Annonse
Tipsy hammock, Gran Canaria: Sint og redd kelner kastet meg ut sammen med strandselgeren. Årsak: Jeg leste menyen uten å si ja til å vise kovidpass.
Milde himmel og du godeste, brisne hengekøye – hva er det som foregår!? Strandbaren med det beduggede navnet Tipsy Hammock i Playa del Ingles har fått en gjest og en fan mindre.
Jeg lar meg lokke av den heftige beachparty-musikken denne ettermiddagen på Playa del Ingles-stranden. Beachbaren Tipsy Hammock frister med god stemning. Jeg er tørst og sulten. Jeg siger ned på en stol og kjøper flere tapas-retter og noe godt drikke.
Brukte smil og penger på strandbar
Flere strandselgere kommer forbi og snakker med meg. Jeg lar meg overtale til å kjøpe en nisselue til julaften. Selgeren tar bilder, servitørene smiler og ler og alle er lykkelige.
Men hvor lenge var nissemor i julesydenparadis?
Fire dager etter er jeg på Tips Hammock igjen. Jeg vil gjenta suksessen. Chille i solen, ta noe godt å drikke, kanskje en smårett. Steder er knapt halvfullt og jeg er langt fra andre gjester. Ingen servitør kommer, men det gjør en ny strandselger. Han vil selge solbriller og smykker. Jeg er hyggelig mot folk og slår av en prat: Jeg har kjøpt av de før, både briller, lue og armbånd, så egentlig holder det. Han er lavmælt, nesten reservert og prøver ikke å prakke noe på meg. Bare småprater. Om hvor jeg er fra og slike ting. Vi aner begge fred og ingen fare.
Brisen hengekøye blir overstadig beruset
Da braker det løs: En ung, blond kelner kommer brått inn fra sidelinjen. Uten å henvende seg til meg, altså gjesten, forlanger han å se strandselgerens kovidsertifikat. «Ellers så går du herfra, og det raskt.» Så ekkelt, bydende han er. Det er kvalmt å høre på. Strandselgeren ser ned i bakken. Han kan ikke finne det akkurat nå. «Neivel, da stikker du herfra NÅ.» Denne servitøren er litt for glad i å vise makt. Slik misliker jeg. Selgeren går.
Pass-krav for å sjekke menyen
Nå er jeg alene. Fortsatt har ingen spurt om jeg vil ha noe å spise eller drikke. Servitøren kommer ut igjen, men henvender seg fortsatt ikke til meg. Jeg vinker og spør om å få se menyen. Han nikker såvidt og kommer ut med en trebrikke med en pcr-kode på. Denne scanner jeg. Jeg blir overrasket. Det kommer opp en beskjed om at jeg må godta å vise kovidpass her. Jeg ignorerer meldingen; jeg vil bare se menyen. Jeg prøver igjen og det samme skjer. Hva slags politikk er dette? Jeg liker ikke å få et slikt krav blafrende foran øynene for å få lov å sjekke prisen på tapas og vann med gass.
Jeg rekker ikke å sjekke prisene. For nå kommer servitøren ut igjen. Med militant mine står han der: Han virker nervøs: «Har du kovidpass eller ikke?»
Tipsy Hammock overvåker kundene
Hva? Er det fordi jeg ignorerte meldingen? Har de overvåkning der inne? Så ekkelt. Jeg sier at jeg ikke liker denne politikken. Jeg er en god, betalende kunde og må vel kunne se på menyen, spise og drikke uten å vise noe pass? Han står på sitt. De har valgt å innføre et slikt krav for at gjestene skal føle seg trygge. Jeg gjentar at jeg ikke liker det, men sier at jeg kan vise ham en negativ pcr som jeg har på mobilen.
Da tørner det helt: Han ser vill ut i blikket: «Nei! Alle her har kovidpass.» Å, har de det? Etter en ordveksling reiser jeg meg opp og går. Penger og ære spart.
Terningkast 1
Jeg skriver om opplevelsen på google og gir stedet terningkast 1. For dette er dårlig service. Dårlig levert og turnert. Tenk at det er her vi her, i julen 2021. Skrekkelig trist, ikke bare for meg men for alle som blir rammet av det.
Sjefen forsvarer seg på nett
Sjefen svarer meg. Han lurer seg unna; han skriver at når de jager bort selgere så er det for at de ikke skal plage kundene. Han later som han ikke skjønner om jeg hadde en negativ pcr eller ei. Jeg korrigerer innlegget så ingen skal være i tvil om at det hadde jeg. Så de har også brutt sine egne regler. De har drevet diskriminering. Men det er ikke det det handler om her. Det er hvor langt paranoid kovidpolitikk driver folk. Å kreve privat informasjon fra gjester i en utendørs bar har forøvrig ingen ting med helse å gjøre. Og den eneste som plaget gjester den dagen var servitøren.
Tar avstand
En brisen hengekøye kan kanskje være bittelitt sjarmerende, men en ravende full hengekøye som blir aggressiv og ute av balanse… takk, men nei takk. En slik vil man bare ta helt avstand fra og ikke gynge i et eneste lite sekund.
Ingen bra mann
Jeg møter strandselgeren igjen ved en annen bar og spør om han opplever dette ofte. Nei, det er første gang. Den servitøren var ikke noen bra mann, sier han en smule betuttet.
For ikke å skremme noen – dette står i skarp kontrast til alle søte, snille, gode servicefolk jeg ellers møter på Gran Canaria. Det er dere som fortjener tiden, smilene og pengene. Hatten av for dere.
Bildene er tatt på 1. besøk til Tipsy Hammock. Da ante jeg ikke at jeg ville bli kastet ut fire dager senere.
Gran Carania er på sone 3 i julerushet, og myndighetene krever flere restriksjoner. Det er likevel mulig å oppføre seg som folk, slik jeg opplever det på de fleste barer og restauranter i området. Jeg forteller denne historien til ettertanke for de som krever og er for kovidpass: Det gir et segreringssamfunn ingen er tjent med og fører til diskriminering og mye stygg oppførsel mot folk. Det fører også til usunn og nedbrytende redsel for bøter og kontroll. Det henger heller ikke. på greip: 98 prosent av de som ble smittet på et julebord var vaksinerte. Hva slags trygghet er det da man gir gjestene? Kun vaksinerte får smitte hverandre? Utendørs, med avstand, vet vi i tillegg at det er vanskelig å bli smittet. Det som står igjen er da en taktikk for å øke vaksinepresset. Det er forkastelig, er min mening. Triste tilstander – for alle.
Her nytes solen!
Godt nytt år!
Les også: Covid-restriksjoner på Kanariøyene: Restaurantene frykter bøter
Les også: Reise til Gran Canaria: Alt om hotell, temperatur, vulkan og kovid
Les også: Jeg bruker ikke maske. Hotellets lege fant løsning: Løp ut og kjøpte visir