Annonse
Jeg vet ikke hva som er verst, at SV har gitt penger til veldedige formål uten å ha papirene i orden, at ærverdige Jonas Gahr Støre har støttet en venn økonomisk som han har feiret nyttårsaften med, eller at en Høyre-politiker ( Henning Warloe) har oppbevart og nytt narkotika i sin Stortingsleilighet.
Politikere må ta hatten sin og gå, både om de leier ut et ulovlig stabbur (Åslaug Haga, SP), lyver om vennskap (Manuela Ramin-Osmundsen) eller ringer til spåkoner i arbeidstiden (Saera Khan) og særdeles om de ber om massasje over hele kroppen på en bordell (Bård Hoksrud, FrP) eller utnytter unge gutter (Trond Birkedal, FrP)
Det er nå snart skandaler jevnt fordelt over alle partier – til og med i Ap der en ordfører, Rune Øygard er tiltalt for å ha hatt et forhold til en 16-år gammel jente og i Venstre, der Venstre-nestleder Helge Solum Larsen har blitt anmeldt for voldtekt.
Jeg kan bare være glad jeg ikke er politiker.
Jeg har heldigvis ikke blitt anmeldt for noe, men som politiker ville også små ting blitt rullet opp og da spørs det om jeg ville passert nåløyet.
Det ville kommet frem at jeg har hatt varierende økonomi, at jeg engang brukte litt for mye penger under et skoleopphold i USA, at jeg har vært på byen og danset inntil de små timer, sagt dumme ting på nachspiel, oppsøkt en samtalepartner, blitt kjent med menn i utlandet, og at jeg har et barn som har slitt på skolen og som jeg har gått i krigen for.
Kanskje ville man også funnet ut at jeg malte min lillebror som liten og klippet håret hans, og at jeg en gang var så sint at jeg kylte et ølglass over rommet.
Hva slags andre pinlige øyeblikk som ville komme for en dag, vil jeg ikke engang begynne å tenke på.
På den positive siden kunne jeg skrytt av at jeg i et akademisk og godt møblert hjem var en oppofrende storesøster som tok seg av alt og alle mens mine karriereforeldre jobbet, hjalp småsøsken med leksene og laget pannekaker til seks personer uten å blunke.
At jeg hadde en god penn som min forfatter-mormor, at Kjell Magne Bondevik er inngiftet i min familie på morssiden, og at jeg var skoleflink pike til krampa tok meg.
Jeg kunne fremhevet alle årene om journalist, om hvor spennende det var å møte Roger Moore, krabbe i gruvene på Svalbard og være politi for en dag. Tiden som desksjef i kjendisbladet Nå ville man kunne si pene mindre pene ting om, men jeg kunne fremhevet at det ga meg solid leder-erfaring. Redaktørjobben i et interiørblad ville vært fristende og fremheve, men også et sjansespill, for før eller siden ville det kommet for en dag at jeg brant slik for denne jobben at jeg endte opp utbrent og ble sykmeldt en periode.
Men i dag er det jo in å møte veggen, iallfall når man kommer styrket ut av det, så kanskje jeg kunne brukt det til noe positivt. Egenerfaring gjør det lettere å forstå og møte andre som sliter.
At jeg en gang var programleder for Norsktoppen på P1 og jobbet med Tv-produksjon i Strix ville garantert gitt pluss-poeng, sikkert også at jeg i dag jobber med helse-stoff og har bred erfaring innen helse-feltet siden 2006.
Jeg kunne også fortalt om hvordan jeg sluttet å røyke i 2007 og begynte å trene, og fikk en bedre og sunnere livsstil. I dag er jeg et levende leksikon når det gjelder hvor viktig det er med styrketrening når man er 40+.
Men jeg vet ikke om det ville holdt i lengden. Onde tunger ville kanskje sagt at jeg er for glad i rødvin og jeg enten har vært for glad eller for trist, jobbet for lenge i den tabloide presse og ikke er ryddig og tålmodig nok til å bli statsråd.
Så istedenfor å drømme om en sen politisk karriere, overlater jeg til andre å fylle de politiske rollene.
I motsetning til VGs politiske ekspert synes jeg det er noe befriende unorsk med en utenriksminister, Erik Solheim som går i raseri og ikke legger skjul på at han er vraket.
Men neida – vi skal holde på Janteloven og fasaden også her: En kvinnelig VG-ekspert utbasunerte med forutrettet mine på God Morgen Norge at ”dette er slike ting som er forbeholdt å fortelle til KONEN sin!
Gud bedre. Hun har tydeligvis aldri vært ute en vinternatt før som de fleste av oss andre.
Den samme eksperten gikk hardt ut mot tidligere statsråd Audun Solbakken og utbasunerte at ”folk i Arbeiderpartiet var RASENDE over at han hadde sagt det var flere som hadde gitt penger uten å ha fulgt regelverket.”
Det var før det ble oppdaget at også APS Jonas Gahr Støre hadde lik i lasten.
Jeg stusser over at kritikken er så bastant og lite velfundert.
Det er noe som heter å feie for sin egen dør før man tar andre.
Selv foretrekker jeg ekte mennesker fremfor besserwissere med mangelfull menneskelig innsikt.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=o8VZX4sHn-4?wmode=transparent]