Annonse

treningiphone

Etter 10 minutter har jeg lyst til å gå, men jeg fullfører av ren høflighet. 500 kcal er ikke noe for meg. Det går heller ikke an å forbruke så mange kalorier i løpet av en halvtime.

Her er det FolloTV8 som tester timen:

http://tv-8.no/follo/musicvideo.php?vid=b32e4ea27

Et herværende TV-program, husker ikke hvilket – elles hadde jeg linket til det – aaargh – viser at det for kvinner er nær sagt UMULIG å forbrenne så mye som 500 kalorier i løpet av en halvtime. Likevel er det denne timen treningskjeden Elixia satser stort på denne våren.

Jeg tester timen nærmest bare for å kunne skrive om den. Det aner meg på forhånd at timen er i det mest hektiske laget for meg.

Det er den også. Alt går fort, og jeg får ikke pusten med meg. Dermed får jeg ikke det oksygenet kroppen trenger for å fungere. Av ren høflighet for den hyggelige instruktøren, blir jeg halvtimen ut, men jeg teller minutter til jeg kan komme meg ut.

I styrke-core-timene jeg trener til vanlig er det også hardkjør, men her føler jeg en helt annen ro til å gjøre øvelsene i det tempoet jeg vil, slik at jeg føler jeg har kontroll.

For de timen funker for – helt fint. Men jeg synes det er viktig at utrente folk ikke bare kjører på, men faktisk kjenner etter hva som føles bra, og tar vare på den kroppen de har.

Ellers kan flere falle fra og gi opp hele treningen, noe som også nevnes i disse artiklene under.

http://www.dn.no/dnaktiv/article2300112.ece

http://sprek.bt.no/sprek/–Dette-er-lokkemat-12397.html

Hvor moro er det forresten å forbrenne 469 kalorier på en halvtime, når reporteren kaster opp etterpå? 😉

Se reporter kaste opp her:

Intervju avbrytes fordi reporter nesten kaster opp. 

BEHIND THE SCENES: Vi har testet treningstimen «500kcal» på Elixia Kolbotn, og vår reporter (som ga ALT) ble så sliten at han måtte kaste opp! Blodslitet får du se i dagens sending.

Personlig vil jeg heller ha det gøy når jeg trener. Jeg foretrekker zumba!

Annonse

Jeg vet ikke hvilke viktige saker jeg vil blogge om for øyeblikket, det faktum at Harry-bandet Plumbo har den mest spilte Grand Prix-sangen på Spotify for øyeblikket eller alt oppstyret rundt Tone Damlis sexy-video.

Jeg skulle på mange måter ønske jeg var så enkel som manusforfatteren bak Plumbo-låten Alle damer – da hadde det bare vært å ”runke på do.”

Men som en dannet og kultivert dame virker det lite fristende. 😉

Etter at Plumbo skapte skandale ved å kalle Madcon for mokkamann under Spellemannpris-showet, og gjenoppsto som alles helter dagen derpå – fordi  alle hadde vært så stygge med dem og ikke skjønte humoren etc, så oppsto det også et nytt uttrykk, nemlig kultureliten.

Jeg har aldri følt meg som noen del av kultureliten – men nå var det plutselig det jeg ufrivillig ble.

Kultureliten og bare kultureliten var det nemlig som i indignasjon twitret om Plumbo-skandalen,og jeg måtte si meg skyldig.

Kultureliten? Jaja, bedre enn å være fra Harryland, antar jeg. :/

Sangen Plumbo fikk Spellemannpris for, Møkkamann, er egentlig en iørefallende og bra låt.

Det blir hakket verre i Grand Prix-låten OLA NORDMANN. Særlig å synge den rett etter at de hadde blitt beskyldt for rasisme, selv om det ikke var ment sånn.

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=_VCd8rmN4Os?wmode=transparent]

Det er lov å dumme seg ut, sa Ola nordmenn i fleng. Og det er det jo, selv om en kanskje kunne vente en litt annen stil under et Spellemann-show.

Verst ble det da jeg googlet gruppa og kom over den noe mer ukjente Plumbo-låten ALLE DAMER.

Jeg er ikke den første som blogger om denne teksten og ikke den første (eller siste) som ikke kan la være å gjengi den.

