Annonse

Morten Borg har vært stille om rettssaken til sønnen Marius Borg Høiby. I følge Se og Hør vil han støtte sønnen i retten. Aftenposten melder også at Morten Borg som første familiemedlem er avhørt i den siste siktelsen mot sønnen Marius.

Faksimile/screenshot/foto: Se og Hør.

For alle som trodde at Morten Borg ikke bryr seg om hvordan det går med sønnen, Marius Borg Høiby. Det viser seg å være feil. Se og Hør forteller en historie om en varm og nær far som har gjort sitt beste for å følge opp sønnen.

I følge bladet, kom han ikke på begynnelsen av rettssaken fordi det var stort oppbud av presse. Men han vil  i følge en venn Se og Hør har snakket med dukke opp etterhvert for å støtte Marius i retten. Vi snakker uke nummer to i rettssaken. Når vil pappa glimre med sitt nærvær?

Morten Borg er allerede avhørt i saken, melder Aftenposten: Det er i forbindelse med den siste siktelsen mot sønnen Marius Borg Høiby: Marius ble som kjent siktet for ny kroppskrenkelse, knivtrusler og brudd på besøksforbudet mot ekskjæresten Frogner-kvinnen, rett før rettssaken startet. Han ble innlagt på sykehus, hvor  han fikk besøk av mamma Mette-Marit og stefar kronprins Haakon.

Marius ble etter dette varetektsfengslet i fire uker: Han nekter for kroppskrenkelse og knivtrusler, men innrømmer brudd på besøksforbud. Marius og Frogner-kvinnen har forøvrig gjenopptatt kontakten flere ganger etter at han ble arrestert for rasering av leiligheten hennes samt kroppskrenkelse første gang.

Hvordan kunne det gå så galt med Marius? Det er ikke sikkert vi får svaret. For det skjer i alle familier at noen klarer seg dårlig, til tross for hjelp og støtte.

Vi må snakke om gener. Vi vet at Marius har flere diagnoser, som sterk ADHD,  og har slitt psykisk mesteparten av livet. Han er også avhengig av rusmidler som kokain og er som kjent voldstiltalt.

Slik sett går han sørgelig nok i pappa Morten Borgs fotspor. Morten Borg er selv dømt for narkotikalovbrudd og vold, og har også sittet i fengsel.  Det må være tøft for ham å se at det går så dårlig med sønnen. Det er det siste foreldre vil, at barna skal mislykkes.

Slik er famileforholdene mellom Mette-Marit, Morten Borg og Marius Borg Høiby

 

1.Morten Borg var en periode mobiltelefonselger, men var arbeidsledig da Mette-Marit ble kjent i offentligheten. Staten betalte derfor barnebidrag. Mette-Marit og Morten Borg har aldri bodd sammen eller vært kjærester. Det var en kortvarig affære. Mette-Marit  var alenemor fra fødselen. Da Marius var to år gammel, forelsket Mette-Marit seg i Haakon; som har stilt opp som stefar hele veien.

2. Da Marius fylte tre i år 2000, satt faren Morten Borg fengslet for blant annet oppbevaring av 50 gram kokain. Fra før var han da straffedømt for vold, grove narkotikalovbrudd og promillekjøring.

3. Morten Borg har etter dette hatt vanlig samvær og fulgt opp Marius med idrett etc.

4. Marius har en ukjent halvbror. Marius Borgs far, Morten var i mange år gift med modellen og teppe-arvingen Celine Maktabi. De fikk sønnen Lucas (19.) Det vil si at Marius har en halvbror; Lucas, i tillegg til halvsøsknene på Skaugum; prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus.

5. Rykter om Morten Borg kan være usanne. Faren til Marius, Morten Borg ble skilt fra Celine Maktabi for noen år siden. Hva Morten Borg  gjør i dag er en gåte. Rykter sier at det ikke går så bra med ham. Enkelte skriver på nettforum at Borg skal ha solgt narkotika til Marius sine venner.  Dette er ubekreftede påstander. Det kan versere mange usanne rykter i slike saker.

6.   Det kan være mange grunner til at Morten Borg ikke vil si noe offentlig som Marius sin far.  En av grunnene kan være at han selv har en kriminell fortid og ikke vil gjøre det verre for Marius og for kongefamilien. I følge Se og Hør var Marius på rehab i Storbritannia, på et sted anbefalt av Mette-Marit og sin egen far. Stemmer dette, er pappa Morten Borg mer på banen enn vi tror, og kan fungere som en støttespiller: De som har vært i trøbbel selv, kan være  gode hjelpere. 

