Annonse

 

Img_4114

Har du prrøvd å finne noe på salg og gitt opp? Det har skjedd meg mange ganger. Nå vil jeg ha hjelp. Hva passer vel bedre enn å starte året med å oppsøke en personal shopper?

Av en eller annen grunn sitter det langt inne å bestille time. Jeg synes det er litt flaut. Det er vel strengt tatt luksus, og vi nordmenn får dårlig samvittighet dersom vi ikke vasker huset vårt og utfører andre praktiske gjøremål selv.

1 av to digger personal shopper

Det vil si, ikke alle. Det finnes to typer mennesker, de som synes det er kult å ha sin egen personal shopper og de som ikke er helt bekveme med det. For mange er vel dette litt amerikansk ennå, mener Siv Anker Eriksen.

Hun er stylist og frisør og hjelper kunder ved Ski storsenter å finne sin stil og planlegge innkjøp av klær og sko. Jeg har hørt om henne lenge, men ikke fått meg til å bestille time. Men nå står det på en agenda for ting jeg skal gjennomføre i januar.

Dermed blir jeg nødt til å sende en mail til senteret, og snart er timen booket.

Jeg er temmelig spent, for jeg vet ikke hvordan det fungerer. Men med det samme jeg møter Siv i informasjonen, skjønner jeg at dette kommer til å gå bra. Hun er en voksen dame og virker trygg og profesjonell.

Blir fort sliten av shopping

Jeg har tatt på meg gode sko og lett tøy for å orke å vandre rundt på senteret i tre timer. Når jeg skriver orker, så skjønner dere at jeg ikke har svart belte i shopping. Jeg er glad i klær, trender og stæsj, men blir sliten av å shoppe. Ryggen og hodet verker og jeg vil bare drikke kaffe på kafé eller kjøpe meg en smoothie og dra hjem.

Så da har jeg også en legitim (helse)grunn til å be om hjelp.

Det hele går mye mer smertefritt enn jeg har tenkt. Siv har sitt eget kontor på senteret – med eget prøverom. Bare tanken på å kunne prøve klærne her i ro og fred i stedetfor å stå i kø i diverse butikker, får stresset til å dempe seg.

Jeg er likevel litt spent på hvor mange butikker vi må tråle for å finne noe som passer meg. Jeg kunne ha spart meg uroen. For etter en liten prat om farger og stil spør Siv hvilken størrelse jeg bruker i klær og skotøy og hvor høy jeg er. Deretter sier hun at jeg kan ta en cappucino på nærmeste kafé – hvis jeg vil – mens hun finner noe tøy til meg. Det skal ta sånn ca 20 minutter.

Noe så deilig. Det høres nesten ut som jukseshopping men hun sier at det er det ikke – dette skal være behagelig for meg!

Etter en liten tid kommer Siv tilbake og sier hun er klar. Alt nå! Sier jeg. Jeg er imponert. Ikke bare på mengden klær hun har funnet, men over hvor raskt hun har sett hvilken stil jeg liker.

Klær har ikke alder

Det er uvant å prøve klær med en spesialist tilstede. Det er som om jeg er redd for å bli tatt i noe feil. Dessuten – selv om jeg er liten og nett og har timeglassfigur så vet jeg at det er litt ekstra rundt magen, som hun helt sikkert vil se.

Til det siste sier Siv at dette har hun forsket på, og vi blir enige om at det dels skyldes alderen 😉

Litt beskjemmet innrømmer jeg at jeg har lett for å falle for ”ungt” tøy –  jeg er redd for å bli kjerring… Men Siv bedyrer at klær ikke har alder, det er tilbehøret som avgjør om det passer eller ikke.

Drukner i klærne

Jeg forteller henne at jeg sliter med å finne klær jeg ikke drukner i. Det meste er for vidt og langt til meg. Det skyldes ikke bare at jeg er kort, men også at mye av moteklærne i butikkene er sydd til modeller på rundt 180.