Men om det skulle få bare en eneste til å la være å stemme Plumbo frem til den internasjonale finalen i Grand Prix, så er det verdt det. For vinner de – kommer ikke bare vi, men også andre europeiske land til å godte seg over Spellemann-flausen og til å snakke om teksten under:

Tekst her:

Hei Tommy, jeg fikk med den dama hjem i hælja!
– Pfft! Åssen fikk du til det ‘a?
– Nei, jeg bare lurte i ‘a no’ pils og greier jeg så..Et vorspiel, ut på byen og et nachspiel likeså, 
samme hvor du skal hen så er sminka alltid på.
På vorspielet er det ofte kult å shotte lite grann,
da blir vi fin i farta og kåte alle mann.Tonnevis med sminke, for å dolle seg opp. 
Silikon i puppa for å stramme dem opp.
Men vi gir vel faen det er’kke puppa vi skal ha,
nei gi oss ei fitte så blir vi så gla..Klokka nærmer seg 2, 
får jeg’kke dame nå så må jeg runke på do.
Men kjenner jeg den rett, så får jeg det til,
for ner i buksa har jeg noe som gjør dem villAlle damer er så lette å lure, 
bare gi dem no’ pils så er det bare å pule.
Vi tar dem med på rommet, for vi gir vel faen,
for en time eller to så har vi finni en annen.Når du kommer ut på byen blir stemninga på topp, 
det strammes litt i buksa når vi finner oss en kropp.
Men alle stygge damer har en kjempesøt venninne,
når jeg blir drita full så er dem vanskelig å finnePå nachspillet vi drar, hun dama hun er med, 
tissen min er stram, jeg skal nok få det te.
Begge er så kåte vi finner oss et rom,
jeg stikker’n inn i musa, men hun er faen ikke dumKlokka nærmer seg 2, 
får jeg’kke dame nå så må jeg runke på do.
Men kjenner jeg den rett, så får jeg det til,
for ner i buksa har jeg noe som gjør dem villAlle damer er så lette å lure, 
bare gi dem no’ pils så er det bare å pule.
Vi tar dem med på rommet, for vi gir vel faen,
for en time eller to så har vi finni en annen. 

 

Herfra er det ikke lett  å bevege seg videre til Tone Damlis nye musikkvideo. Hun er blitt beskyldt både for å virke fordummende, for å være et dårlig forbilde for unge jenter og for å spille for mye på sex?

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=-nTSMB4Lpo0?wmode=transparent]

Hvorfor føler så mange unge kvinner at de må kle av seg??

Tone svarte med raseri og sa at uansett hva hun sa og gjorde så ble det galt. Hun snakket om Jantelov og ba om en feminisme som ga rom for støtte og ikke hets.

Det er lett å forsvare henne. Hvorfor skulle hun ikke spille på sex, så ung, flott og vakker som hun er?  I forhold til plumpe Plumbo som runker på do, så sitter Tone fortapt, søt og uskyldsren i senga og depper over en type som stakk fra henne.

Det kan jo ha vært en Plumbo-type, for som de selv synger

”Vi tar dem med på rommet, for vi gir vel faen, for en time eller to så har vi finni en annen”.

Men vi vet alle at det bare er fiction, for Tone er sammen med Axel Hennie som virker som selve motsatsen til Plumbo-helter fra Harryland.

Så hvordan kan jeg forsvare Tone når jeg ikke ikke vil forsvare Plumbo? Det er fordi Plumbos tekst, humoristisk eller ikke, slik jeg opplever det, forfekter et svært nedlatende kvinnesyn. Tone byr bare på seg selv, og så kan man like det – eller ikke.

I Jante-landet Norge betyr det helst IKKE.

Vi er så misunnelige så misunnelige og unner ingen suksess.

Men nå blir jeg faktisk usikker på om jeg kan tilhøre kultureliten og si at det er helt ok at Tone Damli spiller på sex? Kan jeg det? I min røde ungdom hadde jeg sikkert ikke likt det. Men i dag, eldre, klokere, og overdøvet av sexyimpulser fra alle hold?

Jeg føler for å forsvare henne, ikke fordi jeg liker låten så godt, men mer som trøst fra en ”nabokjerring” eller ”hønemor.”

Faktisk synes jeg det er verre når Synnøve Skarbø uttaler til et herværende dameblad at hun i gravid tilstand som 40 pluss-er, aldri har følt seg så stygg.

Kom ikke her å kall oss stygge liksom, alle vi som har vært gravide og født barn!!!

