ungdomsopprøret i Oslo på 80-tallet. Episoden følger Nini, Jens Stoltenbergs søster og Thorvald Stoltenbergs datter. (Nini ble heroinavhengig og døde bare 51 år gammel.) «Flodhesten» kan etter å ha sett denne episoden leses som maktkåte politikere som diskuterer temaer på et plan som er fjernt fra virkeligheten ute i gatene. Gro har tapt valget, og gråter. Kort tid etterpå sitter hun på cafe med partifeller og følger ungdoms-opprøret med blikket. Det kan tolkes som at hun tenker på hva hun kan gjøre for ungdommen. I følge NRKs podcast Seriesnakk har bakgrunnen for serien vært at man ville lage serien fra anarkistenes og Gateavisas ståsted. Filmskaperne Wam& Wennerød, kjent for legendariske 80-talls-filmer,  har vært en inspirasjon. Serien vil gi fingeren til oss som seere og til de som sitter med makta.

Makt må fordeles på alle: «All makt til ingen. «

Vel gjennomført- Terningkast 6.

 

Hva betyr flodhest i åndelig betydning?

Du  ble ikke ble født stor; du må gjøre deg sterk nok til å møte alle utfordringene og kampene i livet ditt for å bli den du ønsker å være. Du bør aldri miste håpet, å miste håpet er å miste tillit fra deg selv og Gud. Flodhesten er en symbolikk på ditt mot, selvtillit og indre styrke og visdom. Det er en demonstrasjon av din evne til å navigere i følelsene i livet ditt med klarhet. Flodhester som åndedyr er en indikasjon på at du skal ha styrke og fred i krisetider. Du bør ta avgjørelsene veldig nøye og rolig, da de vil ha stor innvirkning på livet ditt i nåtid så vel som i fremtiden. Kilde: Graphistic.com

Se Makta-episoden flodhesten med Gro og Kåre her. 

Les også: Hadde Gro tegnestift i skoen? (NRK)

To podcaster følger Makta hver uke og kommenterer ivrig alt som skjer

Hør NRKs podcast Seriesnakk om makta her. 

Hør Aftenpostens spesial-episoder i Aftenpodden  om Makta – fra minutt til minutt. 

Les også: Møtet mellom Gro og Kåre er fylt av irritasjon og maktkamp. (Dagsavisen.) 

Les også: Flodhestsymbolikk og mening 

 

Annonse

Ny uke, nye muligheter. Jeg fikk nye øvelser av en PT på SATS. Håper det hjelper på denne stive kroppen! PT-timen inngår i medlemskapet. Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet over at jeg sluttet på Fresh Fitness, men de valgte selv å kutte ut gruppetrening og lose oss over til SATS for samme pris.

  1. «Du ser iallfall 15 år yngre ut enn du er,» sa den nye PTen. Det var en hyggelig melding å få på en mandag. Samtidig som jeg trente med PT fikk jeg svar på hvorfor SATS Kolbotn tok vekk badstuen som alle savner. Ønsket om å lage ny SATS på Kolbotn torg gikk skeis og da måtte de fjerne badstuen for å få plass til alle medlemmene. Det er den offisielle forklaringen. Om det ikke heller var for å spare kostnader? Det går nedover med servicen: Også massasjestolene, frokostserveringen og barnepass-ordningen er avviklet, samtidig som SATS-eierne koser seg i Sveits.. Jeg tar nå badstu på SATS Karlsrud, selv om det er litt langt å kjøre. Der tok det lang tid å få åpnet saunaen, FØRST restriksjoner, SÅ skyldte de på dyr strøm. Men nå er den åpen, resten av velværeavdelingen fortsatt stengt.

2. Jeg fikk endelig turbuksen fra Kari Traa og Zalando i posten. Sønnen knabbet turbuksen og skijakken min for flere år siden, så det var på tide  at jeg fikk meg en ny allværbukse. Denne grønne turbuksen er kjøpt på salg. Jeg synes den er kul. Det er størrelse large og jeg er ikke så stor, så den er smal i fasongen.

3. Selvsagt må jeg ut på tur med piggsko når jeg først har fått på meg ny turbukse. Jeg liker å gå med pigger, for det knitrer så morsomt under føttene og jeg får utfordret balansen. Jeg er veldig glad i bilen min, men vil gå mer på bena i 2024.

4. -Skal du ikke isbade i dag, søta? spurte en fyr på messenger. PT-en på SATS var også interessert i kalde bad: -Hvordan blir man varm igjen etter isbad uten badstu, lurte hun. – Bare å gå litt rundt, sa jeg. Hun svarte at om det er det som skal til for å holde seg evig ung, så får hun begynne med det.

Jeg sa ha det og dro til stranden: Jeg har mange badedrakter og en beundrer har spurt hvor mange jeg har (mange) og etterlyst den røde med glidelås,  hans favoritt. Jeg er snart igjennom alle badedrakter, så kanskje det blir den røde neste gang.

Dette var virkelig dagen å bade på:

En ny studie slår fast at isbad lindrer overgangssymptomer:

«Kvinner i overgangsalderen som ofte isbader, melder om betydelig mindre angst, dårlig humør og hetetokter.» Kilde: psykologisk.no

Flere spørsmål:

-En engelsk mann på tur langs sjøen ville vite når jeg isbadet første gang. Det var i januar 2020, da alt var nedstengt og det ikke var noe å gjøre.

-To menn med hund lurte på om jeg kunne anbefale badetemperaturen. -Ja sa jeg, og og i tillegg er det litt spennende, for jeg må dytte unna noen isflak på vei ut.

Hva har du gjort i dag? Ha en fin uke.

Isbad i Oslo: 8 grunner til at å svømme i kaldt vann er sunt for deg