Annonse
Videoen av Rødt-leder Bjørnar Moxnes som stapper dyre solbriller i lommen på en flyplass-butikk, vekker vonde minner. Jeg datet en tyv. I butikken leste han koden på kredittkortet bak ryggen min og stjal 20 000 kroner.
Høy og mørk med tøffe solbriller
For mange år siden traff jeg en spennende mann på et datingsted. Vi møttes på Ekeberg på Nordstrand i Oslo og tok en kaffe sammen. Jeg ble fascinert av ham. Han var kjekk, mørkhåret, høy, med tøffe solbriller.
Vi fortsatte å møtes. Han inviterte meg på Oslo-tur med shopping og jeg kjøpte treningstøy i en butikk han anbefalte. Mannen var høflig, snill og omtenksom: Flere morgener ville han at jeg skulle sove videre mens han dro på bakeriet og kjøpte ferske linser, et bakverk jeg likte på den tiden. Det var koselig.
Ville alltid betale
Som småbarnsmor trengte jeg sårt til støtten og oppmerksomheten. Han inviterte på hotellturer og på en tur til Legoland i Danmark med barna. Jeg stusset på pengebruken og at han alltid ville betale, men dvelte ikke over det. Treffene var hyggelige. Han var galant. Vi pratet mye sammen og han sa han aldri hadde vært så nær noen som meg. Det var en tillitserklæring.
Virket hektisk
Samtidig var det noe som skurret. Han virket hektisk og var stadig på flyttefot. Jeg insisterte på å møte familien hans. Lillebroren stusset over at vi var sammen: Det var vel ikke alvorlig? Men de syntes det var hyggelig å treffe meg og håpet å se meg igjen. Jeg slo det fra meg.
Fikk sjokk da jeg sjekket bankkontoen
Jeg hadde vært sliten, travelt opptatt med jobb og ikke sjekket bankkontoen på en stund. Da jeg gikk inn på nett og sjekket kontoen, så jeg at flere store beløp var tatt ut fra minibank på mitt bosted. Jeg kjente ikke igjen noen av beløpene. Jeg forsto at det var ham. Jeg frøs til is.
Jeg ringte banken. En omsorgsfull kvinnelig medarbeider sa at de så så mange triste saker; barn som stjal fra foreldre og omvendt. De kunne ikke gjøre noe, men jeg kunne anmelde tyveriet.
Fortalte om tyveriet
Uten å beskylde mannen for noe, nevnte jeg at 20 000 var stjålet fra meg og at det var forferdelig. Jeg måtte anmelde det. Han var enig i at det var ille og forsto at jeg ville anmelde saken. Etter dette så jeg ikke min venn på noen dager. Han var arbeidsledig og sa han var opptatt med å søke jobb.
Fant tilståelsen på badet
Jeg fant et langt, håndskrevet brev på badet. Der sto det at det var han som hadde tatt pengene og at han var lei seg. Han var glad i meg og ville fortsette, men forsto om jeg ikke ville det.
Følte meg lurt og sveket
Fortsette? Jeg følte meg så lurt og sveket! Han hadde kynisk lest koden over hodet mitt mens vi handlet, flere ganger tatt kredittkortet uten at jeg så det, gått i minibank og tatt ut penger og lagt kortet tilbake.
Alle gangene han hadde betalt for meg og ungene – spandert – så var det altså med mine penger? Hvem gjør noe sånt? Fy faen. Vi skulle flytte sammen, det torde jeg ikke nå. Jeg hadde følelser for ham, men venner sa, pass deg, hva mer kan han finne på?
Betrodde meg til lillebror
Jeg betrodde meg til min kjærestes lillebror, som på den tiden studerte til å bli lege. Dette var en kjekk kar jeg stolte på. Han ble sint først og spurte hvordan dette kunne ha skjedd. Deretter krevde han kopi av brorens brev – og en mail jeg senere fikk: Der skrev en anonym person at brødrene begge hadde misligholdt økonomien og tatt penger fra andre.
