Annonse

Jeg har landet på mitt slitne hostal i enden av La Rambla mot sjøen. Jeg har åpnet døren ut til min knøttlille balkong hvor jeg ser ut i et øde og litt skummelt gatesmug og snakket igjen med husverten.

«Her bor du så sentralt,» sier den lille pakistanske, middelaldrende mannen. «Du er i nærheten av alt.» 

Jeg spør hvorfor det kommer bare knøttlite vann ut av dusjen, han svarer at det er mest for par (??) Trenger par mindre vann i dusjen? Nei, men han har et ekstra felles bad med dusj på gangen der det kommer mere vann. Den ene gangen jeg bruker det senere, oppdager jeg at det kun er iskaldt vann der og da hjelper det ikke at det er mye.

Men uansett, det går an å dusje med selv miniatyrlite vann så lenge det er varmt vann som kommer ut av dusjhodet. Det går også an å legge dusjslangen ned i det mikroskopiske badekaret slik at jeg slipper å høre på den irriterende lyden av rennende vann.

«Jeg får vasket håret, og føler meg med ett mer oppkvikket og lettere til sinns.» 

Jeg leser nettavisene på den lille bærbare macen jeg har med meg, og leser at gjerningsmannen nå er tatt: 

«Spansk politi bekrefter at Younes Abouyaaqoub (22), mannen som er mistenkt for ha utført terroraksjonen på La Rambla i Barcelona, er skutt og drept  i byen Subirats, vest for Barcelona.»

På impuls sender jeg live fra hotell-rommet på Facebook. Jeg vet nå mer om han, da har jeg finlest nyhetene: Younes og vennene fra den lille byen Ripoll utenfor Barcelona var dagdrivere, de spilte ikke bare fotball og var hyggelige mot naboene som før nevnt – de sloss når de kjedet seg og de ruset seg, blant annet på hasj. Og de gikk i moskeen.

Det var her det fatale skjedde: En imam tilbød seg å hjelpe guttene på rett kjøl. Utenfor moskeen inviterte ham dem på møter. Men i stedet for å bygge dem opp, hjernevasket ham dem og gjorde dem om til sinte radikale menn og forberedte dem til terrorangrep.

Sårbare gutter uten fremtid, ble brukt i et råttent spill. Det er til å bli rasende og vettskremt av. For hva ligger bak, hvor planlagt var det, hvor stor rolle spilte IS i dette grusomme angrepet på Barcelona og en handlegate i Ramblas?

Så mange uskyldige mennesker drept for ingenting – så unge gutter som utfører en så  meningsløs handling og selv blir drept.

Hvordan kan man forstå det? Hvorfor ender noen som terrorister mens andre unge mennesker opplever smerte, fattigdom, utnyttelse og verre ting uten å bli det?

Det er likefullt en lettelse at han er tatt, for jeg er her det skjedde, på La Rambla og jeg slipper å være redd for at han fortsatt er her.

«Men nå skal jeg ut å treffe venner og snakke med folk i gatene og jeg er sulten, jeg trenger mat.»