7. Morten Borg feiret bursdag med sønnen Marius: – Feirer med de beste. De som  hevder at Morten Borg gir blaffen, tar dermed feil: På et FB-bilde fra Morten Borgs bursdag i 2022,  skriver han at dagen ble feiret med de beste. På bildet er også sønnen Marius inkludert.  Han sitter ved bordet sammen med resten av familien. 

8.  Nora Haukland har  sagt at Marius på tross av problemene var en bestevenn og flink til å snakke om følelser. En av Morten Borgs kompiser, Per Morten Hansen, var ute i pressen og ga Marius Borg Høiby godt skussmål. Han beskriver Marius som en lite selvhøytidelig type som du kan ta med overalt. Det er Per Morten som skal ha gitt Marius redaktørjobb i London, dog uten erfaring. Hansen skal være dømt for hvitvasking av 17 millioner kroner. I nettforum skriver en innsender at han er en av dem Exit-serien er basert på: https://www.dagbladet.no/nyheter/pap…arius/81868946

Ser vi Marius´sine hjelpere i retten? Gud skal vite at han trenger støtte midt i alt medie-styret og alle anklagene mot seg.

Les også: Mette-Marit varslet om Marius og han mistet førerkortet. Men fra faren til Marius, Morten Borg, hører vi ikke et ord?

 

 

Annonse

Lofoten-kvinnen forsto først at hun var utsatt for et overgrep da politiet tok henne inn til avhør. Etter tre frivillige samleier, sier hun at Marius hadde ufrivillig sex med henne mens hun sov. Holder bevisene?

For å understreke alvoret i saker rundt nachspiel-sex og overgrep: Omfattende studier viser at mange unge kvinner har hatt ufrivillige seksuelle erfaringer i fest- eller nachspiel-sammenheng. Her er tallene fra norske undersøkelser:
  • 42 prosent av kvinner i 20-årene svarer at de har hatt uønsket/ufrivillig sex én eller flere ganger.
  • 12 prosent av jenter på videregående skole har opplevd å bli tvunget eller presset til seksuelle handlinger eller samleie (Ungdata 2022).
  • Voldtekter og seksuelle overgrep er sterkt overrepresentert i helger og i forbindelse med festing/nachspiel, ofte knyttet til alkoholbruk.
  • Mange av disse hendelsene skjer mens offeret sover eller er bevisstløs, ofte referert til som nachspielvoldtekt.

 

Menn vet ikke hva som er lov

Mange unge menn vet ikke hvor grensene går. Mange unge gutter og menn er også kåtere enn kvinner på nachspiel og one night stands. De færreste kvinner får orgasme under tilfeldig sex. Å føle seg trøtt og sliten under nachspiel-sex er noe mange kan kjenne seg igjen i. Også at gutta presser på.

Gutter kan tro at det er greit for kvinnen i senga med sex og filming om hun ikke direkte sier nei. Det er det ikke. Den nye samtykkeloven sier at all sex er forbudt om det ikke er enighet rundt det.

Loven gjør det ikke enklere. For et samtykke kan skifte underveis, som i saken med Lofoten-kvinnen. Det hun først samtykket til, var noe hun ikke ville gjenta senere på natten.

Vanskelig å si nei

For mange kvinner er det vanskelig å ta hånden hans bort eller protestere. Særlig for de unge, og om gutten har status, som i denne saken. Marius er kjendis og stefaren Haakon var med på surfeturen til Lofoten. Kvinnen fra Lofoten sa selv at hun syntes det var stort at Haakon var der.

Stoppet ikke ufrivillig sex

Marius og kvinnen fra Lofoten matchet på Tinder. Hun inviterte ham til å tilbringe natten sammen med hennes venner. Tre ganger skal de ha hatt frivillig sex den natten. Men så skjedde det noe. Lofoten-kvinnen sier hun våknet av at Marius hadde sex med henne. Denne siste gangen var det vondt og ufrivllig. Men hun sa ikke noe. Hun klarte ikke og forsvant fra seg selv. Lofoten-kvinnen sier hun lå helt stille  under det siste, det hun kaller ufrivillige samleiet. Hun beskriver det som en detalj hun ikke hadde lyst til å fortelle noen om.

God og koselig sex – men ikke siste gangen

I en dagboknotat beskrev hun Marius Borg Høibys sexprestasjoner som gode. Hun pleide å skrive ned vurdering om alle gutter hun hadde sex med.

Det er opp til retten å bedømme om de mener Marius Borg Høiby hadde grunn til å tro at hun sov og ikke ville  ha sex med ham den siste gangen. Å filme kvinners  underliv er uansett ulovlig. Det har Marius gjort flere ganger.