Problemet er vel også at jeg ikke har visst hvilke butikker som har f. eks bukser i den fasongen som passer for meg. Nå får jeg flere jeans som sitter som et skudd. Jeg får noen gode singlets som jeg ikke hadde vært i nærheten av å tenke på å kjøpe og topper i litt andre farger enn de jeg ville valgt selv.

Men sort vil jeg ikke ha. Jeg har tatt fargeanalyse tidligere og fått beskjed om at jeg skal bytte ut sort med brunt – fordi det er varmere til ansiktet. Dette har jeg tatt så på alvor at jeg nesten ikke har et sort plagg  i skapet lenger.

«Siv sier at jeg ikke trenger å velge bort sort så kategorisk som jeg gjør. Så lenge jeg har et skjerf i en frisk farge opp mot ansiktet, kan jeg godt ha en sort overdel eller kjole, mener hun.»

Ikke heng deg opp i regler

Jeg føler at de avlagte sorte kjolene innerst i klesskapet nærmest øyner et glimt av håp, når hun sier det. Men jeg vil ikke ha det. Det eneste jeg godtar i sort er en lang og trang singlet som er perfekt som hold in under skjorter og gensere.

– Den skal jo bare være under, sier hun.

En annen beskjed jeg tidligere har fått er at jeg – siden jeg har en varm hudtone – og ikke kald – skal bruke gull og bronse – istedenfor sølv. Jeg forteller Siv at jeg sliter litt med dette, fordi jeg synes det finnes mye stiligere smykker i sølv enn gull.

Hun sier jeg ikke trenger å henge meg så opp i dette som jeg har gjort og finner et langt smykke med både innslag av sølv og varme toner. Dette er faktisk veldig fint til meg.

Jeg føler meg ikke presset til å kjøpe noe. Jeg føler meg trygg på at hun vil hjelpe meg, ikke selge varer for storsenteret. Men jeg ser jo hvor lett det er å la seg rive med når en endelig får litt profesjonell hjelp. Jeg blir en smule euforisk og kjøper mye mer enn jeg hadde tenkt.

Tre timers hjelp for 600 kroner

Den tøffe skinnjakken til halv pris er for dyr. Jeg kjøper den likevel med tanke på at den er klassisk og at jeg kan bruke den de neste fem årene minst.

Jeg faller også for et par lekre vårsko med litt hæl (ikke på salg) som gir meg en helt annen holdning og høyde. Endelig fikk jeg lange ben! Det gjelder bare å ikke gå med de hele dagen, men først ta de på når jeg skal ut og spise med gjengen.

Hele seansen på tre timer koster 600 kroner. Neste gang koster det bare halvparten, nemlig 300 kroner. Hun har kartotek på alle sine kunder og mange kommer igjen. Jeg synes ikke det er dyrt. Det eneste minuset er kanskje at siden Siv er ansatt av senteret, må vi holde oss til butikkene der. Med en uavhengig personal shopper kunne jeg shoppet hvor som helst…

Men det var ikke så viktig for meg denne gangen. Når jeg kommer hjem bærende på fire plastposer fulle av tøy, føle jeg meg en smule lykkelig og en smule gal. Jeg prøver alt tøyet og er fornøyd med det meste, unntatt det tøffe skjerfet med sølvkuler som dessverre går fra hverandre og må leveres tilbake.

Slankende jeans

Hva er det forresten med de nye jeansene. Hvorfor sitter de så sykt bra? Jeg titter på merkelappen.  ”Not your daugter’s jeans” ,står det de. Jeg leser det flere ganger for å forstå det. Det står noe mer der også, på baksiden. SLIMMING JEANS, står det. Uuups, jeg har kjøpt meg slankebukser!

Nå er jeg virkelig voksen.

Denne artikkelen ble skrevet for noen år siden og fikk mye respons. Prisene på personlig shopper kan ha gått opp i pris siden jeg skrev den. De siste årene har jeg klart meg selv, for Siv ga meg så mange tips at jeg er mer bevisst på hva jeg kler og kjenner butikkene.