Lillebroren ble rasende over det siste brevet. Han sa det var usant og at det vel var storebror selv som sto bak den anonyme mailen. Den anonyme avsenderen svarte meg at han/hun var skuffet over at jeg hadde videresendt brevet, nå måtte vedkommende leve i skjul. Det var ikke til å forstå seg på.
Krevde pengene tilbake
Jeg kom meg gjennom bruddet og skuffelsen. Men sviket satt i: Jeg ville ha pengene tilbake. Jeg anmeldte tyveriet. Hver måned ringte jeg min eks og forlangte at han betalte tilbake det faste beløpet vi var blitt enige om. Jeg truet hver gang med politi. Han samtykket og jeg fikk utrolig nok pengene igjen.
Fikk uant styrke
Venner har sagt at så sterk hadde de aldri klart å være. Det var noe med følelsen av å ha blitt lurt – jeg måtte få tilbake selvrespekten.
Ble funnet død i Sverige
Noen år gikk og lillebror ringte: Jeg husker ordene han sa til meg: Det er over. Storebroren var funnet død på en landevei i Sverige. Han hadde satt på gassen i bilen og selv valgt å ende livet. Jeg gråt.
Tårene trillet
Dagen etter var 17. mai og tårene trillet mens jeg stekte vafler på arrangementet for barna i veien.
Hadde kemnere etter seg
Jeg hadde håpet det ville ordne seg for mannen. Det gjorde det ikke: Han hadde solgt datautstyr fra jobben på internett, kjøpt møbler han aldri betalte og som ble hentet, blitt kastet ut fra bosteder grunnet manglende innbetaling av husleie, tatt penger fra en ny kjæreste og hadde så mange pengeinnkrevere etter seg at han tilslutt valgte å forsvinne.
Stilte opp i begravelsen
Lillebror ba meg komme i begravelsen – for å ta et siste farvel og legge det bak meg. Utrolig nok, tenker jeg nå, bestilte jeg en krans og stilte opp der med en venn. Mens den nye kjæresten forsvant rett etter bisettelsen, ble jeg invitert på kaffe og snitter med familien etterpå. Det var surrealistisk. Venner spurte meg hva jeg hadde likt best med ham og vi samtykket i at det var humoren.
Moren kommenterte at sønnen var så vakker da han ble funnet. Det var en fattig trøst.
Lillebror utpekt som svindler
Jeg gikk videre og hadde ikke mer kontakt med familien. En tid etterpå leste jeg mitt fagblad, og sperret øynene opp: Det var en sak som omhandlet lillebror, hvor han ble utpekt som svindler! Han hadde ikke fullført legeutdannelsen og hadde likefullt jobbet som «falsk» lege på et sykehus, ble det påstått. Mannen hadde operert pasienter også, uten kompetanse. Skandale! Jeg trodde ikke det var sant: Var det ikke ende på tragedier i denne familien?
«Jeg var glad for å lese at lillebror senere fikk full oppreisning: Han var en dyktig legepraktikant og hadde ikke gjort noe galt, viste det seg.»
Husker de mørke brillene
Jeg har ikke tenkt på storebror, bedrageren, på lang tid. Når jeg nå leser om Moxnes og solbrilletyveriet, så husker jeg han jeg datet og hvor vondt det var å bli lurt. Jeg husker min venns hang til dyre møbler og gjenstander, jeg husker de tøffe, mørke solbrillene og at han en gang han brutt en avtale tok de av for å vise at han torde å se meg i øynene.
Kløktig utført svindel
Episoden jeg ser på videoen i taxfreebutikken kan minne om egenskapene til mannen jeg datet: Kløktig utført tyveri; som kan vitne om at det er noe man har gjort før.
Enorm kontrast
Forskjellen er at Bjørnar Moxnes er en profilert og vellykket politiker med villa, vakker kjæreste og millionlønn. En uheldig mann som bare er dum og driter seg ut.
Min kjæreste var arbeidsledig, hadde stor gjeld, var desperat etter penger og ville imponere med en fasade som ikke fantes.
Hjelp fortjener alle mennesker i krise , enten man er fattig eller rik. Solbrillene Moxnes tok kan forøvrig med fordel gis til en som er mer trengende og ikke blir tilgitt i like stor grad.
Foto: Pixabay