Husk samtykke før filming og sex. Du kan bli dømt i retten og få opptil fire års fengsel.

Annonse

Før Marius Borg Høiby setter seg i retten, er det allerede satt grenser for hva vi får vite. Linni Meister kan ikke omtales, om ikke Lagmannsretten får banket igjennom en ny kjennelse før tirsdag. Sensitive temaer kan ikke gjenfortelles i media. Når videoklipp vises, er salen tom. Og det er en reell risiko at journalister kan bli kastet ut.

Illustrasjonsbilde: Pixabay Tekst: ChatGPT/Tine

Linni Meister-saken: Derfor vil retten tie om Linni.

Da Høyesterett sa stopp

Diskusjonen om restriksjoner eksploderte før hovedforhandlingene i det hele tatt var i gang.

Bakgrunnen er kjent i presse-Norge:
Tingretten forbød omtale av blant annet Linni Meister, til tross for at hun selv har stått frem offentlig. Begrunnelsen var at å skrive hva hun sier i retten kunne være belastende. Lagmannsretten var uenig og bestemte at Linni likevel kan omtales – på samme måte som Nora Haukland.

Høyesterett mente begrunnelsen ikke holdt. Lagmannsretten må gå en ny runde. Det vi si at presse som dekker rettssaken tirdag, hvor Linni også skal vitne, ennå ikke vet om de har lov til å fortelle at hun er der og hva hun sier. Dette burde vært avgjort før. 

Hvilke restriksjoner gjelder i Marius Borg Høiby-saken?

Dette er de viktigste begrensningene pressen må forholde seg til – og som skaper konflikt:

🔒 1. Navneforbud

Retten har lagt begrensninger på hvem som kan identifiseres, særlig rundt fornærmede og vitner.
Selv når navn allerede sirkulerer i sosiale medier, podkaster og kommentarfelt, kan pressen være pålagt å late som om de ikke eksisterer.

Resultat: Alle vet – men ingen får skrive det. F.eks vet mange hvem Marius ekskjæreste, Frogner-kvinnen er. Volden mot henne i Frogner-leiligheten startet som kjent hele saken. Tyske Bild har identifisert henne med på bilder med fullt navn. Mens hele presse-Norge tier. Dette til tross for at eks-paret skal ha vært sammen senest nyttårsaften. Mette-Yonne Larsen, bistandsadvokat til kvinnen, sier til Se og Hør at hun vil beskytte kvinnen mot fotografering i retten.

🎥 2. Forbud mot filming og fotografering

Ingen kameraer i rettssalen.
Ingen bilder av tiltalte, vitner eller reaksjoner. Bildet av «Marius alene i retten» får du ikke se – bare lese om – eller se tegninger av.

Det gjør historiefortellingen fattigere, men retten mener det beskytter prosessen.

🚪 3. Lukkede dører under deler av saken

Ved behandling av særlig følsomme temaer som videobevis som omhandler seksuell aktivitet etc  vil retten:

  • lukke dørene

  • be pressen forlate salen

  • forby referat fra deler av forklaringene

Referatforbud om sensitive temaer – hvem bestemmer hva som er for sensitivt?

Dette er kjernen i konflikten.

I rettens språk betyr «sensitivt»:

  • seksuelle forhold

  • psykisk helse

  • detaljer som kan oppleves krenkende

I pressens verden betyr «sensitivt» noe annet:

  • det som krever varsomhet

  • men også forklaring

  • og offentlig kontroll

Problemet er åpenbart:
Hva som er for sensitivt å referere, er ikke alltid objektivt.

To redaktører kan vurdere samme opplysning helt ulikt.

Kan pressen virkelig bli kastet ut?

Ja.

Bryter journalister:

  • navneforbud

  • referatforbud

  • fotoforbud

  • eller rettens pålegg om lukking

… kan retten reagere.

I praksis er det sjeldent. Men i store, betente saker med ekstrem offentlig interesse er tålmodigheten kortere. Retten har ett hovedmål: en rettferdig prosess – ikke en god historie.

Redaktørens dilemma: Fortelle – uten å ødelegge

Sett fra et presse-redaktørperspektiv er dette en balansegang på knivsegg:

På den ene siden:

  • offentlighetens rett til innsyn

  • ytringsfriheten

  • behovet for å forstå makt, vold og relasjoner

På den andre:

  • sårbare parter

  • risiko for forhåndsdømming

  • rettens behov for kontroll

Restriksjonene er både rimelige og urimelige samtidig.
Rimelige fordi de beskytter mennesker.
Urimelige fordi de noen ganger beskytter stillhet mer enn rettssikkerhet.