Og særlig ikke når du selv poserer sminket, glanset og gravid-vakker på trykk i et dameblad.

http://www.seher.no/887466/synnove-skarbo-synes-det-er-psykisk-toft-aa-vaere-gravid

Gravide er sexy. Ingen diskusjon.

HAH!

La oss bare håpe at Plumbo ikke dedikerer den neste låten sin til alle – gravide – damer. Jeg synes allerede jeg kan tenke meg refrenget:

”Jeg kjørte a på tjukka, det blir ingen klem

Nå vil jeg runke på do og skynde meg hjem.”

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=pnUC3jLVGNk?wmode=transparent]

 

ps;Innlegget (over) kan inneholde spor av ironi.TH.

Annonse

51_11_det_virker_stoffskifte_149176.pdf

Problemer med høyt eller lavt stoffskifte er ikke til å spøke med. Det forsto jeg da jeg møtte den tidligere Høyre-politikeren Bente Bakke.

 

Hun gikk 15 år med store helseplager før sykdommen ble oppdaget – og kunne dødd av hjertestans.

Legene har blitt flinkere til å ta de blodprøvetestene som skal til for å avdekke om du kan være rammet. Men går du lenge og er slapp, svimmel og sliten og har andre diffuse plager som ingen finner ut av, så spør fastlegen neste gang:

– Sjekk meg for stoffskifteproblemer, om det ikke allerede er gjort!

Å få medisiner og ordentlig behandling er veldig viktig for folk som lider av høyt eller lavt stoffskifte.

Jeg besøkte Bente Bakke og hundene hennes hjemme i Son, og hun hadde mye på hjertet.

1. Bente mener selv at et fall i kjellertrappen utløste sykdommen.  En amerikansk rapport har antydet at whiplash-skader kan føre til stoffskifteproblemer.

2. Hun ble veldig utmattet og sovnet bak rattet og sov i en stol på Stortinget i timesvis uten at noen forsto hva som feilte henne.

3. Slik hun opplevde det, mente legene at det ”bare” var nerver og stress hun slet med.

4. Mannen døde etterhvert av kreft, og Bente selv fikk to kreftdiagnoser midt oppe i alle problemene med stoffskiftet. Hun lurer vel på om kreften kan ha oppstått fordi hun gikk så lenge med skyhøyt stoffskifte, noe som var en stor påkjenning for kroppen.

5. Siden dette har Bente Bakke engasjert seg aktivt i foreningen

www.stoffskifte.org

6. Hun har også skrevet bok om stoffskifteproblemer for å hjelpe alle som sliter med disse lidelsene.

http://www.komforlag.no/produkt/stoffskiftesykdom

Jeg ble imponert over smilet, staheten, livsgnisten, engasjementet og humøret.

– Det er hundene som har holdt liv i meg, mente Bente selv.

J

(Intervjuet sto i julenummeret til Norsk ukeblad 2011)

 

Annonse

 

Img_4114

Har du prrøvd å finne noe på salg og gitt opp? Det har skjedd meg mange ganger. Nå vil jeg ha hjelp. Hva passer vel bedre enn å starte året med å oppsøke en personal shopper?

Av en eller annen grunn sitter det langt inne å bestille time. Jeg synes det er litt flaut. Det er vel strengt tatt luksus, og vi nordmenn får dårlig samvittighet dersom vi ikke vasker huset vårt og utfører andre praktiske gjøremål selv.

1 av to digger personal shopper

Det vil si, ikke alle. Det finnes to typer mennesker, de som synes det er kult å ha sin egen personal shopper og de som ikke er helt bekveme med det. For mange er vel dette litt amerikansk ennå, mener Siv Anker Eriksen.

Hun er stylist og frisør og hjelper kunder ved Ski storsenter å finne sin stil og planlegge innkjøp av klær og sko. Jeg har hørt om henne lenge, men ikke fått meg til å bestille time. Men nå står det på en agenda for ting jeg skal gjennomføre i januar.

Dermed blir jeg nødt til å sende en mail til senteret, og snart er timen booket.

Jeg er temmelig spent, for jeg vet ikke hvordan det fungerer. Men med det samme jeg møter Siv i informasjonen, skjønner jeg at dette kommer til å gå bra. Hun er en voksen dame og virker trygg og profesjonell.

