Annonse
«Leserne driter i forskning og statistikk, de vil ha ekte fortellinger som fenger.»
«Begynner det ikke 12? » En lyshåret dame i sort er like forvirret som jeg var for 10 minutter siden. Jeg sa de samme ordene og så like stresset ut: «Begynner det ikke 12?»
Arrangøren i Litteraturhuset svarer det samme som de svarte meg for 10 minutter siden: Det begynner klokken 13, ikke klokken 12. Hun setter seg ned i stolen ved siden av, litt slukøret. Hun har fått fri fra jobben. Jeg sier at jeg har gjort samme tabben; jeg trodde også det begynte 12.
«Vi er damene som trodde det begynte klokken 12. Nå har vi en hel time til fri bruk og er forvirret.»
Ved siden av oss sitter en mannlig journalist, Kai Lofthus, og vi kommer i prat. Han deltar for å få nye ideer. Et fint avbrekk; da han sitter mye alene og skriver.
Kvinnen er Kaja Melsom, filosof. Hun har skrevet boken «Den fordømte friheten» om hvor rotløse vi kan bli av alle valgene. Hun kommer for å lære mer skriveteknikk til neste bok hun skal skrive. Jeg er frilansjournalist, jeg kommer for å få faglig påfyll etter tips fra Elisabeth i Content House. Fordi jeg trodde det begynte klokken 12, droppet jeg treningen og tok et tidligere tog.
Jeg sender Kaja et smil: – Kanskje er det en mening bak ; at vi skal ha tid til å lande? Jeg synes det er mer spennende å tenke at det er hverdagsmagi enn at vi bare tok feil av tiden. Og det er bedre enn å komme for sent. Hun virker ikke helt overbevist. Ble det for mye frihet? Tid er penger i disse moderne tider.
Anledningen er Tidsskriftdagen 2017 i Litteraturhuset i Oslo. Temaet er hvordan fenge leseren? Vi skal lære å skrive bedre fortellinger. Programmet er bra, selv om seminaret begynner klokken 13 og ikke klokken 12.
Her er gullkornene jeg vil dele med deg slik at du også kan skrive enda bedre historier.
- «Leserne driter i forskning og statistikk, de vil ha ekte fortellinger som fenger.»Akademisk språk gir prestisje, men det er også alt. Det er godt, enkelt språk og en god fortellermåte som gjør at folk leser og forstår det du har på hjertet. Vi som intervjuer, må være ærlige nok til å si fra når vi ikke forstår hva akademikerne sier. Forskere må avlæres. De må ha hjelp til å forenkle og ta det ned.
-
Du er en tryllekunstner! Akkurat som tryllekunstneren tryller frem kaniner fra hatten og trigger nysgjerrighet og spenning, må du skape spenning, usikkerhet og forventninger i tekstene du skriver. Bare slik drives historien fremover og leseren vil henge på. Skap et mysterium og noen hindringer for hovedpersonen og leseren vil fortsette å lese og vente på en løsning.
- Vær ærlig om hvilken historie du vil fortelle. Stryk. Du trenger ikke å fortelle alt. Bruk førstehåndsvitner og forenkle virkeligheten ved å bruke case. Ved dybdeintervjuer må du spørre om detaljene for å få en god sak. Og det er lov å dra seg selv inn i historien i jeg-form dersom det gjør den bedre.
- Kutt ut alle småord og avstandsord som ikke sier noe: Men, derfor, det er, fordi, imidlertid, likevel, siden, da, dessuten, også, altså dessuten, noe, mange, enkelte.. Vi bruker en haug med ord vi kan stryke fra teksten! Ofte skriver vi slik fordi vi er usikre eller fordi vi skjuler noe. Kutt småordene, skriv mer direkte og våg å grave der du merker at intervjuobjektet skjuler ting. Finn en ny og ekte historie bak hemmeligheter og unnvikelser.
- Vis scenene dine i bilder. Ikke show and tell, men show and do! Eksempel på enkel historie: 1. En mann vil ha en hund. 2 Han har ingen penger. 3. Han raner en bank.
- Med så få ord kan du fortelle en god historie: «For sale: baby shoes, never worn.» Sitatet sies å stamme fra Ernest Hemingway, men det er en journalist som har skrevet det.
Jeg sitter godt i godstolen under seminaret i Amalie Skram. I pausen skeier jeg ut med lunsj i restauranten; kalkun-toast med rødkål og salat og isvann. Kaja har vært ute og spist linsesuppe hos en hyggelig utlending i Pilestredet. En bekjent av henne kommer bort og spør om vi kjenner hverandre: Hun rister på hodet; – nei, men hun (altså meg) trodde også det begynte klokken 12.
Så lett er det å bonde med en ukjent. Man må bare ha noe felles. Vi trodde begge det begynte klokken 12. 😉
eeeh, klokken 12?
Under seminaret blir det servert kaffe og småkaker. En kollega bemerker at det er alltid er de billige pepperkakene som blir liggende igjen til sist. Og det er enda ikke desember og advent.
Kaja må hjem til barna (tidsklemma) mens vi andre får med oss gratis tapas og vin i Kværneland, salen ved siden av. En god dag på jobben. Her er hele programmet:
Og faktisk var timen fra 12-13 med sosialisering i sofaen den hyggeligste. Så jeg kommer en time for tidlig neste gang også.;)
Jeg brukte eksemplet med Kaja for å lage en historie ut av noe som ellers bare ville handlet om et seminar. Små detaljer du ofte utelater når du skriver, kan gjøre hele greia.
Klem og god helg fra Helse-Tine
Jeg er journalist og blogger.
Mail til tinecec@gmail.com