Derfor er restriksjonene selve nøkkelen i Marius-saken

Det mest interessante i denne rettssaken er ikke bare hva som blir sagt – men hva som ikke får sies.

Når:

  • podkaster kan spekulere

  • sosiale medier kan navngi

  • kommentarfeltet koker

… men pressen må tie, oppstår et paradoks.

Annonse

Derfor holder voldsofre kontakt. Det som forvirrer offentligheten – men er helt normalt for fagfolk

Tekst: Tine/ChatGPT

Illustrasjonsbilde: Pixabay

«Hvis han var voldelig, hvorfor svarer hun på meldinger?»

«Hvis hun er redd, hvorfor møter hun ham igjen?»

«Hvis det var så ille, hvorfor klarer hun ikke å bryte helt?»

Dette er spørsmålene som alltid dukker opp når voldssaker omtales i norsk media. Og de brukes, igjen og igjen, til å så tvil om kvinner som anmelder vold.

Men her er sannheten:

At voldsofre holder kontakt er ikke unntaket. Det er regelen.

Myten om det perfekte offeret

Offentligheten liker ryddige historier. Et klart brudd. Null kontakt. Ingen ambivalens. Ingen tvil.

Problemet er bare én ting:
Slik fungerer ikke vold.

Politiet, krisesentrene, psykologene og domstolene vet dette. Likevel lever myten videre i kommentarfelt, podcaster og sosiale medier.

Den sier at:

* et ekte offer går
* et ekte offer kutter all kontakt
* et ekte offer angrer aldri

Virkeligheten er langt mer ubehagelig.

Traume­bånd: Når frykt og kjærlighet lever side om side

I mange voldelige relasjoner oppstår det fagfolk kaller traumebånd. Det er en psykologisk binding der:

* vold veksler med anger
* frykt veksler med håp
* kontroll veksler med omsorg

Hjernen blir kjemisk hektet på lettelsen etter volden. Kontakten oppleves som tryggere enn bruddet.

Dette er veldokumentert.
Og fullstendig misforstått av folk flest.

Norsk media har sett dette før

I flere høyt profilerte norske voldssaker har offentligheten reagert med sjokk når det kommer frem at:

* fornærmede fortsatte å sende meldinger
* møtte den siktede etter anmeldelse
* ønsket å trekke forklaring
* ba om å oppheve besøksforbud

Reaksjonen er nesten alltid den samme:
“Da kan det ikke ha vært så alvorlig.”

Men for fagfolk er dette et velkjent mønster.

Krisesentre rapporterer at mange kvinner:

* har daglig kontakt med voldsutøver etter anmeldelse
* savner ham
* føler skyld
* frykter konsekvensene av å bryte

Dette er ikke irrasjonelt. Det er overlevelse.

Når rettssystemet vet mer enn kommentarfeltene

Domstolene vet at kontakt i seg selv:

* ikke frikjenner
* ikke avkrefter vold
* ikke diskvalifiserer fornærmede

Likevel brukes kontakt systematisk av forsvarere til å så tvil. Og av offentligheten til å dømme kvinnens troverdighet.

Det er her mange saker kollapser.
Ikke fordi volden ikke skjedde.
Men fordi offeret ikke oppførte seg “pent nok”.

Skam, økonomi og barn – de usynlige lenkene

Kontakt handler ikke bare om følelser. Den handler også om:

* økonomisk avhengighet
* felles barn
* frykt for hevn
* sosial skam
* håp om at “nå blir det annerledes”

I norsk offentlighet snakker vi lite om dette. Vi foretrekker drama fremfor dynamikk.

Når kvinner straffes for å være menneskelige

Det mest brutale i mange voldssaker er ikke selve rettssaken. Det er vurderingen i etterkant.

Hun blir analysert for:

* hvert møte
* hver melding
* hvert smil
* hvert tilbakefall

Mannen vurderes for handlinger.
Kvinnen vurderes for karakter.

Helsetine mener

At voldsofre holder kontakt, er ikke et tegn på løgn.
Det er et tegn på hvor komplisert vold er.

Hvis vi virkelig vil forstå vold i nære relasjoner, må vi slutte å kreve perfekte ofre. De finnes ikke.

Det finnes bare mennesker som prøver å overleve det umulige.

Og det burde være nok.

 

Annonse

Kvinnene rundt Marius. Én straffesak. Og et offentlig rom uten nåde.

Det er ikke bare Marius som sitter i retten. Det er også kvinnene rundt ham. Og de  vurderes, veies og dømmes i offentligheten – lenge før dom faller.