Blir fort sliten av shopping

Jeg har tatt på meg gode sko og lett tøy for å orke å vandre rundt på senteret i tre timer. Når jeg skriver orker, så skjønner dere at jeg ikke har svart belte i shopping. Jeg er glad i klær, trender og stæsj, men blir sliten av å shoppe. Ryggen og hodet verker og jeg vil bare drikke kaffe på kafé eller kjøpe meg en smoothie og dra hjem.

Så da har jeg også en legitim (helse)grunn til å be om hjelp.

Det hele går mye mer smertefritt enn jeg har tenkt. Siv har sitt eget kontor på senteret – med eget prøverom. Bare tanken på å kunne prøve klærne her i ro og fred i stedetfor å stå i kø i diverse butikker, får stresset til å dempe seg.

Jeg er likevel litt spent på hvor mange butikker vi må tråle for å finne noe som passer meg. Jeg kunne ha spart meg uroen. For etter en liten prat om farger og stil spør Siv hvilken størrelse jeg bruker i klær og skotøy og hvor høy jeg er. Deretter sier hun at jeg kan ta en cappucino på nærmeste kafé – hvis jeg vil – mens hun finner noe tøy til meg. Det skal ta sånn ca 20 minutter.

Noe så deilig. Det høres nesten ut som jukseshopping men hun sier at det er det ikke – dette skal være behagelig for meg!

Etter en liten tid kommer Siv tilbake og sier hun er klar. Alt nå! Sier jeg. Jeg er imponert. Ikke bare på mengden klær hun har funnet, men over hvor raskt hun har sett hvilken stil jeg liker.

Klær har ikke alder

Det er uvant å prøve klær med en spesialist tilstede. Det er som om jeg er redd for å bli tatt i noe feil. Dessuten – selv om jeg er liten og nett og har timeglassfigur så vet jeg at det er litt ekstra rundt magen, som hun helt sikkert vil se.

Til det siste sier Siv at dette har hun forsket på, og vi blir enige om at det dels skyldes alderen 😉

Litt beskjemmet innrømmer jeg at jeg har lett for å falle for ”ungt” tøy –  jeg er redd for å bli kjerring… Men Siv bedyrer at klær ikke har alder, det er tilbehøret som avgjør om det passer eller ikke.

Drukner i klærne

Jeg forteller henne at jeg sliter med å finne klær jeg ikke drukner i. Det meste er for vidt og langt til meg. Det skyldes ikke bare at jeg er kort, men også at mye av moteklærne i butikkene er sydd til modeller på rundt 180.

Problemet er vel også at jeg ikke har visst hvilke butikker som har f. eks bukser i den fasongen som passer for meg. Nå får jeg flere jeans som sitter som et skudd. Jeg får noen gode singlets som jeg ikke hadde vært i nærheten av å tenke på å kjøpe og topper i litt andre farger enn de jeg ville valgt selv.

Men sort vil jeg ikke ha. Jeg har tatt fargeanalyse tidligere og fått beskjed om at jeg skal bytte ut sort med brunt – fordi det er varmere til ansiktet. Dette har jeg tatt så på alvor at jeg nesten ikke har et sort plagg  i skapet lenger.

«Siv sier at jeg ikke trenger å velge bort sort så kategorisk som jeg gjør. Så lenge jeg har et skjerf i en frisk farge opp mot ansiktet, kan jeg godt ha en sort overdel eller kjole, mener hun.»

Ikke heng deg opp i regler

Jeg føler at de avlagte sorte kjolene innerst i klesskapet nærmest øyner et glimt av håp, når hun sier det. Men jeg vil ikke ha det. Det eneste jeg godtar i sort er en lang og trang singlet som er perfekt som hold in under skjorter og gensere.

– Den skal jo bare være under, sier hun.

En annen beskjed jeg tidligere har fått er at jeg – siden jeg har en varm hudtone – og ikke kald – skal bruke gull og bronse – istedenfor sølv. Jeg forteller Siv at jeg sliter litt med dette, fordi jeg synes det finnes mye stiligere smykker i sølv enn gull.

Hun sier jeg ikke trenger å henge meg så opp i dette som jeg har gjort og finner et langt smykke med både innslag av sølv og varme toner. Dette er faktisk veldig fint til meg.

