Annonse

hundtine

For en tid tilbake sto to kjente personer frem og fortalt at de har sluttet å drikke alkohol. På et tidspunkt i livet mitt vurderte jeg å gjøre det samme. Alkohol i julen kan være vanskelig, og jeg deler dette innlegget nok en gang. 🙂

av Tine Holm, skribent og blogger

TV-Norge-Skuespiller Sven Henriksen sto frem i media  og sa at han aldri mer vil la en dråpe alhohol passere leppene. For åtte år siden våknet han med fylleangst og likte ikke den slitne personen han så i speilet. 

Foredragsholder og forfatter Irina Lee skrev for en tid tilbake et debattinnlegg i Dagsavisen der hun røper at hun har sluttet å drikke alkohol. Irina sier hun  flere ganger har avlyst avtaler fordi hun har vært fyllesyk. Hun viser til statistikk som forteller at vi drikker stadig mer  i Norge: Det er drikkepress blant ungdom, blant voksne. Inntak av alkohol kan gi større risiko for kreft. Det skjer trafikkulykker i fylla. Vold. Mange blir rus-avhengige. Fire av fem barn av alkoholikere blir riktignok ikke alkoholikere, nevner hun, som en slags trøst.

Jeg har selv følt problemene på kroppen.

En person i min nærhet ruset seg. Han tålte ikke alkohol.  Personen det gjelder, barnas far, hadde skjult misbruket for meg og omverdenen. Så godt hadde han skjult det at ingen hadde noen mistanke om at han drakk. I den turbulente perioden som fulgte, tenkte jeg at jeg måtte slutte å drikke for alltid. Jeg var mor. Jeg måtte være et godt forbilde. Vise at jeg var til å stole på.

Jeg begynte å gå på møter i Alanon, en forening for pårørende av alkoholikere. Vi møttes i en kirke på Frogner i Oslo noen søndag ettermiddager. Vi betrodde våre triste historier til hverandre og satt og leste i små bøker.

Jeg kan fortsatt huske den lille bønnen vi leste høyt.

“Gud, gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen.”

Det hjelper å bli heiet på

De som var der syntes alle veldig synd på meg. Grunnen var at jeg var gravid, alene og ventet nummer to. Men at folk synes synd på meg, virker for meg mot sin hensikt. Det som hjelper er å bli heiet på, beundret, å få en klapp på skulderen, at andre deler  av sitt. Humor. Ikke minst humor! Sier noen til meg at ting virker trist, leit eller vanskelig, så rygger jeg ut av situasjonen og bildet. Jeg mister energi av det. Det virker fattigslig.

Du kan ikke redde alle

Det har alltid vært utfordrende for meg å godta de tingene jeg ikke kan forandre. Jeg er løsningsorientert, og vil gjerne fikse problemer. Men du kan ikke alltid fikse livet til andre. De trenger å innse det som er ugreit, ville selv. Personen i min nærhet gikk det ikke bra med. Han maktet ikke, ville ikke hjelpes.

Om det er noe jeg har lært gjennom dette, så er det å ta vare på meg selv. Nå, mange år etterpå, når julen nærmer seg, deler bekjente artikler på Facebook der det står at voksne ikke bør drikke alkohol foran barna sine i julen. Jeg merker at jeg distanserer meg.

Vil ikke gi slipp på kosen

Jeg har dealet med alt dette før, på den harde måten. Jeg støtter saken, samtidig som jeg ikke vil fronte den. Jeg har også innsett at jeg ikke trenger å ta på meg andres problemer. Dette er for meg befriende. For meg er det ikke noe problem å nyte en god flaske vin med venner en hyggelig kveld. Jeg er ikke villig til å gi slipp på den kosen. Jeg har vært fyllesyk, men jeg har aldri droppet jobboppdrag eller viktige avtaler på grunn av for mye alhohol.

Lindemans australsk aften 5

Jeg tar fortsatt et glass vin både med og uten barn tilstede. Det er endel av min kultur, endel av min hverdagslykke. Samtidig respekterer jeg og beundrer de som nå står frem og sier farvel til alkoholen.

En gang i livet tenkte jeg også; aldri mer alkohol: Jeg valgte å fortsatt være meg.

uperfekt

Foto: Gruppebildet er fra et mat- og vin-event jeg deltok på på Frogner i Oslo.  Boken over illustrerer noe  av det jeg ønsker å vise. En bok jeg fortsatt ønsker meg til jul. 🙂

God juleklem fra Helse-Tine

Mail meg på tinecec@gmail.com