Illustrasjonsbilde: Tekst og foto: Tine/ChatGPT

VGs Krimpodden har gjort det tydelig med podcast-serien Kvinnene og Marius: Denne saken handler ikke bare om én mann, men om mønstre, makt, relasjoner og hvordan kvinner opptrer når vold, lojalitet og frykt blandes sammen. Mediene viser til særlig offentlig interesse. Publikum ønsker å forstå.  Og kommentarfeltene vil mene.

Men hva vet vi egentlig – og hva tror vi bare at vi vet?

Marius nekter straffskyld for det aller meste. Det er i skarp kontrast til hva kvinnene hevder seg utsatt for.

Nora Haukland: Kjæresten som ble del av fortellingen

Nora Haukland var kjæreste med Marius. Det vakte stor medieinteresse. Hun har selv valgt å uttale seg offentlig, blant annet i egne kanaler som Instagram og Snapchat. Hennes ord er gjengitt og analysert i Krimpodden og en rekke norske medier.

Nora har beskrevet et forhold preget av intensitet, sterke følelser og brudd. Forholdet skal ha vært rosenrødt i starten. Deretter skal vold og kontroll ha eskalert. Det skal ha vært mye festing og også rusbruk. Hun har snakket om vond kjærlighetssorg, sagt at Marius trenger hjelp og at hun synes synd på ham. Men også at hun ønsker rettferdighet.

Hva vil retten mene at kan bevises? Et vanskelig forhold er ikke det samme som et straffbart forhold.

Noras uttalelser er:

* hennes egne opplevelser
* viktige for offentlig forståelse
* men ikke i seg selv juridiske bevis

I følge VGs krimpodden hevder han at hun ble sammen med ham for å få status, men at det ble ekte følelser etterhvert. Marius nekter å ha utført vold mot ekskjæresten Nora Haukland. Han mener i følge VGs podcast Kvinnene og Marius at hun lagt storyen på Snapchat for å tjene penger. Dette har Nora avvist.

Les også: Nora Haukland på Snapchat: Marius trenger hjelp. Slutt med heksejakten

Linni Meister

Nachspiel på Skaugum – og tapet av anonymitet

Linni Meister har forklart hvordan hun som god venninne  av Marius havnet på nachspiel på Skaugum. Der skal det ha skjedd et seksuelt overgrep, filming, som Linni ikke visste noe om fordi hun sov. Dert var politiet som oppdaget overgrepet da de lette på Marius sin mobil. Linni har selv vært åpen om overgrepet i intervjuer med media.  i podcaster som Puppen og Lillemor, og gjennom egen Snapchat.

Linni har senere bedt om anonymitet i retten. Presseforbundet fikk opphevet forbudet i Lagmannsretten. Grunnen var at Linni selv har fortalt historien offentlig. Men- Høyesterett mente at det ikke var godt nok vurdert. Linni Meister har derfor likevel rett til å være anonym når hun avgir forklaring i rettssaken.  Dette skaper problemer for pressen. Når Aftenposten kaller henne «Skaugum-kvinnen*», vet ikke da alle hvem det er snakk om ? er et argument Presseforbundet har tatt opp.: De som kjenner saken tett, vil uansett forstå hvem kvinnene er.

Les også: Linni Meister utsatt for overgrep av Marius Borg Høiby: -Sier han har ligget med Linni 100 ganger

Frogner-kvinnen: Vold, besøksforbud – og kontakt som forvirrer alle

Kjærlighetsforholdet mellom Marius og kvinnen på Frogner utløste hele rettssaken. De to traff hverandre på et utested på Frogner, der hun jobbet som servitør. Litt senere ble de kjærester. Marius ble pågrepet for vold  mot henne og skadeverk på hennes Frogner-leilighet 4.  august 2024. Marius har innrømmet og beklaget volden mot Frogner-kjæresten. Nylig ble Marius siktet for å ha tatt et nakenbilde av henne uten hennes samtykke.

Anonym i norsk presse – men ikke i Tyskland

Frogner-kvinnen er anonymisert i norsk presse. Man kan spørre seg hvorfor, da hun er sentral i saken og mange vet hvem hun er. Tyske Bild har publisert bilder av henne med fullt navn.

Til voldssaken: Det ble raskt  ilagt besøksforbud. Likevel har de hatt jevnlig kontakt – og i følge kilder skal de ha feiret nyttårsaften sammen i 2025. I følge Marius selv har han brutt besøksforbudet mot Frogner-kvinnen flere ganger, men hevder at dette skjedde fordi hun selv ønsket kontakt. Hun skal også selv ha bedt om at besøksforbudet oppheves.  For mange utenfor rettssystemet fremstår dette som selvmotsigende: Hvis hun er redd – hvorfor har hun kontakt?

