Annonse
Akkurat da vårslappheten slapp taket, ble jeg slått ut av et hissig vårvirus. Det var som utgjort. Viruset gjør meg tungpustet, tett i ørene, jeg har et vondt trykk i hodet, nyser som om noen skulle ha skremt livskiten ut av meg og pusser nesen støtt og stadig.
Var det sånn det var å være dårlig! Jeg er ikke ofte syk, altså. Jeg kan føle meg sliten, musklene kan verke, jeg kan ha hodepine – men jeg er ikke ofte forkjølet.
I stedet for å tenke at det blir mange nå på denne årstiden, plager jeg meg selv med spørsmål om hvorfor og hvordan. Hodet mitt er allltid ivrig på jakt etter å finne en forklaring og en løsning. Derfor vil jeg gjerne vite årsaken til at jeg ble smittet
Skyldes det basilusker gjemt i solariet der jeg nylig unnet meg 12 minutter med sol? Selv om det vaskes med desinfiserende spray ettter hvert kunde, så er det ikke sikkert det tar alle basiller. Noen små, iltre basilusker kan ha ligger der og ventet på meg.
Skyldes det kan hende heller et virus min sønn har fått med seg fra skolen eller er det noe min datter, som jobber i barnehage, har fått med seg på veien hjem da vi feiret broderens bursdag her forleden? Det kan være så enkelt som at servitøren på Thai-restauranten var syk eller at jeg tok på dørhåndtaket på toalettet der. Alle vet at den beste måten å unngå smitte på er å vaske hendene ved hvert dobesøk, men få tenker på at når man etterpå tar på dørhåndtaket, så er man like langt…
Jeg kikker tilbake i avtaleboken for å se hva jeg har gjort den siste uken og hvem jeg har møtt…
– Nå får du holde opp med dette tullet, sier jeg til meg selv. På Facebook leser jeg at flere av vennene mine også er forkjølet. Det er altså helt normalt og noe som går for tiden.
Men jeg behøvde jo ikke å ha fått det for det! Jeg har ikke stresset for mye, jeg har tatt mine vitaminer og mineraler og attpåtil gått til innkjøp av en ny blender, der jeg har laget sunne og velsmakende smoothies fulle av antioksidanter.
Men 18-årsdagen til sønnen. Jeg kan ha røket på imunforsvaret der, i ren nervøsitet over at jeg ikke skulle mestre å lage ”Verdens beste” kake, som alle andre sikkert har laget i årevis og som lager den på ren rutine, mens jeg skulle lage den for første gang.
Nei, det gikk jo over all forventning bra, det kan ikke ha vært denne minimale utfordringen her.
Kanskje det er mangelen på D-vitaminer og sol som endelig slo ut når vinteren var på hell?
Jeg er ofte den siste til å bli syk.
Når andre friskner til og jeg slapper av og tenker puuuh, jeg fikk det ikke, så gjør immunforsvaret narr av meg og klapper sammen. Slemt er det! Ubarmhjertig.
Når jeg skriver dette så lurer jeg på om jeg er mest en hypokonder eller hverdagsnevrotiker. Det er nok det siste.
Men så var det rådene da. For å få litt oppmersomhet, klager jeg min nød på Facebook. Jeg har veldig hyggelige venner på Facebook. De er helt annerledes enn de tause bloggleserne. De svarer, trøster, gir råd, attpåtil med smilefjes!
– «Skikkelig vårforkjølet. Er konjakk det eneste som hjelper? :)», spør jeg. Sleipt, så er de nødt til å svare.
En som kaller seg Furuset-heksa skriver at hvis jeg virkelig vil beskjempe skiten skal jeg lage te på anisfrø, kamomille, peppermynte, ingefær…og groblad (men det må plukkes om sommeren – fås ikke kjøpt).
Drikker jeg 1-2 liter med dette er det ikke sikkert skiten overlever, sier hun.
Hun er også så snill å fortelle at 1/2 sitron i et glass med vann 2x om dagen tar slimet.
Det første brygget høres litt avansert ut, særlig fordi jeg glemte å plukke groblad i fjor sommer – men sitron høres lurt ut. Jeg vil dra å kjøpe sitroner.
Konjakk-trikset er det flere som har tro på. – Konjakk hjelper mot alt, skriver en venninne.
– Dessverre er det bare konjakken som forsvinner 🙂 God bedring, innvender en dame jeg engang gikk på skole med.
En reisevenn skriver at
– Av alt som ikke virker mot forkjølelse, er dog cognac det beste.
Hadde jeg bare likt konjakk. Jeg er i sytehjørnet nå og sier at det eneste jeg har i skapet er en liten dæsj kahlua og noe gammelt rom som jeg kjøpte i Praha for flere år siden.
Men til og med her i den ytterste nød kommer mine hjelpsomme Facebook-venner til unnsetning.
En Stavanger-mann sier at det er bare er å blande alt i hurtigmikseren, tilsette is og en skvett kaffe og drikker miksturen i en slurk.
Etter å ha fått all denne oppmerksomheten føler jeg meg allerede bedre. Nå vil jeg også prøve ut mine egne kjerringråd som består av varm havregrøt med melk, en smoothie stappfull av næring, en pillecoctail bestående av 2 Ibux og 2 Paracet, som er et sykepleier-råd fra en venninne, badstu med varm og helende damp, 10 minutter solarium, to runder i massasjestolen og en sakte spasertur i solen, ved sjøen.
Der, ved sjøen, kjenner jeg at jeg virkelig ER syk. Jeg har bare energi til å gå halve runden. Jeg mister motet, og drar hjem og lurer på om jeg skal sjekke om jeg har feber. Men det pleier ikke å gi uttelling, det er bare innvendig varme som plager meg.
Det er bare å godta det. Jeg er syk i dag, kanskje også i morgen. Men hva gjør det egentlig? Det er riktignok dumt å være syk når det endelig er sol og vår i lufta og helg, men på pluss-siden har jeg ingen deadliner eller andre stressende oppgaver jeg må utføre. Det eneste som kan ryke er en tur ut i morgen, og det overlever jeg.
Dessuten, som en reisevenninne påpeker på Face, er det mye bedre å være syk nå enn senere i måneden, når to planlagte reiser venter.
Kanskje er det også en mening bak at jeg skulle bli nødt til å ta det med ro idag, kanskje får jeg lest en ekstra bok eller tenkt igjennom noe jeg ikke hadde tenkt å dvele mere ved.
Den som hoster, nyser etc får se… 🙂