Annonse
Jeg trodde ikke det var sant da jeg fikk vite at broren til min barndomsvenninne hadde hoppet foran toget på en stasjon nær meg. Tidlig på morgenen, 8. februar i år, endte nok et menneskes liv, denne gangen i jernbanesporet ved Nationaltheatret i Oslo.
Det er ting som er verre enn å vente på et forsinket tog:
«Vi vet ikke om toget kommer. En person har hoppet ved National-teatret stasjon,» fortalte NSB-reisende meg klokken 07.30 på Rosenhom stasjon. En dramatisk start på dagen! I 17 år har jeg bodd med jernbanen som nærmeste nabo, og synes det er dypt tragisk noen mennesker avslutter livet sitt her. Hvert år skjer det at mennesker er så fortvilte at de hopper i døden foran et tog. Det skjer gjerne på natten eller tidlig om morgenen. De velger ofte en øde stasjon hvor det er lett å hoppe uten at noen ser det.
Så ble det nyheter av dette igjen: NRK meldte kl 05.57 at en person er død etter å ha blitt påkjørt av toget på Nationaltheatrets stasjon og at hendelsen medfører forsinkelser. De skriver aldri selvmord, men ofte er det tilfelle.
En gammel bekjent hoppet i døden
I og med at jeg har NSB durende forbi rett nedenfor hagen min, har jeg et nært forhold til slike dødsfall. For endel år siden, fikk jeg vite at personen som ble meldt død i sporet noen togstasjoner unna meg, var en barndomsbekjent, broren til en venninne. Det var så hjerteskjærende trist at jeg har vanskelig for å finne ord. Han var høy, mørk, kjekk og stillfaren, husket jeg fra videregående skole. I følge ryktene hadde han slitt med kronisk hodepine og ventet på profesjonell hjelp. Men fra det til å hoppe foran toget?
Dødsfall rett nedenfor hagen
En annen gang våknet jeg om natten av store lykter som lyste inn i soverommet og høye politistemmer i jernbanesporet på utsiden av eiendommen. Neste morgen lurte jeg på om jeg kunne ha drømt? Så sjekket jeg lokalavisen på nett og så at en kvinnelig politiker var død; hun hadde gått langs toglinjen alene, midt på natten. Jeg grøsset over hele kroppen; jeg hadde hørt politiet si at de hadde funnet et hode, men håpet det var snakk om et dyr. Barna mine og jeg klarte nesten ikke å snakke om det, så fælt var det.
Vi må forebygge mot selvmord
Det er noe skremmende feil med samfunnet vårt når vi ikke fanger opp de som har det vondt og sliter! En bekjent betrodde meg at han nesten ikke har mannlige kompiser igjen: Alle har tatt livet sitt. Jeg trodde han spøkte, men det var alvor.
Hvert år tar rundt 600 nordmenn sitt eget liv. Faktisk er det flere, for selvmord blir skjult. Særlig gjelder det eldre menn i små bygdesamfunn, har jeg lest i media: Det står hjerteinfarkt i dødsannonsen, men det var selvmord.
Vi må forske mer på selvmord og gjøre mer for å forebygge mot depresjon og fortvilelse. Samtidig bør det gjøres noe med NSB-plattformene som gjør det vanskeligere å hoppe.
«Dette skjer i verdens rikeste og lykkeligste land – og vi kan ikke finne oss i det».
Hva tenker du kan gjøres for å forebygge mot selvmord?
Du kan ringe disse numrene om du er fortvilet:
Akutt hjelp: 113
Kirkens sos: 22 40 00 40
Kontakt organisasjonen LEVE her.
Ring 22361700, eller send en e-post til post@leve.no
Du kan også få hjelp hos NSSF.
If you read this and are not in Norway, call National Suicide Prevention Lifeline 24/7. This is a free and confidential support for people in distress, prevention and crisis resources for you and your loved ones.
Dial 1-800-273-8255
Les også: Ensomhet og prestasjonspress kan være utløsende.
Les også: Lene Marlin gir håp til andre som sliter med depresjon
Les også: Vanskelig å fange opp unge menn
Les også: Selvmord dominerer i jernbanesporet
Illustrasjonsbildet er faksimile fra VG hvor en kidnapper hoppet i døden i utlandet. Les saken her.