Svekkes saken av dette?

Dette er et nøkkelspørsmål. Og svaret er viktig:

Nei. Ikke nødvendigvis.

Retten vet at:

* voldsofre ofte har kontakt med den de anklager
* frykt, håp, lojalitet og traumebånd spiller inn
* relasjoner sjelden brytes rent og rasjonelt

Kontakt i seg selv frikjenner ingen. Men det kompliserer bevisbildet, og gir forsvaret rom til å stille spørsmål. Derfor blir tekniske bevis, dokumentasjon og mønster helt avgjørende.

Marius Borg Høiby pågrepet og fengslet før rettssaken: Siktet for ny vold mot Frogner-kvinnen

Mandag 2. februar, en dag før rettssaken starter, skjer følgende: Marius Borg Høiby blir pågrepet og fengslet: I helgen skal han ha begått et nytt overgrep mot eks-kjæresten, Frogner-kvinnen. Han er siktet for brudd på besøksforbud, kroppskrenkelse og trusler med kniv. Dette er svært alvorlig. Og svært trist. Han har enda mindre kontroll enn mange trodde, og forsoningen mellom paret ser ikke ut til å være reell: Marius utagerer stadig. Han har ikke lært eller blitt bedre. Det handler i følge nett-forum, mye om sjalusi. De to skal også ha hatt et turbulent forhold tidligere.

Helsetines refleksjoner: Den nye volden mot Frogner-kvinnen helgen før selve rettssaken starter,  gjør meg svært bekymret: Det minner meg om voldelige menn som grunnet kontrollbehov og sterk sjalusi utagerer mot og skader ekskjærester og kjærester igjen og igjen. Vi kjenner alle til kvinner som er drept i slike tilfeller. Det kan være så alvorlig at det i enkelte tilfeller går mot en forvaringsdom. Men her snakker jeg rent generelt. Skulle Marius få forvaring, er det også svært trist og tragisk for mamma, Mette-Marit, hele kongefamilien og Marius sin slekt. 

 

Les også: Nye rykter i Marius-skandalen: Kjæresten, voldsofferet i saken, skal ha flyttet tilbake til Skaugum

Marius Borg Høiby møtte ekskjæresten Rebecca på Skaugum før avhør i voldssaken. Se og Hør viste bildene: Går det mot forsoning mellom paret?

Marius Borg Høiby innrømmer vold i kokainrus og beklager overfor kjæresten: Det skulle aldri ha skjedd

Tyske Bild viser skandalebilder av Marius med pistol, bar overkropp med tatoveringer og buksa full av penger. Han fortjener ikke noe diplomatpass.

Den tidligere samboeren i Tønsberg, Juliane Snekkestad. 

Anklager som ikke skal dømmes – men aldri forsvinner

En tidligere samboer i Tønsberg, Juliane Snekkestad,  trekkes stadig inn i omtalen. Det var her Marius bodde i perioden hvor han ifølge tiltalen fraktet narkotika.

Hun har i ettertid kommet med alvorlige anklager om vold.

Disse forholdene er:

* foreldet
* henlagt
* eller ikke en del av tiltalen

Hun skal etter det som er kjent ikke vitne i rettssaken.

Likevel lever påstandene videre i podcaster, sosiale medier og kommentarfelt. Dette viser en av vår tids største utfordringer:

Offentligheten vurderer helheten.
Retten vurderer bare det som er bevist.

Det betyr ikke at hennes opplevelser er uviktige.
Men juridisk sett skal de ikke avgjøre skyld.

Marius Borg Høiby skal ha utsatt Juliane Snekkestad og en ny kjæreste for vold: Må få straff og helsehjelp. Kan Marius fortsette å bo på Skaugum med en slik siktelse?

Felles for alle kvinnene er at de nå vurderes for:

* sine valg
* sin timing
* sin troverdighet
* sin kontakt
* sin stillhet

De forventes å opptre konsekvent, ryddig og “riktig” for å bli trodd.

Men vold, makt og relasjoner følger sjelden manus.

Det Helsetine mener

Denne saken handler ikke bare om Marius. Den handler om hva vi forventer av kvinner i voldssaker.

At de:

* bryter helt
* aldri tar kontakt
* aldri tviler
* aldri motsetter seg vår fortelling

Virkeligheten er mer rotete.
Retten vet det.

Så får vi se hvilken dom de lander på.

