Annonse
Hotellets lege var så redd for hva 300 gjester ville si til en gjest uten maske i restauranten at hun løp ut og kjøpte visir. Jeg ble nektet å gå ut av rommet før legen var tilbake: Uten visir, ingen servering.
Buffet = problemer
Jeg ville ha tre dager med luksus – men glemte min egen advarsel om buffetproblemer! Hoteller med buffet-servering er ekstra strenge. Buffeter betyr mange mennesker og munnbindkrav. Derfor best å unngå dem totalt.
Ble spurt om vaksinepass
Sandy Beach, Gran Canaria: Jeg står i hotellresepsjonen og vil sjekke inn. De spør om vaksinepass. Jeg har pcr fra Barcelona. Den godtas, men de må ha den på mail. Er det lov? Det sto ingenting om slike regler da jeg bestilte fra booking.com. I salongen svetter jeg ved mobilen, og strever med å få sendt den. I tillegg sender jeg legeattesten mot maskebruk: Sistnevnte byr på problemer. Hotellets lege kommer løpende:
«Vi er et privat hotell og vi har 300 gjester. Alle vil lure på hvorfor du ikke har maske i restauranten. Jeg går ut og kjøper visir til deg. Ellers kan du ikke spise.»
Kan ikke bruke hodet
Det føles uvirkelig, rart, men sånn er verden. Her kan man ikke bruke hode og intellekt: Alt som gjelder er protokoll (myndighetenes regler) samt frykten for KONTROLL og bøter. Hotellets gjester kan sole seg nakne på nudist-terrasser, velte seg i alkohol, ha heftige partys på rommet og sexorgier uten kondom – mens en enslig dame fra Norge uten maske er for farlig. Det er litt som å være den eneste med blå solhatt der alle andre har hvite og ikke passe inn.
Panikk
Resepsjonisten er panisk: «Vent til legen kommer tilbake med visiret, vær så snill. Altså, du kan gå på rommet, men bli der til vi ringer. Ikke gå ut. Por favor! »
Er det mulig? Legen har sagt jeg kun må bruke visiret i restauranten, og jeg har gudskjelov kun frokost inkludert i det rabatterte tilbudet jeg fant på Booking.com. Å bruke visir 3 ganger daglig blir for mye, da spiser jeg heller på restauranter i nærområdet.
Fange på rommet
Jeg er på rommet. Ingen ringer. Klokken blir både 15 og 16. Nå gidder jeg ikke mer. Jeg rømmer ut i bassenget og tar meg en svømmetur. Etterpå koser jeg meg på solsengen. Ingen sier noe.
Glemte å gi visiret
Neste morgen, før frokost, går jeg i resepsjonen for å etterlyse visiret. Hvor ble det av? Resepsjonisten det er den samme paniske fra dagen før, gestikulerer med hendene mot meg: Visiret – hvorfor bruker du det ikke?
«Jeg fikk det jo aldri. Dere ringte ikke. Hvor er det?»
Han unnskylder seg kraftig og løper for å lete. Og sandelig min hatt, kommer han ikke tilbake med verdens største visir. Jeg har hørt at jeg har lite hode og ansikt og nå får jeg føle på det. Visiret dekker rent for mye.
– Men det er da bedre. Og det er kjøpt kun til deg, sier han, som for å overbevise en femåring som har mistet softisen på gulvet og får en femøre til trøst.
Mujeres
Igår mumlet han noe om «mujeres», kvinner, da jeg sa jeg ble stresset av alt oppstyret. Jeg kom dit for å slappe av! Javel, men det var slitsomt for han også med maskene, å stå og snakke med kunder hele dagen, men det var jo PROTOKOLLEN. Og de kunne få KONTROLL, sa han skjelven i stemmen. KONTROLL!
Comprendo
Jeg trenger ikke å ha det inn med teskje. Jeg forstår hva det handler om: Myndighetenes skremselspropaganda/symbolpolitikk og redselen for kontroll og store bøter. Og alt skal prøves en gang i dette livet, ikke sant? Også frokost med visir!
Mannen ved nabobordet fikk seg en god latter, servitøren hilste tre ganger, legen ble beroliget og jeg overlevde flauheten.
Bon appetite!
Les også blogg med alle de nye reisereglene til Spania og Kanariøyene: Covid-restriksjoner på Kanariøyene: Restaurantene frykter bøter
Les også: Reis uten vaksine og maske til Spania. Slik gjør du det; 5 gode tips