Jeg føler meg ikke presset til å kjøpe noe. Jeg føler meg trygg på at hun vil hjelpe meg, ikke selge varer for storsenteret. Men jeg ser jo hvor lett det er å la seg rive med når en endelig får litt profesjonell hjelp. Jeg blir en smule euforisk og kjøper mye mer enn jeg hadde tenkt.

Tre timers hjelp for 600 kroner

Den tøffe skinnjakken til halv pris er for dyr. Jeg kjøper den likevel med tanke på at den er klassisk og at jeg kan bruke den de neste fem årene minst.

Jeg faller også for et par lekre vårsko med litt hæl (ikke på salg) som gir meg en helt annen holdning og høyde. Endelig fikk jeg lange ben! Det gjelder bare å ikke gå med de hele dagen, men først ta de på når jeg skal ut og spise med gjengen.

Hele seansen på tre timer koster 600 kroner. Neste gang koster det bare halvparten, nemlig 300 kroner. Hun har kartotek på alle sine kunder og mange kommer igjen. Jeg synes ikke det er dyrt. Det eneste minuset er kanskje at siden Siv er ansatt av senteret, må vi holde oss til butikkene der. Med en uavhengig personal shopper kunne jeg shoppet hvor som helst…

Men det var ikke så viktig for meg denne gangen. Når jeg kommer hjem bærende på fire plastposer fulle av tøy, føle jeg meg en smule lykkelig og en smule gal. Jeg prøver alt tøyet og er fornøyd med det meste, unntatt det tøffe skjerfet med sølvkuler som dessverre går fra hverandre og må leveres tilbake.

Slankende jeans

Hva er det forresten med de nye jeansene. Hvorfor sitter de så sykt bra? Jeg titter på merkelappen.  ”Not your daugter’s jeans” ,står det de. Jeg leser det flere ganger for å forstå det. Det står noe mer der også, på baksiden. SLIMMING JEANS, står det. Uuups, jeg har kjøpt meg slankebukser!

Nå er jeg virkelig voksen.

Denne artikkelen ble skrevet for noen år siden og fikk mye respons. Prisene på personlig shopper kan ha gått opp i pris siden jeg skrev den. De siste årene har jeg klart meg selv, for Siv ga meg så mange tips at jeg er mer bevisst på hva jeg kler og kjenner butikkene.

 

 

 

Annonse

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive om mensendieck. Hvorfor?  Jeg har prøvd det selv og vet at det virker. Dessuten synes jeg det er synd at så få vet hva det er!

– Navnet skremmer noen, sier mensendieckerne selv. Men denne myke, lette trimmen er det ingen grunn til å la seg skremme av.

Noen enkle øvelser kan gjøre at du blir kvitt belastningsskader og kommer i litt bedre form. Skulder- rygg og bekkenplager kan forsvinne, eller bli betydelig mindre.

Faglederen jeg intervjuet mente at gruppetrening er det beste – men noen enkelttimer alene med instruktøren først kan være nyttig og gi en pekepinn på hva du trenger å jobbe med.

Jeg besøkte et senter i Nydalen som er Norges tredje største innen mensendieck gruppetrening – men det finnes mange andre steder.

52_11_mensendieck_144538.pdf

Et godt tips er å kontakte mensendieck-utdanningen ved Høgskolen i Oslo, her tilbyr ivrige studenter one to one-behandling for en billig penge.

Godt nytt trenings-år! 😉

Ps: Det rare navnet skyldes legen Bess Mensendieck som utviklet denne metoden helt tilbake i 1910! Tidligere skal denne trimmen ha vært populær blant vestkantfruer, men idag trener absolutt alle mensendieck, unge og gamle, friske og skadede.

Mange bedrifter tilbyr denne trimmen i arbeidstiden, og det kan være et godt alternativ for de som ikke orker å delta i skritt-teller-konkurranser og/eller måle krefter i styrkerommet.

Foto fra Mensendieck Storo

Annonse

Les min søte historie om da Cheryl Ann traff Cheryl Ann. Disse to navnesøstrene hadde ikke bare navnet felles, det viste seg at de hadde giftet seg samme år og samme dato med hver sin nordmann, hadde barn på sammel alder og bodde på samme lille tettsted. De føler selv at skjebnen førte dem sammen. Få vil tro dem når de forteller denne historien, Men den er helt sann…

Det er sånt som gleder et journalisthjerte, å få skrive slike gode, varme historier – midt oppe i all elendighet med sykdom, drap og krig… :))