Les også: Kongebarna single i 2025,  Sverre, Ingrid og Marius alene igjen

Les også: Skyggen bak fasaden: Et psykologisk blikk på Marius Borg Høiby-saken

Les også: Tilbake på Frogner: Marius Borg Høiby i ny kjærlighet – og gamle spor?

Les også: Marius Borg Høiby varetektsfengslet en uke:  Må kronprins Haakon og Mette-Marit skilles?

Les også: Tilbake på Frogner: Marius Borg Høiby i ny kjærlighet – og gamle spor?

 

Annonse

Da rettssaken mot Marius Borg Høiby startet 3. februar 2026 i Oslo tingrett, var han alene. Borte var mamma Mette-Marit, stefar Haakon og stesøster Ingrid Alexandra – som besøkte ham på sykehuset kvelden før. Marius sin far, Morten Borg er heller ikke å se. Nettene må Marius tilbringe i fengselscella.  Det er en ekstrem prøvelse.

Tekst: Tine/ChatGPT

Illustrasjonsbilde: Pixabay

Helt hinsides alt vi har sett for oss: Rett før rettssaken ble Marius arrestert igjen, siktet for ny vold og trusler mot ekskjæresten, Frognerkvinnen. Det var henne han utøvde vold mot første gang han ble arrestert. Her, i hennes Frogner-leilighet, startet hele saken i august 2024.

Det er nesten ikke til å tro at han kunne miste besinnelsen og angripe eksjæresten igjen. Den fagre jenta med det lyse lange håret som han sjekket opp da hun jobbet på stamstedet hans, Michaels på Frogner.

De to tok opp igjen relasjonen i fjor høst og skal til og med ha feiret nyttår sammen. Så gikk det galt igjen, mulig grunnet rus  – og sjalusi som tidligere har vært et probem i forholdet: Det bar rett i kasjotten. Men Marius ble syk, og fikk besøk av stefar Haakon, stesøster Ingrid Alexandra og mamma Mette-Marit på sykehuset kvelden før rettssaken startet.

Etter rettssakens første dag, visste ikke engang hans forsvarere om det bar tilbake til sykehuset eller fengsels-cella. De håper at saken kan gå som normalt.

«Marius er stresset og redd på grunn av sakens store alvor,» meldte de. Det blir nok ikke noe bedre: I hele syv uker skal han sitte alene i retten og tilbringe  – slik det ser ut – nettene på cella. Alle forstår at det er en ekstrem påkjenning.

Onsdag 4. februar visste vi ikke om Marius ville dukke opp. Men han er tilstede for å forklare seg, etter at «fest-kvinnen» forklarer seg om et nachspiel på Skaugum i 2018. Det måtte være greit å ha far der som støtte. Men Marius sin pappa, Morten Borg, er som så ofte ellers – sunket i jorden. Marius må fronte alle anklager alene, bare omgitt av sine forsvarere.

Hva er Marius tiltalt for?

Den offisielle tiltalen teller 38 tiltale­punkter mot 29-åringen. Blant de mest alvorlige er:

🔥 Fire voldtektstilfeller, inkludert sovevoldtekter hvor fornærmede skal ha vært ute av stand til å motsette seg overgrepene. Ett av voldtektene er med samleie.
🔥 Mishandling i nære relasjoner og fysisk vold mot tidligere partnere som Nora Haukland og  Frogner-kvinnen og seksuelt krenkende adferd mot en tidligere venninne, Linni Meister.
🔥 Trusler og skadeverk, blant annet i en dramatisk hendelse mot eks-kjæresten i leiligheten hennes på Frogner hvor han selv har innrømmet vold/kroppskrenkelse og skadeverk under påvirkning av alkohol og kokain.
🔥 Transport av 3,5 kilo marihuana i 2020 – et narkotikaforbrytelse han har erkjent straffskyld for.
🔥 Brudd på besøksforbud og flere trafikk- og mindre forseelser.
🔥 Nyere tilføyelser til tiltalen kom kort før rettssaken, inkludert restriksjonsbrudd, nakenbilde tatt av Frognerkvinnens ønske og flere trafikkforseelser.

Disse viser et bilde av en kompleks sak der både seksuelle overgrep, vold, trusler, narkotikatransport og lovbrudd i trafikken står på spill – alt under ett tak i samme rettssal.

 Fra privilegert oppvekst til rettens korridorer

Marius vokste opp i skyggen av Norges kongehus. Som sønn av kronprinsesse Mette-Marit og hennes tidligere nære venn Morten Borg, ble han kalt «Little Marius» i media som ung.

Som far som sønn – begge ble voldelige og kriminelle 

Hans far Morten Borg har selv en tidligere kriminell fortid. I likhet med sønnen Marius omfatter den både narkotika og vold. Morten Borg er  tidigere dømt for narkotika-lovbrudd og vold. Han har levd et tilbaketrukket liv de siste årene og uttaler seg ikke om sønnens sak. Det er ingen grunn til å tro at han vil møte i retten for å støtte sønnen han aldri har bodd sammen med. Marius hadde sårt trengt støtte av sin far der. Privat skal de likevel ha et godt forhold. Det samme med øvrig familie på farssiden.

Press, oppvekst eller gener?

Hvordan kunne det gå så galt med Marius: Hva skyldes oppvekst, hva skyldes press, hva skyldes diagnoser og hva skyldes uheldige gener? Psykologer vil helt klart si at v opplevelsen av massiv offentlig eksponering, kombinert med en kompleks oppvekst i og rundt institusjoner som monarki, gir et enormt psykologisk press.

Det å være under konstant spotlight kan forsterke stress, skam, identitetskriser og følelse av isolasjon – særlig når man samtidig står overfor anklager som truer fremtiden. Samtidig er ansvar for egne handlinger uavhengig av oppvekst eller genetisk arv.

«Å ha en forelder som har hatt problemer, forklarer ikke og rettferdiggjør ikke at man begår lovbrudd mot andre mennesker.»

Oppdraget for retten er nå å finne ut hva som faktisk ble gjort, og hva som kan bevises og ikke la medieoverskrifter styre utfallet.

Det menneskelige dramaet bak overskriftene – Marius står alene

Dette er ikke bare en rettssak. Det er en mann som står til ansvar alene, uten sin mor, uten sin far offentlig ved sin side, uten stesøsken som har en helt annen rolle og status i monarkiet. Både Ingrid Alexandra og Sverre Magnus dro fra Norge samme dag som rettssaken startet.

-Kronprins Haakon har sagt at verken han eller Mette-Marit vil følge rettssaken mot Marius:

-Mette-Marit planlegger en privat reise som nå er utsatt. Slottet skjermer henne, blant annet grunnet Epstein-skandalen.

-Haakon skal utføre vanlige plikter som kronprins sammen med kongeparet. Han sier at de selvsagt er glade i Marius og at de har tanker rundt dette som de ikke ennå er klare for å dele.

-Prinsesse Ingrid Alexandra sier det ikke er naturlig for henne å si noe om rettssaken mot stebroren. Hun studerer i Australia.

– Marius sin far og besteforeldre hører vi ikke noe fra. Og ikke Marius sin mormor, Marit Tjessem. Hun betalte som kjent rettssaken som Marius tapte: Han ville stoppe en bokutgivelse som omhandlet ham, men fikk nei.

Tøft å stå alene med alle anklagene

Det må være uhyre tøft for Marius å stå alene mot stormen hvor både tidligere kjærester og venner vitner mot ham. Noen venner vil sikkert også prøve å si noe om hans gode sider. Pressens linser, sosiale medier og alle analyser står klart. Det eneste Høiby har å forsvare seg med er sitt eget vitnesbyrd og advokater som kjemper sakens sak i retten – men mediaeffekten er ubønnhørlig.

Tenker på ofrene til Marius

For ofrene handler dette om noe helt annet: Rekonstruksjon av hendelser som kan få livslange konsekvenser. For dem er rettssaken et håp om rettferdighet. Kronprins Haakon sier han tenker mye på ofrene i saken. Kong Harald har sagt at han håper de får det bedre etter rettssaken.

Mitt viktigste psykologiske poeng : Å føle empati og med menneseklighet er på ingen måte å vise sympati for handlingene. De må Marius ta ansvar for. 

Alvorlighetsgrad og straffenivå

En rettsekspert vil kunne si dette:
📌 Voldtekt i Norge har svært strenge straffer.  Et tilfelle av sovevoldtekt som nå behandles i retten, kan bli avgjørende for Marius sin sak.

📌 Retten vil se hvert forhold som enkelthendelser og også som sammenhengende mønster. Voldtekt og grov mishandling kan alene gi mange års fengsel – flere år hver. Når det kombineres med narkotikaforbrytelser og restriksjoner, kan en sammenlagt straff bli betydelig.

📌 Dersom han blir funnet skyldig på mange av de alvorligste punktene, kan totalstraffen i verste fall strekke seg over et tiår eller mer. I minste fall et par år.


Hvordan kan media balansere dekning og rettferdighet i denne saken? Skriv gjerne en kommentar.

Denne bloggen er utarbeidet av Helsetine i samarbeid med ChatGPT.